Publisert

Vær beredt når Herren kommer Luk 12:35-40


Ca leselengde:
13 min

6. søndag i åpenbaringstiden
Tekstrekke 2
 
Lesetekster: Salme 119,80-83
 Kol 1,24-29
Prekentekst: Luk 12,35-40
Fortellingstekst: Mark 4,35-41
Poetisk tekst: Salme 42,2-4.6

Det følgende er en 2. søndag i advent-tale, fra da teksten var prekentekst for denne søndagen. 

Før jeg sier noe annet, vil jeg rekke frem dagens tekster til deg som lengter etter den dagen Jesus kommer igjen. Her i dette rommet, og i nabolaget, er noen som har en inderlig lengsel etter Jesu gjenkomst.

Noen har en som de lengter så vanvittig etter å se igjen. Noen kjenner at livet deres rakner, og lengter til den dag da Jesus skal hente opp alle maskene. Noen kjenner at kroppen ikke lystrer lenger, og vet at det snart ikke er mer å lappe på. Noen opplever mistro og forakt på alle kanter, og er blitt redde for å ta telefonen. Noen blir ydmyket hver dag av et maktmenneske. Du kjenner at livskraften din lekker ut av deg, og du begynner å forakte deg selv, du også.

Jesus har deg i tankene. En dag skal han komme igjen og sette livet ditt tilbake på hengslene. En dag skal han komme med rettferdighet og fred, og sette alt i stand. Jeg vil så gjerne rekke dette evangeliet frem til deg som har fått vekket din lengsel med tekstene vi har hørt, og sangene vi har sunget. Det er mer i vente!

De fleste av oss merker vel særlig nå når det er advent, at det blir så stor avstand mellom juleforberedelsene og Dagsrevyen. Det er som to verdener. Én verden med lys og dufter og gode tanker, - og en annen verden med sult og krig og katastrofer.

Tekstene for denne dagen kan romme begge deler! Det er fordi det er Guds ord, og han er den eneste som kan ha "den hele vide verden i sin hånd" - på en gang!

Tekstlesning

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 12. kapittel, fra vers 35:

Spenn beltet om livet og hold lampene tent, lik tjenere som venter sin herre hjem fra gjestebud og står klar til å lukke opp for ham så snart han kommer og banker på. Lykkelige er de tjenere som herren finner våkne når han kommer! Sannelig, jeg sier dere: Han skal spenne beltet om livet, la dem gå til bords og selv gå fram og tjene dem. Ja, lykkelige er de som han finner beredt, selv om han først kommer i andre eller tredje nattevakt. Men det skal dere vite: Dersom husbonden visste når tyven kom, ville han ikke la ham bryte inn i huset sitt. Vær også dere beredt! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke venter det. Luk 12:35-40

Hellige Far, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet. Amen.

"Spenn beltet om livet og hold lampene tent, lik tjenere som venter sin herre hjem fra gjestebud og står klar til å lukke opp for ham så snart han kommer og banker på."

Kan du ikke se det for deg? Husbonden som kommer opp den siste bakken til gården, sliten etter en lang kveld. Når han kommer opp den siste kneika, brenner det lys i alle vinduer. Han stanser litt, retter ryggen, og smiler: "Jeg er ventet!". Straks han dunker stokken i døra, spretter den opp, og der står stolte og smilende tjenere klare til å løfte av ham frakken. De løsner støvlene av ham og henter tøflene fra peishylla. Det er helt eventyrlig.

Men vi trenger ikke gå til eventyrene. Tenk når vi tar imot gjester til jul, med fakkelbokser på gjerdestolpene, varm gløgg i entreen, og lysene nytent på spisebordet. Alt sammen stråler mot gjestene våre: "Velkommen skal du være!"

Det er mange måter å vente ham på

Vi vet ikke hvordan det blir når Jesus kommer igjen. Men Jesus vet det! Og det er han som forteller oss hvordan det kan være: At vi står og tripper innenfor døren, og vi har smilene klare til å stråle mot ham: "Velkommen skal du være!"

Det er ingen tvil om at dette er den aller beste måten å møte ham på. Vi er lykkelige, - og Jesus blir så glad at han sprenger alle rollemønster mellom herre og tjenere. Han ber oss gå til bords, og så binder herren forkle på seg, og varter oss opp. - Det er ikke første gangen. Vi kjenner ham igjen fra skjærtorsdag, da han vasket disiplenes føtter.

Jesus kjenner sine disipler, og han kjenner hver av oss. Vi mennesker kan være svært utålmodige.

Det kan drøye før verden er klar til å ta imot ham. Evangeliet skal først forkynnes til vitnesbyrd for alle folkeslag, - først da skal enden komme. (Matt 24:14) I mellomtiden er det lett å bli sløve. I hvert fall hvis vi ikke er med det som bestemmer når enden skal komme. Hvis misjon er noe som er langt borte fra oss, er det lett å bli sløve, - i hvert fall hvis vi har det rimelig bra med oss selv, og klarer å skyve Dagsrevybildene bort fra tankene.

Vi er så forskjellige, og hver av oss er så sammensatt inne i oss, og vi er så forskjellige fra dag til dag. Derfor møter Jesus oss med alle midler, - for han er levende opptatt av at vi skal berges igjennom. Derfor veksler han mellom appell, oppmuntring og advarsel:

  • Spenn beltet om livet, -
  • Jesus skal glede seg over dere, -
  • han kommer i den time dere ikke venter det, som en tyv om natten.

Vi foreldre kjenner oss vel igjen. Vi kom med våre formaninger når barna skulle være alene hjemme, både apeller, oppmuntringer og advarsler:

  • Dere må ikke leke med fyrstikker. Det er forferdelig farlig.
  • Dere er så flinke, og vi er ordentlig stolte av dere.
  • Vi kan komme hjem når som helst!

Tekstene vi har lest, har inderlige løfter og formaninger: "Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst." "Vi er ikke av dem som trekker seg tilbake og går fortapt; vi er av dem som tror og berger vår sjel."

Det er alternativene: å gå fortapt, eller å berge sin sjel. Så dramatisk tegner Bibelen vår situasjon. Og beskrivelsen står i stil med verdensituasjonen. Dette er ord som hele verden og hvert enkelt menneske kan høre, og nikke til. Dette er ord som verdens sultende ønsker at verdens mette mennesker skal få høre fra sin Gud!

Dommens dag – uffda!?

Når vi leser og hører og samtaler om Jesu gjenkomst og dommens dag, er det lett å miste perspektivet. Noen hungrer etter å høre mer om Herrens dag. Andre sier: Tja, er det så viktig å snakke om? Vi har så mer enn nok med dagen i dag, om vi ikke skulle tenke på dommens dag også. Og noen sier: Uffda, er det sånne tekster midt i adventstiden?

Alt med dommens dag blir så truende for mange. Ja vel, hva så? Vi har evangeliet midt i blant oss, og evangeliet er at Jesus kan forandre vår skjebne, så dommens dag ikke blir truende lenger. Hvis du gruer deg til dommens dag, må du se å få tatt til deg evangeliet! Det er det beste du kan gjøre i adventstiden.

Kjærlighetens mål med oss er at vi skal ha frimodighet på dommens dag. 1 Joh 4:17

Denne dagen er en spesiell "freds- og menneskerettighetsdag" i Den norske kirke.

  • Det er nok mat i verden. Likevel vil minst 2/5 av verdens befolkning legge seg sultne i kveld! De kan glede seg til dommens dag! For dom betyr rett fordeling!
  • Mange millioner lever i krig og undertrykkelse, og hungrer og tørster etter rettferdighet. De kan glede seg til dommens dag. For dommens dag betyr rettferdighet.
  • Mange i blant oss får daglig menneskeverdet sitt knust av andre mennesker. Jeg håper det er mange av dere i Teie kirke i dag. Dere kan glede dere til dommens dag. Da skal Jesus reise deg opp! Jesus sa: "For dette er min Fars vilje, at den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag." (Joh 6:40)

Når vi kjenner ubehag hver gang dommens dag blir nevnt, bør det ringe en klokke, - ja, det bør ule en alarm. Her fyller vi våre matkammer til jul, og så synes vi at det er utrivelig med dommens dag! Det bør ule en alarm, fordi vi er i utakt med milliarder av verdens befolkning, som ser dommens dag som det store evangelium: En dag skal det endelig vise seg at Gud ikke ser rolig på all urettferdighet og undertrykkelse!

Går det an å glede seg til Jesus kommer igjen?

Det første som må til er å møte Jesus på det som var viktigst for ham: at vi må bli frelst. Han kom for å gjøre opp vår fortid, for å nagle våre synder opp på korset, og gi oss et nytt hjerte. Dette vedlikeholder vi ved hver dag å friske opp vårt forhold til ham. Jeg må vite hvor mine synder er: har jeg dem på min samvittighet, eller er de festet til korset?

Hvis jeg vet at mine synder er festet til korset, da kan jeg ta imot Jesus med glede og si: "Velkommen skal du være! Når som helst du måtte finne på å komme! Velkommen skal du være!"

Det andre er at jeg må la ham smitte meg med det han er mest opptatt av: Å bringe frelse og rettferdighet til alle mennesker og til jordens ender.

Kan vi møte dommens dag med frimodighet?

Men går det an å glede seg til den dagen Jesus skal reise opp alle undertrykte? Går det an for oss som vasser i den maten som skulle vært fordelt til verdens 3/5 sultende mennesker?

Rudjard Kipling snakket om "Den hvite manns byrde". Går det an for oss som har gjort oss rike på kolonitiden, å møte Herrens dag med glede? For noen av oss har dette vært et ulidelig problem. Og noen vet at dette problemet er skjøvet ned i kjelleren. Men det ligger der som en stadig uro.

Jeg tilhører en generasjon som ville ta verdens urett på alvor: 68-generasjonen. Vi prøvde å se verdens urett i øynene, - og mistet motet. I dag gotter mediene seg over sekstiåtternes barrikadestormere som har funnet seg perfekt til rette med hus og bil og hytte og sydenturer. Det ble for mye å se hele verdens urett i øynene.

I Bibelen finner vi overraskende ofte de enkle ordene at vi skal gjøre det gode.

Den som elsker livet og vil oppleve dager med lykke, han må holde sin tunge fra det onde og sine lepper fra svikefull tale, han må vende seg fra det onde og gjøre det gode, søke fred og jage etter den. 1 Pet 3:10-11

Jeg ser en mulig vei til å gjøre det gode, - i to etapper.

Det grunnleggende for alle nordmenn må være å leve så ansvarlig som mulig. Å strebe etter en rimelig livsstil i det daglige med omtanke for våre medmennesker, og å tenke internasjonalt så langt vi makter.

Den neste etappen er å erkjenne at bare Gud kan orke å se verdens urett i øynene, og at vi må koble oss inn på hans planer for å løse mennesker ut av uretten. Det kan gjøres helt praktisk ved å innvie sitt liv til ham ved å gi tiende av vår inntekt til nødhjelp, misjon og menighet. Å gi tiende betyr ikke å betale seg fra ansvaret, og å sløse med de 90 % som gjenstår. Å gi tiende betyr å forankre sitt liv i Gud, i hans skaperplan og frelsesplan.

Forventning

Det ligger forventning over adventstiden. Hele samfunnet forbereder seg til jul, og videre frem til årtusenskiftet. Vi feirer noe som skjedde for to tusen år siden. Midt i alt dette prøver vi igjen og igjen å stanse opp og spørre: Hva betyr det for oss i dag, det som skjedde for to tusen år siden? Hva betyr tusen år med kristendom i vårt samfunn? Hva har Jesus gjort med mitt liv? Er jeg en annen enn jeg ville vært uten Jesus? Jeg spør ikke om jeg er bedre enn andre. Men jeg spør: Er jeg en annen enn jeg ville vært uten Jesus? - Ja. Jeg tror det!

Da Jesus kom første gang, kom han til et folk som gledet seg vanvittig til at han skulle komme. De lengtet mot den dag da profetiene skulle oppfylles, at Gud skulle sende en forløser til sitt folk. Jødeland var okkupert. Romerne ydmyket folket og enkeltmennesker, slik okkupanter alltid gjør. Folket ventet på sin frelser.

Så kom frelseren deres. Gud sendte sin egen Sønn, til og med. Og hva skjedde? "Han kom til sitt eget, men hans egne tok ikke imot ham." – Det er heldigvis ikke hele historien. "Alle som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn - de som tror på hans navn." (Joh 1:11-12)

Jeg håper inderlig for hver og en av oss, at Jesu gjenkomst ikke må være et fremmedelement i julestria. – at det ikke må skje enda en gang at "han kom til sitt eget, men hans egne tok ikke i mot ham!" Jeg håper inderlig at vi ikke tenker: Han kan vel drøye til vi er ferdige med julefeiringen, og alle arrangementene ved totusenårsjubileet.

Tekstene i dag handler om at Jesus skal komme en gang til. Tenk om han kom akkurat her og nå, som svar på salmeseddelen vår i dag. Tenk om han tok våre ord på alvor, da vi sang om "et glimt av paradisets kyst" (777), og at vi ba "Må alle dele håpet!" (02).

Tenk om han tok oss på alvor når vi sang: "Vi hilser din gjenkomst!" (258) og "Alt som venter fylles nå av lengsel, før Guds time endelig er her!" (144).

Tenk om han regner med at vi gjør oss klare til å ta imot ham når vi skal synge "Rydd vei for Herrens komme" (12), og tenk om han svarer på bønnen vår helt til slutt: "Mitt hjertes dør, jeg åpner deg. O Jesus, kom hit inn til meg!" (5)

Amen. Kom, Herre Jesus! Åp 22:20

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var, er og blir én sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.


Prekenen er hentet fra Harald Kaasa Hammers nettsted tekstboken.no.


 

Relatert



Støtt foross.no
Ca leselengde
13 min
Ressurstype

  Søndagens tekst

Emne

  Dommen

Skrifthenvisning

  Lukas´ evangelium  12: 35-40

Kirkeåret

  Alle ressurser for kirkeåret

  Kirkeåret ressurs - alle dager

  Kalendervisning


6. søndag i åpenbaringstiden i:

  Kirkeåret ressurs

  Kalender for 2017/18


Ressurser for 6. søndag i åpenbaringstiden

  Søndagsteksten Mark 13:21-27

  Når Menneskesønnen kommer

Forfatter
forfatter_fotoSkrevet av: Harald Kaasa Hammer.
  Harald Kaasa Hammer er pensjonert prest i Den norske kirke. Han var sekretær under arbeidet med Tekstboken 2011. Han har skrevet flere bøker og har gitt ut oversettelser av Den norske kirkes bekjennelsesskrifter. Han driver nettstedet www.tekstboken.no med mange ressurser til tekstene i kirkeåret.
   Ressurser av Harald Kaasa Hammer
Vil du støtte foross.no?

  Du kan gi via kredittkort

  Du kan benytte Støtt foross via Vipps! med Vipps-nummer: 70979

  Mer info og andre alternativ finnes på siden STØTT OSS.