Bibelen sier mye om onde åndsmakter. Satan er sterk, og han har mange altfor lydige tjenere. Men Jesus er sterkere enn Satan. Der han er dørvakt for huset, for livet, der slipper ikke Satan til.
Satan kan angripe og plage kristne. Men han kan ikke okkupere, besette eller overta makten over et Guds barn.
14 Han drev ut en ond ånd, og den var stum. Men det skjedde da den onde ånd var faret ut, da talte den stumme. Og folket undret seg.
Evangeliene forteller om en lang rekke mennesker som var besatt av onde eller «urene» ånder. Disse kunne gi seg ulike utslag; noen var stumme eller passiviserende, andre var høyrøstede og med selvskading. I mange tilfelle førte besettelsene til kroppslig sykdom, ofte hindret de folk i å leve et normalt sosialt liv.
Jesus hjalp ofte de besatte. Han "truet" åndene, han forhandlet ikke med dem. Men myndighet befalte han dem å forlate den besatte. I dette tilfelle hører vi lite om omstendighetene. Men forandringen la alle merke til: Den besatte som før var stum, han talte.
15 Men noen av dem sa: Det er ved Be’elsebul, de onde ånders fyrste, han driver de onde ånder ut.
Folkets reaksjoner kan være interessante. Her var det ingen som nektet for at Jesus hadde befridd mannen. Alle så forandringen. Men onde tunger ga det en forferdelig forklaring: Jesus er selv Satans agent. Han driver svart magi.
16 Andre igjen fristet ham og krevde et tegn fra himmelen av ham.
En annen reaksjon på Jesu gode verk kom fra folkets nysgjerrighet og ønske om sensasjoner. De ante at her kunne det skje mye spennende, og "krevde" et tegn av Jesus.
Deres oppmerksomhet dreide seg ikke om den besatte mannens situasjon. De var heller ikke opptatt av Jesu godhet eller frelsesgjerninger. De var sultne på spenning og sensasjoner. Også Herodes ønsket en gang å se et tegn fra Jesus, Luk 23,7-8.
17 Men han visste hva de tenkte, og sa til dem: Hvert rike som kommer i strid med seg selv, blir lagt øde, og hus faller på hus.
Jesus skjærer tvers gjennom alle spekulasjoner. Han tar opp det viktige spørsmålet om hvem det er Jesus representerer.
For at alle skal forstå hvor urimelig anklagen om mot Jesus er, bruker Jesus et enkelt bilde. Et land eller rike som bruker all sin energi på borgerkrig har et stort problem. De har ingen slagkraft utad, og er selv ytterst sårbare for angrep.
18 Men om nå Satan er kommet i strid med seg selv, hvordan kan da hans rike bli stående? Dere sier jo at det er ved Be’elsebul jeg driver de onde ånder ut!
Be’elsebul er et annet navn for Satan. Bibelen omtaler hans rike som stort, sammensatt og vel organisert.
Efes 6,12 forklarer litt om hva og hvem vår motstander er: "For vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet."
19 Men er det ved Be’elsebul jeg driver de onde ånder ut, ved hvem er det da deres egne sønner driver dem ut? Derfor skal de være deres dommere!
Apg 19,13 nevner noen "jødiske åndemanere" som også prøvde å drive ut onde ånder. Andre antikke kilder skriver om andre eksorsister.
Jesu argument er slik: Dere anklager meg for å være Satans agent. Men jeg er jo ikke på parti med dere. Og når noen på deres parti driver med åndsutdrivelser, da rakner regnestykket deres.
20 Men er det ved Guds finger jeg driver de onde ånder ut, da er jo Guds rike kommet til dere.
Jesus trekker slutningen: Når jeg gjør godt mot besatte mennesker, da er jeg altså Guds representant.
Og når Gud slipper til med slike gaver, da er jo selve Guds rike kommet til dere. Jesus ønsker at de og vi innser konsekvensene av Jesu mektige gjerninger.
Mange vil gjerne ha enkeltgaver som Gud måtte gi. Men hva med giveren? Det var ti spedalske som ble helbredet, men bare én vendte tilbake for å takke Gud, Luk 17,17. Det var ti som fikk helse, men bare én fikk frelse.
21 Når den sterke med våpen vokter sin egen gård, får hans eiendom være i fred.
Jesus går over til et annet bilde, denne gang om en klok huseier. Huset hans er truet av ranere. Huseieren sørger for god beredskap. Han ansetter vaktfolk. De skal holde ranerne på avstand.
22 Men når en som er sterkere enn han, kommer over ham og overvinner ham, da tar han fra ham hans våpen, som han hadde satt sin lit til, og hans bytte deler han ut.
Problemet melder seg hvis dørvaktene og vaktmannskapene ikke er sterke nok eller mange nok i forhold til ranerne. Eller kanskje ranerne har bedre våpen enn vaktfolkene?
I så fall kan konsekvensene bli katastrofale, både for vaktmennene, huseieren og verdiene hans. Motsatt kan vi trekke denne slutningen: Der Jesus er dørvakt, der slipper Satan ikke inn. Skulle han det, måtte han først beseire Jesus.
På korset kom det store generaloppgjøret mellom Jesus og Satan. Satan er for alltid taperen. Satan er sterkere enn meg, men han er svakere enn Jesus. Med Jesus som dørvokter er huset mitt trygt.
23 Den som ikke er med meg, han er imot meg. Og den som ikke samler med meg, han sprer.
Jesu poeng er at ethvert menneske står i en voldsom kamp. Satan selv har sine onde agenter ute på oppdrag.
Hver av oss tvinges til et valg. Enhver må velge side. Nøytralitet er ikke mulig. I møte med Jesus deles verden i to flokker.
Det er godt med sympati for vår kristne kulturarv. Det er bra at folk har respekt for kirke, prest og Bibel. Men det er et langt sprang fra en viss positiv sympati for Gud til det å gi sitt liv til Jesus. "Kristus har mange tilhengere, men få etterfølgere", heter det i et gammelt utsagn som bl.a. Johan Arndt ofte betonte.
