Denne prekenteksten har vært nesten fraværende helt siden tekstrekke-reformen i 1978. Det var godt at den i 2011 kom tilbake. Johannes forteller om det første møtet («før-kallelses-møtet») mellom Jesus og fem-seks disipler. (Selve kallelsene er beskrevet i Matt 4:18-22, 9:9, Mark 1:16-20, 2:12-14, Luk 5:1-11 og 27-28). Johannes skildrer både kamerat-evangelisering og bror-til-bror-evangelisering. Et gjennomgangstema er oppfordringen til å komme og se ved selvsyn. Teksten begynner hos Døperen Johannes dagen etter at Døperen hadde kalt Jesus «Guds lam, som bærer bort verdens synd» (v 29), sitat:
35 Dagen etter sto Johannes der igjen, og to av disiplene hans. 36 Da han fikk se Jesus, som kom gående, sa han: Se der Guds lam! 37 De to disiplene hørte det han sa, og de fulgte etter Jesus.
Den ene av de to døperdisiplene i v 35, identifiseres i v 40: Peters yngre bror, Andreas. Kameraten hans var nok Johannes selv, den smålåtne disippelen som skrev Johannesevangeliet. I v 35 tror jeg vi må se for oss to unge tenåringsgutter. På veien hjem fra levering av fisk til storkunder i Jerusalem (sml Johs 18:16) hadde de tid til å stanse hos Døperen.
Døperen karakteriserer Jesus som «Guds lam». Det henspilte på fire tekster i GT:
(a) sauen Abraham ofret i stedenfor Isak (1. Mos 22:13f),
(b) påskelammet Israel ofret i Egypt (2. Mos 12:3),
(c) syndebukken som bar bort Israels synder på Forsoningsdagen (3. Mos 16:8ff), og;
(d) Herrens tjener som uten protest ble ført bort som et lam til slakting (Jes 53:7).
Når Døperen nå pekte nok en gang på Jesus og ba disiplene sine om å «se» ham, har de to åpenbart forstått det som en oppfordring til disippel-overgang. Og slik foregikk så den sky og beskjedne disippel-overgangen:
38 Jesus vendte seg og så at de fulgte etter ham. Han sier til dem: Hva søker dere? De sa til ham: Rabbi – det betyr Mester – hvor bor du? 39 Han sier til dem: Kom og se! De kom da og så hvor han bodde. Og de ble hos ham den dagen. Det var omkring den tiende timen.
Jesus sier: «Kom og se!» Det betyr antagelig: Kom og prøv selv om dere vil bli mine disipler (sml Joh 7:17).
Neste avsnitt handler om to eldre brødre:
40 Andreas, Simon Peters bror, var en av de to som hørte det Johannes sa, og som fulgte etter Jesus. 41 Han finner først sin egen bror Simon og sier til ham: Vi har funnet Messias, det betyr Kristus. 42 Og han førte ham til Jesus. Jesus så på ham og sa: Du er Simon, Johannes’ sønn. Du skal kalles Kefas, det betyr Peter.
I disse tre versene tror jeg Johannes skildrer kameraten sin, Andreas, samtidig som han beskjedent unnlater å nevne at han også selv gjorde det samme og gikk til sin eldre bror Jakob. Hvis dette er riktig, har vi her to eksempler på bror-til-bror-evangelisering. Peter trengte forøvrig nok en episode før han kapitulerte og ble helhjertet disippel (se Luk 5:1ff). Neste avsnitt introduserer Filip:
43 Dagen etter ville han dra til Galilea. Han finner Filip, og Jesus sier til ham: Følg meg! 44 Filip var fra Betsaida, fra Andreas’ og Peters by.
I v 43 kan pronomenet «han» bety enten Andreas eller Jesus selv. Hvis det betyr Andreas, har vi her et eksempel på kamerat-evangelisering. «Følg meg» er et disippel-kall. Så kommer vi til sjettemann, Natanael:
45 Filip finner Natanael og sier til ham: Ham som Moses har skrevet om i loven, og som profetene har skrevet om, ham har vi funnet: Jesus, Josefs sønn, fra Nasaret.
Natanael er trolig disippelen Bartolomeus (Matt 10:3 etc). Filip bruker teologisk vektige GT-profetier i vitnesbyrdet sitt. «Han som Moses skrev om i Loven/Thoraen» sikter til 5. Mos 18:15. Deretter identifiserer Filip Jesus med farsnavn og hjemby-navn. Og hjemby-navnet utløser en interessant replikk:
46 Natanael sa til ham: Kan det komme noe godt fra Nasaret? Filip sa til ham: Kom og se!
Nasaret var på Jesu tid en ganske ny jødisk bosetting. Familiene som bosatte seg der, var neppe mange. De ga byen navn etter Messias-profetien i Jes 11:1: «… Et skudd (hebr: «netser») skal skyte fra Isais røtter». Trolig betyr bynavnet at bosetterne hadde slektsrøtter tilbake til kong David (= Bargil Pixners tese). Og da er det kanskje konge-ironi vi hører ekko av hos Natanael: «Kan det komme en ny kong David fra Nasaret?». Legg merke til at Filip svarer på samme måten som Jesus ovenfor i v 39: «Kom og se».
Så skjer det forbløffende møtet mellom Natanael og Jesus:
47 Jesus så Natanael komme mot seg, og han sa om ham: Se, det er en ekte israelitt, en som det ikke er svik i. 48 Natanael sa til ham: Hvor kjenner du meg fra? Jesus svarte og sa til ham: Før Filip kalte på deg, mens du var under fikentreet, så jeg deg. 49 Natanael svarte ham: Rabbi, du er Guds Sønn, du er Israels konge!
Her må vi merke oss Jesu karakteristikk «ekte israelitt uten svik». Det var patriarken Jakob som fikk navnet Israel. Og Jakob var først full av svik. Men så møtte han Gud i en drøm i Betel. Det forvandlet ham fra sviker til helstøpt og ekte. Og Gud selv gav ham det nye navnet Israel (1. Mos 28 og 35). Jesus karakteriserer altså Natanael som en helstøpt etterkommer etter stamfaren Israel.
I v 48 gir Jesus Natanael et tilsvar som igjen har med synssansen å gjøre: Jesus «så» Natanael under fikentreet. Dette overvelder åpenbart Natanael. På overnaturlig vis så Jesus sannheten om ham. Vi vet ikke hva Natanael opplevde under fikentreet. Men Jesu innsikt var uansett nok til at skeptikeren ble overveldet: Det kommder likevel en ny konge fra kongeslekt-byen, innser han nå.
Avslutningsvis utvider Jesus løftet sitt i forlengelsen av alle «kom og se»-ordene til vordende disipler:
50 Jesus svarte og sa til ham: Tror du fordi jeg sa til deg at jeg så deg under fikentreet? Du skal få se større ting enn dette! 51 Og han sa til ham: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Dere skal se himmelen åpnet og Guds engler stige opp og stige ned over Menneskesønnen.
I v 51 henspiller Jesus en gang til på Jakobs drøm i 1. Mos 28 og lover de vordende disiplene at de som disipler skal få se reprise på det samme: Himmelen åpnet og engler på vei opp og ned mellom Jesus Sønnen og Gud Faderen.
