Det er neppe mulig å undervurdere reformatoren Martin Luthers innflytelse på kirken eller på den vestlige kultur. Mye av det som vi opplever som selvfølger i dag, måtte han og andre reformatorer kjempe for. I tre prorgram av Ta vare på troen skal vi derfor behandle Martin Luther og reformasjonen. I dette, første programmet, begynner vi når Martin Luther blir født i 1548, beveger oss fort frem til de 95 teser i 1517, og derfra frem til ekskommunikasjonen i 1521.
Nedenfor finner du en tidslinje over Luthers liv i dette tidsrommet, samt forklaring av noen begrep som tas opp i løpet av samtalen.
Som gjest har vi med oss Oddvar Johan Jensen, professor i kirke- og teologihistorie ved NLA høgskolen i Bergen. Han er forsker og ekspert på Luther, og har blant annet utgitt boken Katekismens teologi, som er en innføring i Martin Luthers lille katekisme.
TVPT42 Martin Luther og reformasjonens begynnelse
Tidslinje for Luthers tidlige år
1483, 10. november: Martin Luther blir født i Eisleben.
1498 Latinskole i Eisenach
1501 Juss-studier i Erfurt
1505 Etter flere hendelser går Luther i kloster, og avgir klosterløfter etter endt novicetid.
1507 Presrtevigsel
1508 Forflyttelse til Wittenberg. Luther starter en akademisk karriære
1510-11 Luther blir sendt på oppdrag til Roma
1512 Doktor i teologi
1517, 31. oktober: Luther spikrer sine kjente 95 teser til kirkedøren på Slottskirken. Hovedtema i tesene er den urettferdige bruken av avlat (se nedenfor) i den katolske kirken.
1518 Roma beskylder Luther for vranglære, og Luther skriver en forklaring til tesene, sammen med en unnskyldning. Men saken går likevel videre. I april stiller Luther til disputas i Heidelberg, der tema blir synd, nåde og fri vilje. I Oktober ble Luther innkalt til møte med kardinal Cajatan, hvor han ble stilt et ultimatum: Enten trekke tilbake sine skrifter, eller bli arrestert og sendt til Roma. Med hjelp av gode venner lyktes Luther å flykte, og returnere til Wittenberg hvor han var beskyttet av prins Fredrik den vise.
1519 Johann von Eck inviterer Luther til debatt i Leipzig. Her blir læren om skriften alene tydelig.
1520 Luther skriver en rekke skrifter som i ettertid blir kalt for reformatoriske hovedskrifter. Blant disse er Kirkens babylonske fangeskap, Om et kristenmenneskes frihet og Om de gode gjerninger.
15. juni 1520 sender Pave Leo X ut dokuementet Exurge Domine, hvor Luther får 60 dager til å trekke tilbake sin «vranglære», under trussel om ekskommunikasjon.
1521 Luther blir innkalt til riksdag i byen Worms. Her blir han forhørt og igjen kreves det at han trekker tilbake sine skrifter og sin vranglære. Luther nekter, og som et resultat blir han ekskommunisert (bannlyst) fra kirken. For å reddde livet til Luther, iscenesetter prins Frerik en kidnapping av Luther, og fører ham til slottet i Wartburg.
1521-1522 Luther sitter i eksil i Wartburg-slottet. Her er Luther enormt produktiv, og bruker blant annet tiden til å oversette hele det nye testamente til Tysk.
Personer
- Johann von Staupitz var Luthers sjelesørger og veileder i Augustinereremittordenen. Han var også en vikig person i oppbyggelsen av universitetet i Wittenberg, og vervet blant andre Martin Luther til skolen. Frem til 1512 var han selv professor i bibelteologi, inntil han overlot vervet til Luther.
- Fredrik den vise, eller prins Fredrik, var kurfyrste i Sachsen i årene 1486–1525. I 1502 opprettet han et universitet i Wittenberg, som senere ble som et hjem til Martin Luther. Uten Fredriks beskyttelse er det usannsynlig at Luther kunne ha overlevd.
- Johann von Eck var en katolsk teolog, og på mange måter Martin Luthers erkefiende. De møttes for første gang til disputas i Leipzig i 1518. Eck pushet på å få Luther ekskommunisert, og debatterte Luther igjen ved riksdagen i Worms. Senere utviet han fokuset til å angripe mange ulike reformatore, som han gjerne knippet sammen. Før riksdagen i Augsburg i 1530 publiserte han 404 artikler med ulike anklager mot Wittenberg-teologene. Videre var han medforfatter av konfutasjonen mot Den augsburgske bekjennelse.
Avlat
Kort sagt: I katolsk teologi består botslæren av tre hovedelementer: Anger, opptelling og godtgjørelse. En må altså anger sine synder, bekjenne dem for presten, og så til slutt gjøre opp for dem med ulike gode gjerninger. Disse gode gjerningene kunne f.eks. være å gi almisse til fattige, be bønner og delta i gudstjenester. For dem fleste vil godtgjørelsen kun dekke en del av skylden, og det gjenværende blir da gjort opp i skjærsilden etter døden. Noen få personer vil imidlertid klare det, og til og med ha gode gjerninger til overs. Slike personer blir kalt for helgener – og deres gode gjerninger (sammen med Kristi gode gjerninger) ble samlet som en skatt, gitt kirken å forvalte. Avlat var å få noen av disse «til overs» gode gjerningene tilskrevet seg selv eller f.eks. et familiemedlem. Slikt avlat ble gitt som belønning for spesielle ting, som f.eks. for å besøke gravene til helgener. Det tok ikke lang tid før man så et økonomisk potensial i avlatet, noe som nådde sin høyde i salget av avlatsbrev. I prinsippet gav man penger til å bygge den nye Peterskirken i Roma, og ble belønnet med avlat. I praksis ble avlatet en ren handelsvare. Det var mot dette som Luther opponerte i 1517.
Reformatorsike hovedskrifter
I skriftet Om kirkens babyloniske fangenskap kritiserer Luther den katolske kirkes sakramentale apparat. Han går gjennom kirkens sju sakrament, og ender opp med kun tre: Dåpen, Nattverden og Absolusjonen. Slik Luther definerer et sakrament, må det være innstiftet av Jesus Kristus og gitt til kirken, innebære salige løfter, og være knyttet til et fysisk element.
Skriftet Om de gode gjerninger var opprinnelig ment som en tale til menigheten i Wittenberg, men vokste seg til å bli en liten bok. Luther ble beskyldt for å legge slik vekt på rettferdiggjørelsen at det ikke var rom for gode gjerniger. Boken blir på mange måter et svar på, og tilbakevisning av denne anklagen. Her setter Luther tro og gjerninger i rett forhold til hverandre.
Tårnopplevelsen
Tårnopplevelsen er noe som Luther i senere å ser tilbake til, men som er vanskelig å tidsfeste. Han forteller at mens han satt og arbeidet med Romerbrevet 1:17, ble det plutselig klart for ham at han hadde forstått begrepet "Guds rettferdighet". Det handler ikke om den rettferdighet som Gud krever, men om den rettferdighet som han gir.
Tårnopplevelsen nevnes i noen av Luthers «bordtaler» (LW 54:193f, 308f og 442f), en den mest utførlige beskrivelsen finnes i forordet til Wittenberg-samlingen av Luthers skrifter på latin (LW 34:336-338).
LW står for den amerikanske utgaven av Luthers skrifter. Referansene viser til bind:sidetall
