I dag «feires» Septuaginta-dagen. Jeg tviler på at det er snakk om noen voldsom festivitas, men poenget er at 8. februar skal være en dag for promotering av Septuaginta og studiene av denne eldgamle, greske versjonen av Det gamle testamentet. Etter NT er Septuaginta den boken fra antikken som er best dokumentert i form av skriftfunn.
Se også svaret i “Spør oss”: Er vår Bibel den samme som originaltekstene?
De 70 lærde
Septuaginta forkortes gjerne med romertallene LXX (= 70). Og dette navnet henger nøye sammen med historien om hvordan den ble til. I sin korteste form lyder den slik:
Kong Ptolemaios samlet 72 eldste. Han plasserte dem i 72 rom, hver i et eget rom, uten å fortelle dem hvorfor de var samlet. Han gikk inn i hvert enkelt rom og sa: «Skriv ned loven fra Moses, deres lærer». Gud la den inn i hjertene deres, slik at hver av dem oversatte identisk med de andre. (Fra Megillah-traktaten i den babylonske talmud)
De fleste er enige om at tilblivelsen er noe mer rotete enn som så. Disse historiene om den mirakuløse tilblivelsen til Septuaginta henger nok sammen med et behov for å gi oversettelsen legitimitet som Guds ord. Antakeligvis ble Mosebøkene oversatt en gang tidlig på 200-tallet f.Kr. Dette skjedde i Alexandria, Egypt, som var et av de store lærdomssentrene i antikkens verden. Her levde også mange jøder og det er naturlig at en gresk oversettelse av GT ble gjort i dette miljøet. Etter at man fikk oversatt Mosebøkene, fulgte de andre bøkene i tur og orden fram mot Jesu tid.
Ulike versjoner
Septuagintas videre historie er komplisert og henger nøye sammen med den stadig økende avstanden mellom jøder og kristne. Gjennom de første kristne århundrene ble det foretatt noen revisjoner av det greske GT, altså Septuaginta. Disse har litt ulik tendens, alt etter om det var jøder eller kristne som utførte arbeidet. De jødiske versjonene bærer for eksempel preg av at man har forsøkt å gjøre teksten enda mer lik det hebraiske GT – både i ordvalg og grammatisk struktur.
Et av de mest imponerende verk fra antikken, som dessverre ikke er bevart, er Origenes’ arbeid med de ulike tekstversjonene av Septuaginta. Han laget et svært verk der han satte opp seks spalter med ulik tekst. Først hadde han GT på hebraisk, deretter en spalte der den hebraiske teksten var transkribert med greske bokstaver. Etter dette fulgte fire spalter med ulike greske tekstversjoner. Slik kunne han sammenligne og jobbe med de forskjellige oversettelsesvariantene.
Forholdet til den hebraiske teksten
Den standardiserte, overleverte hebraiske teksten av GT kaller vi masoretteksten (MT). Den er oppkalt etter de skriftlærde, masoretene, som gjorde arbeidet med å bevare og overlevere teksten. Det ironiske er at Septuaginta er atskillig eldre enn masoretteksten. Samtidig må det legges til at Dødehavsrullene i ganske stor grad har bekreftet at masoretteksten er nøyaktig overlevert og slik sett ikke står tilbake for Septuaginta i alder. De eldste bevarte funnene av bibeltekst er også på hebraisk.
Men Dødehavsrullene har også vist oss at hele denne historien er atskillig mer komplisert enn man kanskje hadde forestilt seg. Alt tyder på at det også på hebraisk fantes ulike versjoner av bøker i Bibelen. Svært ofte kan forskjellen på den hebraiske teksten og Septuaginta bekrefte dette. Det beste eksemplet er Jeremia, som er 15 % kortere i sin Septuaginta-versjon. Andre forskjeller mellom Septuaginta og det hebraiske GT er:
- Bøkene står i en annen rekkefølge. Våre bibler bruker Septuagintas rekkefølge.
- Septuaginta inneholder de apokryfe bøkene.
- Salme 9 og 10 er én salme. Dermed forskyves nummereringen av alle salmene og Sal 119 er for eksempel Sal 118.
- Bøkene 1 Sam-2 Kong kalles 1-4 Kongebok.
- Esra og Nehemja kalles 1 og 2 Esdras.
- 1 Sam 17:12-31 mangler.
- Esekiel er 4-5 % kortere.
Dette komplekse bildet gjør at vi ofte må vurdere flere alternativer når vi oppdager avvik mellom Septuaginta og den hebraiske teksten. Forskjeller kan skyldes:
- En annerledes hebraisk grunnlagstekst.
- Oversetterens forståelse av den hebraiske teksten (husk at det hebraiske GT er skrevet uten vokaler og at ulike vokalvalg kan føre til ganske store forskjeller).
- Den hebraiske teksten har brukt et sjeldent ord, ukjent for oversetteren.
- Oversetteren har tolket teksten og latt det avspeiles i oversettelsen.
To eksempler
Det eksemplet som nok er mest kjent for vanlige bibellesere er diskusjonen om oversettelsen av Jesaja 7:14, særlig i lys av Matteus’ sitat av dette verset i Matt 1:23:
Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, den unge jenta skal bli med barn og føde en sønn, og hun skal gi ham navnet Immanuel. (Jes 7:14)
I den hebraiske teksten står ordet «almah», som vanligvis betyr «ung jente» (jf. Bibel2011). Men når vi kommer til gresk, blir dette ordet gjengitt med det greske ordet «parthenos», som betyr «jomfru», slik vi definerer ordet. Nå skal det sies at «almah» som oftest betegner ugifte, unge jenter, så etter datidens kultur og forventning er det snakk om en jomfru. Men likevel er det et litt rart valg, særlig fordi hebraisk alt har et ord som ville vært mer naturlig å bruke om man ville vektlegge at det er snakk om en jomfru, nemlig ordet «betulah».
Så kan vi spørre: Hva skyldes denne forskjellen? Det vanlige svaret er at Septuagintas oversetter her har tolket den hebraiske teksten. Kanskje har man merket seg at Jes 7:14 taler om at dette skal være et tegn og dermed noe uvanlig og kanskje overnaturlig? Eller kanskje skal vi heller tenke oss at Herren har ledet her?
Uansett siterer Matteus fra Septuaginta og dermed får han enda sterkere fram at Jes 7:14 er en profeti som strekker seg langt utover den tiden Jesaja talte inn i, nemlig krigen mellom Juda og Israel/Aram rundt 730 f.Kr. Interessant nok har de jødiske revisjonene av Septuaginta valgt et annet ord («neanias»). Kanskje som en reaksjon på den kristne bruken av Septuagintas versjon av verset.
Et annet fascinerende eksempel er Amos 9:11-12. Her leser vi:
11 Den dagen reiser jeg opp igjen Davids falne hytte. Revnene murer jeg igjen, og det som ligger i grus, gjenreiser jeg. Jeg bygger den som i gamle dager, 12 så de kan ta resten av Edom i eie og alle andre folkeslag som navnet mitt er nevnt over, sier Herren, som gjør dette. (Am 9:11-12)
Dette verset siteres av Jakob under apostelmøtet i Apg 15. Men da med en viktig forskjell:
for at resten av menneskene skal søke Herren, alle folkeslag som navnet mitt er nevnt over. Så sier Herren, han som gjør dette (Apg 15:17)
Her har «ta i eie» blitt til «søke» og «resten av Edom» blitt til «resten av menneskene». Det første kan skyldes at to bokstaver er forvekslet – en forveksling som er ganske logisk. Det andre kan henge sammen med at det er snakk om ulik forståelse av hva slags vokaler som skal leses. Ordet «edom» har nemlig de samme konsonantene som «adam» (= menneske).
Septuagintas status
For de første kristne var Septuaginta deres GT. Da kirken spredte seg i Romerriket, var det gresk som var det felles språket. Derfor er svært mange av NTs sitater fra GT basert på Septuaginta.
De tidligste oversettelsene til latin, språket i Vestromerriket, var også basert på Septuaginta. Først da Hieronimus skulle oversette GT til latin rundt 400, brøt han med denne tradisjonen og valgte å bruke den hebraiske teksten som grunnlag. Hieronimus var forresten blant dem som stilte seg spørrende til om Apokryfene skulle være med i kanon – altså i listen over bibelske bøker kirken anerkjente som hellige. Kirken valgte å ta dem med.
I den østlige delen av Romerriket var språket gresk hele tiden og de hadde ikke den samme diskusjonen om Septuaginta. Det viser seg også i dag, ved at de ortodokse vanligvis anerkjenner både det hebraiske GT og Septuaginta, men foretrekker å bruke Septuaginta som basis når de skal oversette GT til andre språk. Det omfattende verket Orthodox Study Bible er for eksempel hovedsakelig basert på Septuaginta, men sjekket mot den hebraiske teksten. På denne måten slipper de ortodokse alle grubleriene om hvordan vi skal tenke om de tekstlige forskjellene mellom bibelversjonene.
Fram til nå har ikke Septuaginta fått så mye oppmerksomhet i moderne GT-forskning, men de siste årene har dette endret seg. Nå jobber flere med Septuaginta og det har kommet noen nye oversettelser til engelsk. En slik oversettelse er tilgjengelig online.
Kilde: Lexham Bible Dictionary (Logos Bible Software)
Denne artikkelen ble først publisert i februar 2017.
