Når vi kristne vil bli enige om et praktisk eller et teologisk spørsmål, så bør det normale være at vi går til skriften. Men det viser seg at selv om vi gjør det, så er det slett ikke sikkert at vi blir enige. På overflaten kan vi kanskje si at dette kommer av at vi har ulike måter å tolke bibelen, og det er jo tilfelle. Men under overflaten er det noe som kanskje er enda mer grunnleggende, noe som vi kaller for et bibelsyn.
Dr. Sverre Bøe, professor i teologi ved Fjellhaug Internasjonale Høyskole, blir med oss i dag for å snakke om bibelsyn. Hva er det som vi kaller bibelsyn, og hva har det å si for hvordan vi tilnærmer oss Bibelen? Det er spennende tema, og et spennende program vi har foran oss i dag. Sverre har i tillegg til sitt akademiske arbeid også en lang erfaring som forkynner.
TVPT08 Hva er bibelsyn?
Henvisninger
1 Mosebok 1:26-27
Og Gud sa: La oss gjøre mennesk er i vårt bilde, etter vår liknelse. Og de skal råde over havets fisker og over himmelens fugler, og over feet og over all jorden, og over hvert kryp som rører seg på jorden.
Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne* skapte han dem
Lukas 12:6-7
Selges ikke fem spurver for to skilling? Og ikke én av dem er glemt hos Gud. Men til og med hvert hår dere har på hodet, er talt. Frykt ikke! Dere er mer enn mange spurver.
Salme 56:9
Hvor ofte jeg har flyktet, det har du talt. Mine tårer er gjemt i din flaske. Står ikke de i din bok?
Salme 139:16
Da jeg bare var et foster, så dine øyne meg. I din bok ble de alle oppskrevet, de dagene som ble fastsatt da ikke én av dem var kommet.
Guds vilje for hvordan vi skal leve, sammenfattes i de ti bud. Disse finner vi i sin helhet to plasser i det gamle testamente: 2. Mosebok, kapittel 20 og i 5. Mosebok, kapittel 6. Videre i mosebøkene står det en hel del lover som er rettet mot det sivile liv i oldtidens Israel.
Det er mange eksempler, særlig i Det gamle testamente, på at en profet som taler i Herrens navn, bruker innledningen: "Så sier Herren". Som et enkelt eksempel kan vi vise til den første gangen denne formuleringen brukes. 2. Mosebok 4:22
Så sier Herren: Israel er min førstefødte sønn
Hebreerbrevet 8:13
Når han taler om en ny pakt, har han dermed erklært at den første er foreldet. Men det som blir foreldet og gammelt, er nær ved å bli borte.
Apostelen Peters syn finner vi i Apostlenes gjerninger, kapittel 10. Nedenfor siterer vi beskrivelsen av selve synet (vv.9-16), men det er mer å si enn bare dette. Den større konteksten begynner allerede i vers 1. Dessuten er det viktig å få med seg noe av renhetsforskriftene, som lå bak Peters vegring mot å spise uren mat. Disse finner vi f.eks i 3. Mosebok, kapittel 11.
Se videre i Galaterbrevet, kapittel 2, vers 11-14, for mer om Peter og hans forhold til rituell renhet.
Dagen etter, mens de var på vei dit og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be. Det var omkring den sjette time.
Han ble da sulten og ville ha noe å ete. Mens de nå laget i stand, kom det en henrykkelse over ham. Han ser himmelen åpnet, og noe som kommer dalende ned. Det så ut som en stor linduk som ble senket ned på jorden etter de fire hjørnene. På den var det alle slags firføtte dyr og jordens kryp og himmelens fugler. Og en røst kom til ham: Stå opp, Peter, slakt og et! Men Peter svarte: På ingen måte, Herre! Aldri har jeg spist noe vanhellig eller urent. Og en røst kom igjen til ham, for andre gang: Det som Gud har renset, skal ikke du kalle urent. Dette hendte tre ganger, og så ble duken straks tatt opp til himmelen igjen.
Sverre nevner eksempler på den stilmessige forskjellen mellom profetene Jeremias og Esekiels formidlinger. Vi kan ta med et par eksempler som illstrerer dette poenget. Først fra Jeremia 2:1-3:
Og Herrens ord kom til meg, og det lød så: Gå av sted og rop ut for Jerusalems ører og si: Så sier Herren: Jeg minnes din ungdoms hengivenhet, dine forlovelsesdagers kjærlighet, hvordan du fulgte meg i ørkenen, i et land hvor ingen sår. Hellig var Israel for Herren, hans førstegrøde. Alle som ville fortære ham, måtte bøte. Ulykke kom over dem, sier Herren.
Så fra Esekiel 18:1-4
Herrens ord kom til meg, og det lød så: Hvordan kan dere bruke dette ordtaket i Israels land: Fedrene eter sure druer, og barna får såre tenner? Så sant jeg lever, sier Herren Herren, dere skal ikke mer bruke dette ordtaket i Israel. Se, alle sjeler hører meg til, både farens sjel og sønnens sjel. De tilhører meg. Den som synder, skal dø.
Jesus siterer GT svært ofte, og apostlene gjør det samme. Her blir det umulig å ta noen representative eksempel uten å sitere nærmest hele det nye testamente. Vi kan imidlertid bruke to eksempler. Først fra Lukas 22:37, hvor Jesus siterer profeten Jesajas (53:12):
For jeg sier dere at det må oppfylles på meg, dette som er skrevet: Han ble regnet blant overtredere. For det som er skrevet om meg, er til ende.
Så gir vi også et eksempel fra apostlenes gjerninger, kapittel 13, vers 47. Her siterer apostelen Paulus Jesajas bok, 42:6 og 49:6:
For dette er Herrens bud til oss: Jeg har satt deg til et lys for hedningene, for at du skal være til frelse like til jordens ender.
2 Tim 3:16
Hele Skriften er innåndet av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet
I 2 Pet 1:16-18 forteller apostelen Peter om en hendelse som han og apostlene Johannes og Jakob ble vitne til. Hendelsen er også beskrevet i evangeliene, bl.a. i Markus 9:2-10.
For det var ikke kløktig uttenkte eventyr vi fulgte, da vi kunngjorde dere vår Herre Jesu Kristi makt og gjenkomst, men vi hadde vært øyenvitner til hans storhet. For han fikk ære og herlighet av Gud Fader, da en slik røst lød til ham fra den aller høyeste herlighet: Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i. Og denne røsten hørte vi lyde fra himmelen da vi var sammen med ham på det hellige fjell.
Men straks i vers 19 (i umiddelbar fortsettelse av de to versene sitert ovenfor), forteller Peter at Bibelens ord står enda fastere:
Og desto fastere har vi det profetiske ord, som dere gjør vel i å akte på. Det er som en lampe som lyser på et mørkt sted, inntil dagen lyser fram og morgenstjernen går opp i deres hjerter. For dere vet først og fremst dette, at ikke noe profetord i Skriften er gitt til egen tydning. For aldri er noe profetord brakt fram ved menneskers vilje, men de hellige Guds menn talte drevet av Den Hellige Ånd.
