Hvorfor er det nødvendig å fortsatt forkynne «den strenge og tydelige Jesus»?
For å unngå et langt og komplisert svar, la oss komme til poenget. Guds ord krever at vi alltid fokuserer på Jesu død på korset som kjernen i vårt budskap når vi forkynner Evangeliet.
Hvorfor?
Det er Guds makt demonstrert (2 Kor 2:2-4), og det er Guds mysterium , som er forkynt av profetene og som nå er åpenbart til mennesker gjennom åpenbaringen av den Hellige Ånd (Kol 1:26).
Apostelen Paulus forkynte til jøder og hedninger. Han talte i jødiske synagoger, men senere også til vanlige hedninger som var langt ifra jødedommen, deres prester, templer og ritualer. Hans budskap var alltid fokusert og konsekvent.
For jeg hadde bestemt at jeg ikke ville vite av noe annet hos dere enn Jesus Kristus og ham korsfestet. 1 Kor 2:2
Grunn 1: Hvem som helst kan trekke publikum!
I verden i dag kan man lett samle folk. Hvis man har et visst budsjett, kan man skaffe seg røykmaskiner, laserlys fra «rave-scenen», kjøpe seg inn i noen sekulære underholdningsopplegg, få kjente artister eller en kjent predikant. Til slutt, med god markedsføring og et fengende slagord, er man garantert et stort publikum. I dag kaller noen dette for «kirka» og sier det er den eneste modellen som virker hvis man vil at mennesker skal bli frelst.
Andre er uenige og varsler om at det vi byr folk på i dag (og ikke bare de unge) ikke er noe mer enn sekulær underholdning med et lett og kort bibelske budskap innblandet. Det lar folk ha det behagelig i sin synd, men gir et falskt håp om å bli akseptert av en Hellig Gud.
Det forundrer meg når jeg ser at noen kristne kirker annonserer en stor konferanse med en kjent musiker eller taler. Er Jesus Kristus og Ham korsfestet ikke lenger nok?
Se på Paulus. Han brydde seg ikke om flink markedsføring, strategier for å samle folk eller å ha plakater av seg selv med armer krysset, stående nesten lik Gud og plassert rundt områdene han skulle besøke.
Paulus bekymret seg ikke med å samle folk på jorda, men å samle folk for Guds evige rike.
Han var ikke interessert i å fremme seg selv som en gudsfigur, men som en ydmyk og takknemlig tjener til hans Herre Jesus Kristus — som var Gud.
Svak, redd og skjelvende opptrådte jeg hos dere. Jeg forkynte ikke mitt budskap med overtalende visdomsord, men med Ånd og kraft som bevis. For deres tro skulle ikke bygge på menneskelig visdom, men på Guds kraft. 1 Kor 2:3-5
Kirkeledere bør være forsiktige slik at de ikke bli forført til å tenke at visdommen er å tro på systemer og planer av mennesker for å bygge kirken. Paulus kom i svakhet og ydmykhet slik at Guds makt blir tilkjennegjort ved den Hellige Ånd gjennom Jesus Kristus og Ham korsfestet. Han visste selv at det var sant (Apg 9:1-30).
Grunn 2: Kaffe, kake og Kontanter til konfirmasjon
Jeg bruker anledninger til å snakke med de unge som bor i mitt område, og når jeg reiser rundt i Norge for å tale. Mange har blitt konfirmert og mange er veldig ærlige om sin konfirmasjonsgudstjeneste og hva det betydde for dem.
I en nylig diskusjon med cirka tretti ungdommer som skulle konfirmeres snart stilte jeg et spørsmål til én av dem. Under gudstjenesten mens Guds ord ble talt og tilbedelse sunget, så jeg at disse tenåringene lo, hånte, sov og var på mobiltelefonene hele tiden. De kjedet seg og var ikke interesserte. I all ærlighet virket det som om de hadde blitt tvunget til å være der. Her er spørsmålet og det ærlige svaret fra en tenåring.
Jeg: «Tror du på det som ble sagt om Jesus i gudstjenesten?»
Tenåring: først latter, og så «Nei, det er en vits. Jesus er en vits og vi synes bare det er morsomt.»
Jeg: «Hvorfor blir du konfirmert da?»
Tenåring: «Det er det som er forventet. Det er hva våre foreldre vil at vi skal gjøre.»
Dette er realiteten til mange konfirmanter i dag, men heldigvis ikke alle. De bekjenner ikke Kristus, hans kors og prisen han betalte (Matt 16). Det er mer om Kaffe, Kake og Kontanter. Det er nå tradisjon å feire tenåringen som konfirmeres og ikke en feiring av bekjennelsen av Kristus og Ham korsfestet.
Jeg er takknemlig for å jobbe på en kristen skole der det trolig finnes tenåringer med ekte tro på Jesus. Jeg feirer dette. Det medbringer glede. Men det større bildet bekymrer meg, og sånn er det som forkynner. Flertallet av tenåringer som konfirmeres forkaster egentlig Jesus Kristus og Ham korsfestet.
Jeg vil ikke stikke hodet mitt i sanden og ignorere realiteten. Det er åpenbart at det finnes mye religion og tradisjon i dag som skjuler det sanne Evangeliet som frelser.
Jesus irettesatte de religiøse prestene for dette i Matteus 15. Disse religiøse forkynnerne hadde satt mer lit til tempelet, prester, ritualer og tradisjon på bekostning av å ta godt vare på Guds lover. De er hyklere, med leppene ærer de Gud, men hjertene er langt borte fra ham (Matt 15:8).
Det sies at jødedommen og dens tillit til bygning og ritualer som en måte å glede Gud på, er alltid på vei inn i kirka igjen. Det virker at dette allerede har skjedd og er akseptert. Hva ville Luther tenke?
Jeg er ikke en stor tilhenger av COVID-19 og ødeleggelsen den har forårsaket. Men den har gitt oss forkynnere en uventet anledning til å sette vår lit på nytt til Evangeliets kjerne. Det å forkynne Jesus Kristus og Ham korsfestet er Guds makt til å frelse (1 Kor 2:2-5).
Hvis vi virkelig tror på det i våre hjerter og forkynner det med med overbevisning, vil Guds makt være synlig. Jesus vil være opphøyet og Ånden vil bringe åpenbaringer til hjerter. Konfirmasjonen kan finne veien tilbake til dens bibelske røtter.
Er det tid for en ny reformasjon?
Teksten er oversatt fra engelsk av Isabel Ueland.
