Han la fram for dem en annen lignelse og sa: «Himmelriket kan sammenlignes med en mann som hadde sådd godt korn i åkeren sin. Og mens alle sov, kom fienden hans og sådde ugress blant hveten og gikk sin vei. Da kornet skjøt opp og satte aks, kom også ugresset til syne. Tjenerne gikk til jordeieren og sa: ‘Herre! Var det ikke godt korn du sådde i åkeren? Hvor kommer da ugresset fra?’ ‘Det har en fiende gjort’, svarte han. Tjenerne spurte ham: ‘Vil du vi skal gå og luke det bort?’ ‘Nei’, svarte han, ‘for når dere luker bort ugresset, kunne dere samtidig komme til å rykke opp hveten. La dem begge vokse der sammen til høsten kommer. Og når det er tid for innhøsting, skal jeg si til dem som høster inn: Sank først sammen ugresset og bind det i bunter for å brenne det. Men hveten skal dere samle i låven min.’»
...
Da Jesus hadde forlatt folkemengden og var kommet inn i huset, gikk disiplene til ham og sa: «Forklar oss lignelsen om ugresset i åkeren!» Han svarte: «Den som sår det gode kornet, er Menneskesønnen. Åkeren er verden. Det gode kornet er de som er rikets barn, ugresset er den ondes barn. Fienden som sådde ugresset, er djevelen. Høsten er verdens ende, de som høster inn, er englene. Og slik som når ugresset blir sanket sammen og brent på ilden, slik skal det gå ved verdens ende: Menneskesønnen skal sende ut sine engler, og de skal sanke sammen og ta bort fra hans rike alt som fører til fall, og alle som gjør urett. Så skal de kaste dem i ildovnen, der de gråter og skjærer tenner. Da skal de rettferdige skinne som solen i sin Fars rike. Den som har ører, hør! Matt 13:24-30, 36-43
Se på alt ugresset i åkeren din, Herre, vil du at vi skal gå og luke det bort?
Se på alt det vonde i verden, Herre, vil du at vi skal bli kvitt vondskapen her og nå?
Jesu disipler kjenner på fristelsen å prøve å kvitte oss med det onde her og nå. Rive det opp med roten og få det vekk, som gartneren luker bort ugresset i grønnsakhagen. Ugresset bryter jo bare ned, det ødelegger det gode som Gud gjør. Denne måten å tenke på har legitimert både kjetterbål og korstog i kirkens historie.
Ulike politiske ideologier har også forsøkt å skape et slags himmelrike her på jord, ved å utrydde det onde og de onde. I dag ser verden en voldelig islamisme som ikke skyr noen virkemidler for å utrydde det og dem som de mener hindrer Allahs verk i verden.
På Jesu tid var Israel okkupert provins under keiseren i Rom. Det fantes jødiske frigjøringsbevegelser som ville gjenerobre landet med makt og innføre et teokrati.
Jesus avviser fullstendig en slik strategi.
Du luker ikke i hveteåkeren slik du luker i et grønnsakbed. Det spirende kornet er så lite, du kan ikke skille det fra ugrasset. Og hvis du tråkker blant spirende korn vil du ikke kunne unngå å tråkke ned noen av de gode kornspirene. Og dessuten; hvis du skulle klare å finne et ugrass, kan de små røttene være innviklet i de små hveterøttene slik at du river hveten opp med ugrasset.
Budskapet til disiplene er: Hvis vi prøver å få det onde bort fra verden vil vi kunne gjøre mye skade. Det er altså ikke mulig for oss mennesker å skille absolutt og klart mellom de gode og de onde. Det kan bare Gud, og det skal Gud gjøre, når verdensåkeren nærmer seg innhøsting.
Når høsten kommer kan vi se fruktene. Hveten samles inn på låven, den er verdifull og den gir liv, men ugrasset duger ikke til annet enn å brennes.
Det er tydelig et budskap om hva Jesu disipler ikke skal gjøre i dagens evangelium. Men hva er det positive budskapet til oss? Vil Jesus si oss noe i dag om hva vi skal gjøre?
Vi må kanskje først finne ut - hvor er vi i denne liknelsen?
Den som hører Jesus til er det gode kornet i verdens åker. Kun det beste kornet blir såkorn. Det er utvalgt og renset.
Jesus sier en annen gang at han er hvetekornet som faller i jorden og dør for å gi liv til de mange. Det er den mangfoldige grøden fra dette ene hvetekornet, som spirer i alle Guds barn, som er døpt til Jesu død og oppstandelse. Den som hører Jesus til har Jesus-livet i seg.
Ved dåpen ble vi sådd i Guds kirkejord, for å spire fram og bære frukt.
Korn som tar til seg næring, får vann og lys og passe varme vil vokse modnes og bære frukt. Kornets største oppgave er å ta til seg næring, så vil frukten komme.
Det er såmannssøndagen, bibeldagen, la oss ta til oss av Ordet. Og gjøre bruk av gudstjenesten, den daglige bibellesningen og bibelgrupper.
Sår Jesus i dag? Vi som hører Jesus til er nå hans kropp, og har en oppgave i å så. Vi er Guds tjenere, guds medarbeidere.
I dag på Såmannssøndagen skal vi være med på å gi bibler til Øst-Ukraina
- Bibler til flyktninger
- Bibelutgaver for ungdom
- Barnebibler til barnehjem i øst
- Bibler til barn og ungdom med kreft etter Tsjernobyl-ulykken i 1986
- Nytestamenter i stor skrift til aldershjem
Gjennom menighetens Misjonsprosjekt Sat7 er vi med og sår Guds Ord i Midtøsten og Nordafrika.
I dag skulle vi ha hatt familiemesse.
91 invitasjoner gikk ut til bo-hjemmeleir, men ingen påmeldte - trosopplæring er et veldig viktig arbeid, men veldig utfordrende. Her trengs en stor innsats for at Guds Ord kan plantes i barna våre
Verden går mot sin høst...
Storbonden, Gud selv, skal sende sine engler ut i slåtten. Men fortsatt er det gro-tid, tid for vekst. Fortsatt må det sås og vannes. Kornet må få næring så det kan vokse, såkornet må i jorda, så Herrens låve kan fylles og den evige høsttakkefesten kan begynne.
Til ære for Faderen og Sønnen og Den hellige ånd, som var og er og blir én sann Gud fra evighet og til evighet!
Teksten er en tidligere holdt preken.
