I forrige program av Ta vare på troen, kan du høre om Martin Luther, og reformasjonens første år. Vi forlot Luther der han satt i eksil i slottet i Wartburt. I dette programmet skal vi se på hva som tok over når Luther returnerte til Wittenberg, og hva som skjedde frem til Riksdagen i Augsburg i 1530.
Som gjest har vi med oss Oddvar Johan Jensen, professor i kirke- og teologihistorie ved NLA høgskolen i Bergen. Han er forsker og ekspert på Luther, og har blant annet utgitt boken Katekismens teologi, som er en innføring i Martin Luthers lille katekisme.
TVPT43 Den lutherske kirke blir samlet
Tidslinje for programmet
- 1523: Luther reformerer den latinske messen, som man fortsatte å bruke en god tid. I apologien til Den augsburgske bekjennelse forklarer Melanchthon at dette gjøres fordi mange bruker og forstår latin. På mange måter er det som om vi id dag hadde holdt gudstjenester på engelsk.
- ca. 1523: Brudd mellom Luther og Andreas von Karlstadt
- 1523: Johannes von Bugenhagen blir sokneprest i Wittenberg
- 1524-1525: Bondeopprøret. Dette er et stort tema, som vi likevel ikke bruker tid på i programmet.
- 1525: Luther og Katarina blir gift
- 1526: Luther utgir liturgi for Den tyske messe
- 1526-: Strid med den radikale fløy over nattverdslæren
- 1528: Luther visiterer menighetene i Sachsen, og blir svært skuffet over det han ser. I innledningen til den lille katekisme skriver han: «Å du gode Gud, all den elendighet jeg har sett! Den alminnelige mann, især på landsbygden, har ikke minste kjennskap til kristenlæren, og mange sokneprester er dessverre ganske uskikket og udugelige til å undervise.» Denne opplevelsen driver Luther til å skrive (eller ferdigstille) katekismen.
- 1529: Både store og lille katekisme blir gitt ut for første gang
- 1529: Marburg-samtalen mellom teologene fra Wittenberg på den ene siden, og Zürich på den andre.
- 1530: Riksdagen i Augsburg
- 1535: Den nye kirken begynner å ordinere sine egne prester
- 1580: Konkordieboken
Personer
I tillegg til Martin Luther, hører vi om fire personer i dette programmet, som vi skal si litt om:
- For det første hører vi om Johannes Bugenhagen, som i 1523 ble kalt til sokneprest i Wittenberg, og dermed ble Martin Luthers sokneprest og skriftefar. Bugenhagen var en god organisator, og samtidig som han tjente i presterollen reiste han også og utarbeidet kirkeordninger ulike plasser – blant annet for Danmark-Norge. Det var også Johannes von Bugenhagen som krønet kong Kristian III av Danmark.
- Andreas von Karlstadt, var i likhet med Martin Luther doktor ved Wittenberg-universitetet. Også Karlstadt hadde problemer med ulike misbruk i Den katolske kirken, og fremsto tidlig som en medarbeider og venn av Martin Luther. Men, mens under Luthers eksil i Wartburg-slottet, begynte Karlstads mer radikale sider å komme frem. Når Luther kom tilbake til Wittenberg ble det etter hvert et brudd mellom dem, og i 1523 flyttet han fra Wittenberg til Orlamünde, hvor han fortsatte sin gren. Mens Luther beholdt kirkelig kunst, presteklær og musikk på den ene siden, og læren om barnedåp og realpresensen i nattverden på den andre, avviste Karlstadt alt dette.
- Vi hører for det tredje om Katharina von Bora, som skulle bli Martin Luthers kone. Det er ikke så mye vi vet om hennes bakgrunn, men det er kjent at hun bare var 5 år når hun først fikk et møte med klosterlivet – det vil si klosterskole. Det tok heller ikke mange år før hun ble tatt opp som nonne i et annet kloster, da 9 år gammel. Når reformasjonen brøt ut, ble hun kjent med reformasjonens tanker, og misnøye med klosterlivet begynte å ta til. I 1523 organiserte hun en flukt fra klosteret sammen med noen andre nonner. Gjemt vekk i noen fisketønner ble de fraktet til Wittenberg. Martin Luther tok imot dem, og så etter hvert til at de enten fikk returnere til sine foreldre eller at de ble gift. Trass flere «forsøk» ble Katarina ikke gift, før hun i 1525 inngikk ekteskap med Martin Luther. Etter dette tok hun på seg mange slags arbeid. I tillegg til å oppdra sine egne barn, hvorav fire nådde voksen alder, oppdro hun også fire foreldreløse barn, drev en gjestestue som familiebedrift, inklusive administrasjon av eget landbruk.
- Til slutt hører vi om Ulrich Zwingli, hovedsakelig i forbindelse med nattverdsstriden på slutten av 1520-tallet. Zwingli ble i 1519 sokneprest i Zürich i Sveits. Et par år senere begynte han å forkynne reformidéer, som etter hvert førte til en egen gren av reformasjonen, med egne særpreg.
I motsetning til hva mange ser ut å tro, anfektet Zwingli ikke barnedåpen, og han fremsto som en klar motstander av Anabaptistene, eller gjendøperne. Etter å ha lest noen skrift av Andreas von Karlstadt, Luthers tidligere medarbeider, begynte Zwingli å utforme sitt eget syn. Dette førte blant annet til en skarp konflikt med Luther og Wittenberg-teologene.
I 1529 ble det gjort et forsøk på å finne et kompromiss mellom disse to sidene: Wittenberg på den ene, og Zürich på den andre. Et møte ble holdt i Marburg i Tyskland, hvor man utarbeidet et dokument med en kort felles bekjennelse. Her sier man noe om Gud og menneske, rettferdiggjørelsen, dåpen, gode gjerninger og den verdslige øvrighet. Viktigst er imidlertid slutten av dokumentet, hvor man prøver å bli enige om Herrens nattverd. Dokumentet uttrykker enighet om at man skal bruke både brød og vin, at nattverdsfeiringen ikke er et offer, og at det er et sakrament. Samtidig erkjenner man også manglende enighet om realpresensen, dvs. om Jesus faktisk mente det bokstavelig når han sa dette er mitt legeme og dette er mitt blod.
