Jeg grugleder meg til å se Jesus!
En kveld for noen år siden da vi hadde små barn overhørte jeg en samtale mellom dem. De snakket om hvordan det vil være når Jesus kommer igjen. Da var det en av dem som sa: Jeg grugleder meg til å se Jesus!
Disiplenes reaksjon på møtet med Jesus etter oppstandelsen er sammensatt. Her er gru og glede på en gang. Frykt, tvil, usikkerhet, det er nærhet og avstand på en gang, men også en undrende gjensynsglede. Er det et spøkelse? Er han virkelig? En som er død og begravet kan jo ikke bli levende igjen!
Og hvis han er virkelig, hva tenker han om meg? Han sa vi alle ville svikte. Han bad oss om å våke og be, men vi sovnet alle. En av oss forrådte ham for penger. Simon Peter snek seg etter på avstand da soldatene hadde tatt Jesus, men vi andre stakk og forsvant i ly av mørket. Vi forrådte, vi fornektet, vi sviktet, alle sammen. Når avskjeden er vond, kan gjensynet være krevende. Det er mye som svirrer i luften av tanker og følelser i møte med den oppstandne. Og det er ikke rart at noen tvilte.
Skaperen har utstyrt oss mennesker med fornuft. Det skal vi være glad for. Fornuften gjør oss i stand til å forholde oss til virkeligheten på en systematisk måte, slik at vi kan forstå den. Skaperverket er forutsigbart og følger visse naturlover. Derfor kan vi studere livet på jorden og også mennesket. Dette gir oss vitenskaper som fysikk, kjemi, biologi, humanistiske fag og mange andre vitenskapsområder. Vår kunnskap om naturlovene gjør at vi kan dyrke mat bygge hus og veier og lege sykdommer og mye, mye annet. Skapelsesfortellingene viser hvordan Gud skapte orden i kaos ved sitt Ord. Han skilte mellom lys og mørke, land og vann, satte skapningene inn i skaperverket der de kunne leve, utvikle seg og formere seg.
Jesu disipler er ikke fantasifigurer og superhelter. De er ekte mennesker med feil og mangler. Bibelens historier er full av mennesker som gjør gale og dumme valg, som snubler og faller, elsker og kjemper og tror. Og nettopp derfor kan vi vanlige mennesker kjenne oss igjen, i Maria Magdalena, Jesu Mor Maria, i Peter, i Tomas, i Simon seloten, i Johannes, disippelen som Jesus elsket. De er mennesker med ulike egenskaper og personligheter. Slik er også vi. Noen er sterke på det kreative, intutive, mens andre er best på rutinen, noen er følelsesmennesker, andre mer rasjonelle, noen er impulsive, mens andre mer kalkulerende. Noen er best på analyse, mens andre er best når de får gjøre noe konkret.
Tomas, som også kalles Tvillingen, var ikke med da de andre disiplene var samlet påskedag. Men han var med disiplene den åttende dagen. La du merke til det i teksten? Dette skjer på den åttende dagen, mens første gangen Jesus viste seg var den første dag, den søndagen vi kaller påskedag. I dag er det første dag i den neste uke, den 8. påskedagen. Helt fra den første tiden er det noe spesielt med den første dag i uken. Hver søndag er en påskedag, en dag for menighetens felles møte med den oppstandne. Også i vår tid hender det jo at mange er borte på påskedagen av forskjellige grunner. Men da går det jo an å komme til kirke den åttende dagen, som vi feirer i dag.
Vi vet ikke hvorfor Tomas ikke var sammen med de andre på påskedagen. Men gav tydeligvis ikke opp med å samles med disippelflokken.
Jeg har sans for Tomas. Du skal ikke tro hva som helst. Et menneske som er død og begravet og som blir levende igjen! Det er jo ikke mulig!
Det er stadig vekk folk som påstår at de har sett det ene og det andre. Hver vår arrangeres den såkalte «Alternativmessen» her i Bergen. Jeg har vært med på kirkens stand, og gått rundt mellom spåmenn og spåkoner, hekser, sjamaner, engletilbedere, spiritister og healere av ymse slag. En bør ha en skepsis mot folk som mener deres åndelige syner og erfaringer skal prege andre menneskers liv.
Tomas, tvillingen, blir også kalt Tomas tvileren. Hvordan er egentlig hans tvil? Ivrige bibellesere har kanskje oppdaget at bare i våre norske bibeloversettelser er det tre nyanser:
Den tradisjonelle bokmålsoversettelsen sier:
Før jeg får se og kjenne vil jeg ikke tro!
Og den siste oversettelsen virker til å vise mer forståelse med Tomas: Før jeg får se og kjenne kan jeg ikke tro
På nynorsk heter det rett og slett:
«Det trur eg ikkje før eg får sjå naglemerket i hendene hans og leggja fingeren i det».
På gresk er det rett og slett ikke mulig å avgjøre betydningen helt nøyaktig.
Men det er forskjell på å si: Jeg vil ikke tro før jeg får se! Og Jeg kan ikke tro før jeg får se!
Det første likner på en ateistisk posisjon: Jeg vil ikke tro noe annet enn det jeg kan erfare med mine sanser!
Det andre likner mer på en agnostiker: Jeg kan ikke vite, og da kan jeg heller ikke tro.
På nynorsk konstaterer Tomas bare: Jeg tror ikke før jeg får se og erfare!
Men Tomas tar det avgjørende skrittet mot troen: Han kommer på gudstjenesten den 8. påskedagen! Selv om han strever med å tro, så tar han et viktig steg i tro. Jesus har jo sagt. Be så skal du få, let så skal du finne! Jesus har lovet å være sammen med oss når vi er samlet i hans navn. Møtet med Tomas viser at han holder løftet sitt. Midt i disippelflokken får Tomas møte den korsfestede og oppstandne, så konkret at tvilen må vike, og han faller på kne og tilber: Min Herre og min Gud!
Vi kaller han ofte tvileren Tomas, men vi kunne gjerne kalle ham bekjenneren Tomas, for det er han som først bekjenner Jesus som Gud. Som den rasjonelle disippel han er, etter møtet med den oppstandne ser han at Jesus ikke bare er et menneske, han er også Gud!
Salig er den som ikke ser, men likevel tror! Er det en blind tro Jesus er på jakt etter? En tro som ikke tar fornuften på alvor? En tro som sluker rått det som blir fortalt om åndelige fenomener?
Nei! Troen fødes i møte med den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus. Og det er noe spesielt med Jesus. Når han underviser. Når han møter mennesker. Hans tegn og under viser en annen myndighet over livskreftene som vi ikke har sett før.
Jesus har mange veier inn til mennesket. Han møter oss der vi er. Jeg kjenner mange som vil si at de har møtt Jesus! Ikke på samme måte som Tomas, men likevel, har møtt Jesus!
Han kommer til oss i sitt hellige Ord.
Den Hellige Ånd skaper liv ved Guds Ord. Hvis du er en tviler som Tomas, som ikke gir opp. Som fortsetter å søke. Som fortsetter å oppsøke gudstjenesten. Så vil Jesus Kristus møte deg på en så direkte måte at du erfarer: Han døde for meg! Han tok mine synder på seg! Jeg som sovnet fra bønnen, var selvopptatt og åndelig døv og blind, jeg som fornektet, som sviktet, han døde for meg! Jesus møter oss også kroppslig i dag. Men hans berøringer er mer tegn enn bevis.
Korsmerket som tegnes på kroppen i dåpen
Vannet som strømmer over hodet i Faderens og Sønnens og Den hellige Ånds navn.
Hånden på hodet med velsignelsen.
Brød og vin i munnen og i magen.
Tomas fikk se og kjenne Jesu sår. Det er ingenting som kan bevege oss til tro som Jesus sår. Derfor vi har den korsfestede tegnet for øynene våre her i Sandvikskirken.
Han som led og døde for deg og meg. Han som kaller meg til tjeneste for den verden som han elsker. Han som kan følge meg i livet, men også i døden, han er det jeg bygger mitt håp på.
Vi har også et annet krusifiks her i Sandvikskirken. Det viser den korsfestede og oppstandne i samme bildet. Og lyset strømmer fra Kristus som en sol. Dette er også en av troens erfaringer med Kristus.
Kjære menighet. Det er 8. påskedag. Jesus Kristus er levende til stede i sin menighet. Og en dag skal vi som ikke har sett få se ham som han er. Jeg grugleder meg til å se Jesus.
I møtet med han som ser alt og kjenner meg ut og inn vil jeg kanskje kjenne stikket i samvittigheten. Men når han ser på meg, rekker de korsmerkede hendene fram og sier: Fred være med deg! Så vil jeg huske at syndene er sonet, og jeg håper jeg har stemme til å si:
Min Herre og min Gud! Deg være ære for kjærligheten som er sterkere enn døden!
Til ære for Faderen og Sønnen og Den hellige ånd, som var og er og blir én sann Gud fra evighet og til evighet!
Teksten er en tidligere holdt preken.
