Synd er et begrep som det blir stadig vanskeligere å bruke. Det har flere grunner, men en av dem er at mange sliter med å forstå innholdet. Er synd bare et mer eller mindre meningsløst uttrykk? Handler det bare om gjerninger, eller er det noe mer? Er små barn rammet av synden, eller er det bare vi voksne? Hvorfor gjør vi forskjell på synder, når vi sier at alle synder er like for Gud? Dette er blant mange spørsmål som ligger til grunn for dagens episode om synden.
Knut Kåre Kirkholm, høyskolelektor på Fjellhaug internasjonale høgskole, og redaktør for magasinet Fast Grunn, er med oss på podkasten i dag, for å snakke om dette vanskelige temaet: Synd.
TVPT06 Hva er synd
Teologiske begrep som brukes i programmet
- Synd og arvesynd er nøkkelbegrep i dette programmet, og disse ordene beskrives gjennom hele samtalen. Kort sagt kan vi si at synd er alt som skiller oss fra Gud. Arvesynden er en skyld som er nedarvet gjennom hele menneskeslekten
- Kjød er et mye diskutert teologisk begrep. Ordet brukes for å gjengi det greske ordet sarx, som i grunn rommer ganske mye. Det kan sikte til kjøtt (jeg kjøper et kilo kjøtt), til menneskekroppen, eller f.eks. til en slekt. Samtidig brukes begrepet også for i betydningen «menneskets syndige natur». I så måte brukes det tilnærmet synonymt med andre begrep som: Det gamle menneske, den gamle Adam, den syndige natur og den fallne natur.
Bakgrunn i grunnteksten
I grunnteksten brukes det flere ulike ord for å beskrive hva synd er, både på hebraisk og gresk. Her er noen av de mest vanlige begrepene. Vær obs på at synden ikke kan defineres ut fra en ren undersøkelse av disse ordene, men må sees i en større sammenheng og kontekst.
- Chatah er det mest vanlige begrepet på hebraisk. Den underliggende tanken er å bomme på målet, og som regel sikter det til moralsk eller religiøs synd. Det kan brukes om å ta feil når man skynder seg, og til og med om urenhet.
- 'Awon sikter til bevisst forvrenging, eller å gjøre noe krokete. Når det gjelder synd siktes det til bevisst og villet synd.
- Peshah sikter til å bevisst bryte en avtale
- Hamartia er det vanligste ordet på gresk, og sikter til konkrete misgjerninger. Å avvike fra, eller bryte mot Guds lov. Det kan også brukes om synden som en herskermakt.
- adikia, sammen med asebeia sikter til å gjøre det som er urettferdig eller urett. Det handler om å bryte en norm eller lov, og kan følgelig sikte så langt som lovløshet.
- parabasis oversettes gjerne med lovbrudd. Det handler om å tråkke over en grense, og å være ulydig.
Bibelsitat
I begynnelsen av programmet vises det til flere stede i de føste tre kapitlene i første mosebok. De første to kapitlene skildrer Guds skapelse som overmåte God. Også mennesket var godt, slik Gud ville. Men tredje kapittel skildrer syndefallet, hvor mennesket går fra å være godt, til å være fallent - syndig. Les gjerne disse tre kapitlene.
I 1 Joh 3:4 omtales synden som lovbrudd
Hver den som gjør synd, bryter også loven, og synd er lovbrudd
I Rom 8:7-8 omtales synden som et fiendskap mot Gud
Kjødets attrå er jo fiendskap mot Gud, for det er ikke Guds lov lydig, kan heller ikke være det. For de som er i kjødet, kan ikke være Gud til behag.
Rom 7:8-9 gir oss et innblikk i synden som en makt. Videre understrekes dette i vers 14.
Men synden benyttet seg av budet og vakte alle slags begjær i meg. For uten lov er synden død. Jeg levde en gang uten lov. Men da budet kom, våknet synden til live.
...
For vi vet at loven er åndelig, jeg derimot er kjødelig, solgt til trell under synden.
I samme kapittel finner vi teksten om det frelste menneskets to naturer. Teksten nedenfor er fra Rom 7:19-23
Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke. Men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg. Men gjør jeg det jeg ikke vil, da er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg. Jeg finner altså den lov for meg, jeg som vil gjøre det gode, at det onde ligger meg for hånden. For etter mitt indre menneske slutter jeg meg med glede til Guds lov. Men i lemmene mine ser jeg en annen lov, som strider mot loven i mitt sinn, og som tar meg til fange under syndens lov, som er i mine lemmer.
1 Mos 4:7 viser også synden som en makt. Her står synden i en direkte relasjon til Kain.
Er det ikke så at dersom du har godt i sinne, da kan du løfte ansiktet? Men har du ikke godt i sinne, da ligger synden på lur ved døren. Den har lyst på deg, men du skal herske over den.
Knut Kåre viser til tre tekster som ofte er blitt tolket slik at de gir et bilde av et åndelig syndefall før hendelsene i 1 Mos 3 finner sted. Disse tre tekstene finnes i Jesaja 14, Esekiel 28 og Johannes Åpenbaring 12
Salme 51:7
Se, jeg er født i misgjerning, og min mor har unnfanget meg i synd
Efeserne 2:3
Også vi vandret alle blant dem i vårt kjøds lyster, og vi gjorde kjødets og tankenes vilje. Vi var av naturen vredens barn likesom de andre.
I Joh 3:5-6 hører vi Jesus i samtale med fariseeren Nikodemus:
Jesus svarte: Sannelig, sannelig sier jeg deg: Uten at en blir født av vann og Ånd, kan han ikke komme inn i Guds rike. Det som er født av kjødet, er kjød, og det som er født av Ånden, er ånd.
Rom 5:18-19
Altså, likesom én manns overtredelse ble til fordømmelse for alle mennesker, slik blir også én manns rettferdige gjerning til livsens rettferdiggjørelse for alle mennesker. For likesom de mange ble stilt fram som syndere ved det ene menneskets ulydighet, så skal også de mange stilles fram som rettferdige ved den enes lydighet.
Jakob 1:14-15
Men enhver som blir fristet, dras og lokkes av sin egen lyst. Når så lysten har unnfanget, føder den synd. Men når synden er fullmoden, føder den død.
Hebreerbrevet 12:3-4
Ja, gi akt på ham som utholdt en slik motstand fra syndere, for at dere ikke skal gå trett i deres sjeler og bli motløse. Ennå har dere ikke gjort motstand like til blodet i deres kamp mot synden.
Andre sitat
Den augsburgske bekjennelse, artikkel II, siteres i forbindelse med definisjon av arvesynden. Det er nettopp det som denne artikkelen sikter på å gjøre.
Like ens lærer de at alle mennesker som er forplantet på naturlig vis, etter Adams fall blir født med synd, det vil si uten frykt for Gud, uten tillit til Gud og med begjær, og at denne arvelige sykdom og brist virkelig er synd, som fordømmer og også nå fører med seg den evige død for dem som ikke blir gjenfødt ved dåpen og Den Hellige Ånd.
De fordømmer pelagianerne og andre, som nekter at den arvelige brist er synd, og som for å gjøre herligheten i Kristi fortjeneste og velgjerninger mindre påstår at mennesket kan bli rettferdiggjort overfor Gud ved de krefter som ligger i fornuften selv.
De schmalkaldiske artikler er et dokument som ble skrevet av Martin Luther for å bruke i forhandliger med den romersk-katolske kirke. Forhandlingene man så frem til, ble aldri noen virkelighet, men dokumentet er likevel tatt vare på som en del av Konkordieboken, og dermed som en del av de lutherske bekjennelsene. I Norge forpliktes lutheranere på en forkortet variant av bekjennelsesskriftene, som ikke tar med De schmalkaldiske artikler. Knut Kåre siterer fra del III, atikkel 2, om synden:
Denne arvesynd er en så dyp fordervelse i naturen at ingen fornuft kan fatte den, men den må tros ut fra Skriftens åpenbaring, Sal 51; Rom 5, 2; 2 Mos 33; 1 Mos 3. Derfor er det bare forvirring og blindhet det som skoleteologene har lært.
En artikkel av Odd Sverre Hove, som siteres i programmet, finnes i sin helhet på nettstedet bibelsk-tro.no.
Synden er derfor ikke å regne som en nødvendig kvalitet ved selve vår natur. Men den er på den andre siden en helt ufrakommelig faktor i vår natur.
Knut kåre siterer også fra Den katolske katekisme, 7. avsnitt om syndefallet, del III om den opprinnelige synd. Sitatet er fra Artikkel 404
På hvilken måte den opprinnelige synd blir overført, er imidlertid et mysterium vi ikke fullt ut kan forstå.
Fra sangen "Ser du deg svart og urein" av Sigvart Engeset (SB 465)
Argaste fiend ber du Djupt i din eigen barm.
Søren Kirkegaard krediteres for frasen: «Tager du et gram sannhed op imod den hele sannhed får du et kilo løgn»
Det var kirkefaderen Augustin som formulerte begrepet ”incurvatus in se” – innkrøket i seg selv.
I Luthers lille katekisme står det et lite sitat om hva dåpen skal bety i det daglige liv:
[Dåpen] betyr at den gamle Adam i oss skal druknes ved daglig anger og bot og dø med alle synder og onde lyster, og at det derimot daglig skal fremkomme og oppstå et nytt menneske, som skal leve evig for Gud i rettferd og renhet.
Avslutningssitatet er fra et brev som Martin Luther skrev til sin venn Hieronymus Weller
Når djevelen kaster syndene våres foran oss og erklærer at vi fortjener død og helvete, så må vi snakke slik: «Jeg bekjenner at jeg fortjener død og helvete, og hva så? Betyr det at jeg skal dømmes til evig fortapelse? Nei, slett ikke, for jeg kjenner en som døde og forsonet i mitt sted! Hans navn er Jesus Kristus, Guds sønn. Der han er, skal jeg også være
