Hva er dog det som bryter frem

Hva er dog det som bryter frem.

Salmen er skrevet av den danske presten og salmedikteren Johannes Levinsen. Vi finner den sitert i Paul Nedergaard sin bok om Johannes Levinsen med fire strofer, men salmen er også trykket opp i en eldre utgave av danske Indre Missions Sangbog. Til tittel på salmen hadde Levinsen satt “Det ny Jerusalem.” Den danske tittelen på salmen er Hvad er dog det, der bryder frem.

Vi siterer strofe en:

Hva er dog det som bryter frem
hist over alle stjernetroppe,
enn er jo ikke solen oppe,
dog strømmer lyset hastig frem!
Det er Guds stad!
Det er vårt hjem!
Det er det ny Jerusalem.

Temaet i salmen minner litt om apostelen Johannes sine syner i Joh. Åp 21, 1-5: “Og jeg så en ny himmel og en ny jord, for den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer. Og jeg så den hellige by, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. Fra tronen hørte jeg en høy røst som sa: «Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal være deres Gud. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte.» Han som sitter på tronen, sa: «Se, jeg gjør alle ting nye.» Og han la til: «Skriv det ned, for dette er troverdige og sanne ord.»”

Vi siterer strofe to:

Hva er det for en flammesky,
hvor stjerne til side skyter,
og som en pil igjennom bryter,
Så mørket må aldeles fly!
Det er Guds stad!
Det er vår by!
Det er Jerusalem, det ny!

Paul Nedergaard deler Johannes Levinsen sin diktning i tre: Omvendelsestonen, helliggjørelsestonen og pilegrimstonen. Salmen Hva er dog det som bryter frem hører så avgjort med til den siste temakretsen. Allerede som ung mann var Johannes Levinsen løst fra denne verdens bånd. Han ble aldri gift og hadde heller ikke noen barn. Men det er neppe hele forklaringen.

Vi siterer strofe tre:

Se englestaden fare ned!
Eia, hvor glimrer stadens gader
Av tusen frelste myriader,
Profter og apostler med!
Det er Guds stad!
Det er vårt sted!
Det er de frelstes menighed!

Kanskje er det en sammenheng mellom Johannes Levinsen sin himmellengsel og det korte livet han fikk tildelt her på denne jorden. Hans vandring på denne jorden gikk gjennom både brennende, het ørkensand og kalde, mørke nattevandringer slik som i salmen Jerusalem, du fagre. Men Johannes Levinsen gir ikke opp. Han har smakt og sett at Herren er god. Levinsen ser forbi trengslene og frem til herligheten hos Gud. Han møter evigheten med glede og forventning: “Vær hilset stad! Vær hilset hjem! Velkommen hit Jerusalem!”

Vi siterer strofe fire:

Halleluja! Stå opp, gå frem,
La hyle, hvem som vil og klage,
Forbi, forbi er trengslens dage,
Nu bryter herligheten frem.
Vær hilset stad!
Vær hilset hjem!
Velkommen hit Jerusalem!