Publisert

Treet og fruktene og tungen Matt 12:33-37


Ca leselengde:
9 min

22. søndag i treenighetstiden
Tekstrekke 1
 
Lesetekster: Fork 4,17-5,6
 Jak 3,7-12
Prekentekst: Matt 12,33-37
Fortellingstekst: Luk 10,25-37
Poetisk tekst: Salme 1,1-3b.6

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Matteus, på side 1101 i min Bibel:

Jesus sa: «Ta et tre: Enten er det godt, og da er også frukten god, eller det er dårlig, og da er også frukten dårlig. Treet kjennes på frukten. Ormeyngel! Hvordan kan dere si noe godt, dere som er onde? For det hjertet er fullt av, det sier munnen. Et godt menneske henter fram godt av sitt gode forråd, et ondt menneske henter fram ondt av sitt onde forråd. Jeg sier dere: Hvert unyttig ord som menneskene sier, skal de svare for på dommens dag. For etter ordene dine skal du kjennes rettferdig, og etter ordene dine skal du dømmes skyldig.» Matt 12:33-37

Hellige Far, hellige oss i sannheten! Ditt ord er sannhet. Amen.

I dag har vi en evangelietekst som må leses i sin sammenheng. Jesus sier disse ordene til en spesiell gruppe, som har tillatt seg noe helt spesielt: Fariseerne hadde anklaget Jesus, verdens eneste Frelser, for å hente sine krefter fra Satan! Det var en helt vanvittig påstand, en baktalelse som kunne få dramatiske konsekvenser for dem som hadde fariseerne som lærere og autoriteter.

Jesus hadde myndighet til å gi fariseerne et guddommelig svar. Jesus er sann Gud og ser inn i alle menneskers hjerter, og skal en dag felle en rettferdig dom. Vi merker bulderet fra den kommende dom når Jesus sier: «Ormeyngel! Hvordan kan dere si noe godt, dere som er onde?»

På dommens dag skal det bare være to flokker, det merker vi også i dagens prekentekst: de onde og de gode. Bare to flokker. Jeg for min del begriper ikke hvordan Jesus får det til, men så er ikke jeg Gud heller.

Jeg ser så mange flokker og grupper og avskygninger. Men når Jesus samler oss rundt sin trone på dommens dag, har han delt oss i to grupper. Med en så fatal påstand om Jesus som fariseerne kom med, så er dommen allerede klar. Todelingen er allerede begynt. Men det var ennå tid til å vende om, også for fariseerne. Vi lever ennå i omvendelsens tidsalder.

Jeg tviler på om noen i denne menigheten påstår at Jesus henter sine krefter fra Satan. Derfor skal jeg ikke prøve å få disse domsordene til å passe på dere og på oss. Men Jesus kom ikke bare med domsord over fariseerne. Han la frem premissene for dommen, slik at vi alle kan vite hva vi skal dømmes etter, og slik at vi i tide kan settes på sporet frem til den endelige frikjennelse og frelse på dommens dag.

Ordet er hellig!

«Eit ord er eit under!» skrev forfatteren Tor Jonsson. Det å ha et språk er en stor gave. Jeg har fått ord som jeg kan forstå når andre taler til meg, og jeg har ord jeg kan bruke når jeg vil si noe til andre. Jesus løfter frem ordene i denne teksten, og gir dem avgjørende verdi!

Vi trenger å fremsnakke ordene i en tid hvor vi bombarderes av tomme ord. Det har vært en tid i kirken hvor ordene har blitt baksnakket. Jeg tenker på to slagord som kan punktere ordets og ordenes betydning.

  • Et vittig hode fant på slagordet: «Kirken bedriver ord!» Det er jo en morsom vri på budet om ikke å drive hor, men det er et slagord med bitende ironi, et slagord som slår, og som kan slå i hjel i stedet for å frelse.
  • Et annet slagord, som visstnok skal være fra Frans av Assisi, lyder slik: «Forkynn evangeliet, – om nødvendig med ord!» Det er også et fiffig slagord, og kan fungere godt når ordene ikke når frem. Men når slagordet slenges ut i blinde, så rammer det blindt også, og det rammer respekten for ORDET.

Vi tilhører en ORDETS kirke. Det skal vi være stolte av. Vi skal løfte ORDET opp av havet av tomme ord.

  • Gud skapte lyset og verden og mennesket med et ord.
  • Med få ord satte Gud de første menneskene inn i tjenesten i hans skaperverk.
  • Johannes åpner sitt evangelium med en fanfare om Jesus:

I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham, uten ham er ikke noe blitt til … Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, en herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet. Joh 1:1-3, 14

Vi skal være stolte av å være det skapende ORDETS kirke. Vi skal fremsnakke ORDET, og la det guddommelige skaperordet prege våre ord, så alle kan merke sannheten i bibelordet:

Ordet er deg nær, i din munn og i ditt hjerte. Dette er troens ord, det som vi forkynner. Rom 10:8 

Ord som er tomme, ord som ikke er virksomme, det er unyttige ord: «Mine barn, la oss elske, ikke med tomme ord, men i gjerning og sannhet.» (1 Joh 3:18)

Ord er en Guds gave. Vi må bruke ordene med respekt for han som gav oss ordene og språket som gave. Da ordene kom fra Gud var de tunge av evangelium. Vi må ikke tømme ordene for evangelium. Ordene skal være tunge av evangelium, så mennesker kan bli frelst av ordene våre.

Når vi først begynner å åpne ord om ORDET og ordene, så merker vi at ordene har avgjørende betydning fra Bibelens første vers til de siste:

I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden … Da sa Gud: "Det skal bli lys!" Og det ble lys. 1 Mos 1:1-3 

Om noen trekker noe fra ordene i denne profetiske boken, da skal Gud ta fra ham hans del i livets tre og i den hellige byen, som det er skrevet om i denne boken. Åp 22:19

Vi som forkynner Ordet, trenger også formaninger til å bruke alle muligheter som Ordet har:

  • Paulus formaner sin unge medarbeider Timoteus: «Forkynn Ordet, stå klar i tide og utide, vis til rette, tal til tukt og tal til trøst, med all tålmodighet og iherdig undervisning!» (2 Tim 4:2)
  • Paulus hadde også en medarbeider som het Titus. Til ham skrev Paulus om menighetsledernes ansvar for menigheten: Titus skal minne menigheten om at de «ikke må snakke stygt om andre eller yppe til strid, men være forsonlige og vise ydmykhet mot alle mennesker. Dette er et troverdig ord, og jeg vil at du skal innprente det, så de som er kommet til tro på Gud, blir ivrige etter å gjøre gode gjerninger. Alt dette er godt og gagnlig for menneskene.» (Tit 3:1-2, 8)

Her er enda en bukett om ord om ordene våre:

Legg av (kle av dere) løgnen og snakk sant til hverandre! For vi er hverandres lemmer. Ef 4:25

La alt dere sier, være vennlig, og la det ha salt og kraft, så dere vet hvordan dere skal svare hver enkelt. Kol 4:6

Rå ord, tåpelig tale og grovt snakk er upassende. Si heller takk til Gud! Ef 5:4 

La et ja være ja og et nei være nei! Alt som er mer enn det, er av det onde. Matt 5:37

Framfor alt må dere ikke sverge, mine søsken, verken ved himmelen eller ved jorden eller ved noe annet. La et ja være ja og et nei være nei, så ikke dommen skal ramme dere! Jak 5:12 

De små ordene har også verdi

Jesus uttaler dom over unyttige ord. Men vi må ikke være for raske til å fordømme de små ordene eller de lekne ordene. Å pludre med et barn er å bruke hjertespråk. Rim og regler er ord med smil i, selv om de er helt meningsløse. De små ordene er med på å åpne døren til de store ordene for barnet.

Noen har evne til å trøste fra en kilde med små, gode, varme ord, en strøm av trøstende ord. Det er en stor gave!

Et praktisk område for korsfestelse!

Det foregår en kamp rundt oss med ordene som våpen. Retorikk og talekunst er evnen til å finne ord som frembringer de ønskede følelsene hos leserne og tilhørerne. Det er mange manipulerende ord i den norske offentlighet.

Også inne i oss er det en kamp om ordene. Vi hørte fra Jakobs brev om tungen som ingen kan temme.

Med den lovpriser vi vår Herre og Far, og med den forbanner vi menneskene som er skapt i Guds bilde. Fra samme munn kommer lovprisning og forbannelse. Jak 3:9-10

Det høres ut som vi er maktesløse overfor tungen og ordene som slippes ut av oss. Men legg merke til Jakobs utfordring, tross det som synes umulig å temme: «Slik må det ikke være, mine søsken!» Inn i vår utilstrekkelighet lyder disse ordene: «Slik må det ikke være, mine søsken!»

Hemmeligheten og muligheten ligger nettopp i at vi er Jakobs søsken og Guds barn! (Jak 3:7-10) Det har skjedd noe med Guds barn, en ny fødsel! Og det nye mennesket har en ny tunge, som kan det som den gamle tungen ikke kan.

I arbeidet med å forme gjenfødte kristne som helstøpte personligheter, bruker Paulus ord om å korsfeste det gamle menneske og gi det nye mennesket råderett over tungen. Og han skriver om å kle av seg det gamle menneske og iføre oss Kongens klær. Hør hva han skriver til kolosserne.

Men legg nå av alt dette: sinne, hissighet, ondskap, spott og rått snakk. Og lyv ikke for hverandre! For dere har kledd av dere det gamle mennesket og dets gjerninger og iført dere det nye, det som blir fornyet etter sin skapers bilde og lærer ham å kjenne. Kol 3:8-10 

Ordene våre er et praktisk livsområde hvor vi kan korsfeste det gamle menneske. Vi kan nagle de drepende ordene til korset, så de ikke slipper ut gjennom munnen. Og så har vi fått en rikdom av gode ord fra Jesus, evangeliets ord, som kan slippe ut i stedet.

La ikke et eneste råttent ord komme over leppene. Si bare det som er godt, og som bygger opp der det trengs, så det kan bli til velsignelse for dem som hører på. Ef 4:29

Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd, som var og er og blir én sann Gud, fra evighet og til evighet! Amen.


Prekenen er hentet fra Harald Kaasa Hammers nettsted tekstboken.no.


 

Relatert



Støtt foross.no
Ca leselengde
9 min
Ressurstype

  Søndagens tekst

Emner

  Dommen

  Kristen tanke

Skrifthenvisning

  Matteus evangelium  12: 33-37

Forfatter
forfatter_fotoSkrevet av: Harald Kaasa Hammer.
  Harald Kaasa Hammer er pensjonert prest i Den norske kirke. Han var sekretær under arbeidet med Tekstboken 2011. Han har skrevet flere bøker og har gitt ut oversettelser av Den norske kirkes bekjennelsesskrifter. Han driver nettstedet www.tekstboken.no med mange ressurser til tekstene i kirkeåret.
   Ressurser av Harald Kaasa Hammer
Vil du støtte foross.no?

  Du kan gi via kredittkort

  Du kan benytte Støtt foross via Vipps! med Vipps-nummer: 70979

  Mer info og andre alternativ finnes på siden STØTT OSS.