«Drikker du alkohol? Jeg trodde du var en kristen?!»
Mye har blitt ment om kristnes forhold til alkohol. Noe har vært hjelpsomt, men ikke alt. For dette, som så mye annet, er ikke så rett frem. Veiledning om alkohol har lett for å havne i én av to grøfter: enten loviskhet eller lovløshet. Dette handler ikke nødvendigvis kun om hva veiledningen består i, men like mye tolkningen av den hos den enkelte og konteksten det veiledes inn i.
Derfor har jeg en viss ærefrykt for å skrive om dette temaet. Samtidig er det helt opplagt at det er et tema som er dagsaktuelt og derfor viktig å snakke om. De senere årene har det vært en utvikling i hvordan norske kristne forholder seg til alkohol i retning av en mer fri tilnærming. Pietismens arv står nok noe svakere, og man kan diskutere frem og tilbake om dette er en god eller dårlig utvikling. Et viktigere spørsmål er rett og slett hvordan vi som kristne er kalt til å forholde oss til alkohol.
I møte med dette spørsmålet ønsker jeg enkelt og greit å løfte fire nøkler for en kristens forhold til alkohol. Nøklene er formulert som spørsmål, og selve nøkkelen er at du er bevisst på hva som er svaret på disse spørsmålene. Har man en bevissthet om disse spørsmålene, tror jeg vi er i stand til å forholde oss til alkohol på en god, bibelsk måte.
Nøkkel 1: Hva sier Bibelen om alkohol?
Det første vi trenger en bevissthet om er hva Bibelen lærer om alkohol, og det er egentlig relativt mye. En del plasser finner vi direkte eller indirekte en positiv tale om alkohol. I evangeliene får vi et visst innblikk i hvordan Jesus forholdt seg til alkohol. Og for å si det nokså enkelt så var ikke Jesus en avholdsmann. Jesus ble omtalt som en storeter og vindrikker, og det var nok ikke et rykte som oppstod uten noe rot i virkeligheten. Det har uten tvil en viss tyngde at det første tegnet Jesus gjorde var å gjøre vann til (en hel mengde) vin i et bryllup.
Andre plasser i både Det gamle testamente og Det nye testamente omtales også alkohol enten som noe positivt, eller i alle fall ikke noe som forbys (eksempelvis Fork 9:7 eller 1. Tim 5:23). Mye mer kunne blitt sagt, men poenget er uansett at det er fryktelig vanskelig å stå med Bibelen i hånda og erklære at et avholdsstandpunkt er den eneste veien for en kristen.
Samtidig har Bibelen også en negativ omtale om alkohol, der det blir advart mot alkohol på grunn av dens farer. Bibelen setter en grense for vårt forhold til alkohol — en grense hvor noe faktisk er synd i møte med alkohol. Den grensen blir overskredet når måtehold blir til fyll. Paulus skriver til Ef i 5:18:
«Drikk dere ikke fulle på vin, det fører til utskeielser, bli heller fylt av Ånden.»
I dette verset fokuserer Paulus på konsekvensene ved å drikke seg full. Alle som har tatt en enhet eller fem for mye skjønner hva Paulus snakker om her. Drikker du deg full vil det føre til utskeielser. Fordi en enhet for mye i kroppen gjør at du mister kontroll over tankene dine og det du gjør. Du blir en dårligere versjon av deg selv, enda lettere tilbøyelig til å falle i synd, fordi fristelser forsterkes. Du setter deg rett og slett i en posisjon som er farlig for deg. Derfor er det utvetydig fra Paulus: «Drikk dere ikke fulle».
Mens det er konsekvensene av å drikke seg full som særlig understrekes i Ef 5:18 er det fyll og fest som sådan som er fokuset i Gal 5, hvor Paulus har disse to listene: Kjøttets [altså vår syndige naturs] gjerninger vs. Åndens gjerninger. Her kan vi lese: «Det er klart hva slags gjerninger som kommer fra kjøttet: hor, umoral, utskeielser, avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, strid, sjalusi, sinne, selvhevdelse, stridigheter, splittelser, misunnelse, fyll, festing og mer av samme slag. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: De som driver med slik
skal ikke arve Guds rike». Her sidestilles fest og fyll med synder som er opplagt og intuitivt alvorlige synder, for eksempel avgudsdyrkelse. Og konklusjonen er like brutal som den er tydelig: «De som driver med slik skal ikke arve Guds rike.»
Med andre ord — det man kan si med Bibelen i hånden er: Alkohol er noe du kan drikke i tråd med det Bibelen lærer, i form av et måtehold. Men det er også fullt mulig å misbruke det (som så mye annet av det Gud har gitt oss), i form av fyll. Derfor kan vi si at Bibelen skisserer to mulige måter å forholde seg til alkohol på for en kristen: Avholds og måteholds. Og et tredje, grenseløst alternativ finnes ikke.
Nøkkel 2: Hvem hører du på?
Det andre vi trenger bevissthet om er hvem vi egentlig hører på. Hvor finner du svar for hvordan du som kristen er kalt til å leve? Er det Bibelen? Vennegjengen? Nabogjengen? Medstudenter? Samfunnet? De siste 10-15 årene er min uhøytidelige analyse at det er en vesentlig større andel kristne
som drikker alkohol. Isolert sett er dette uproblematisk, så sant man ikke går over grensen til at man drikker seg full. Men likevel er det en interessant observasjon. For jeg tror at noe av dynamikken som har skjedd og som fortsatt skjer er følgende: Vi er relasjonelle mennesker som ser hvordan andre velger å leve. Når da alkohol har blitt mer vanlig i kristne sammenhenger har dette blitt en selvforsterkende effekt, hvor en del kristne sannsynligvis har tatt et valg om å nyte alkohol basert på at andre kristne gjør det. Hvis denne tesen stemmer står man altså i fare for at det vel så lett er vennegjengen som definerer hvordan en kristen er kalt til å leve, i stedet for Bibelen.
Videre vil konsekvensene av en slik holdning bli ganske farlig. Hvis sannheten er at vi ser til andre kristne for å finne ut hvordan en kristen skal leve, er veien kort til tanken: «Siden de stikker på byen og tilsynelatende ikke bryr seg om hvor mange enheter de tar, kan jeg gjøre det samme.»
Et spørsmål som vi faktisk må våge å spørre oss er hvorvidt det er andre kristne rundt oss eller Gud som danner konsensus for hvordan en kristen skal leve. Kanskje er det slik at du tenker dette blir et dumt spørsmål — svaret er så opplagt. Men da trenger vi kanskje likevel å reflektere rundt hvordan jeg blir påvirka av valg andre kristne tar rundt meg. Fordi det er ikke nødvendigvis gode valg. De er, akkurat som deg, syndere som kommer til kort på ulike
måter.
For når alt kommer til alt er vi som kristne kalt til å speile våre liv i møte med Bibelens lære. Der møter vi oss selv i døra og vi får behov for å bekjenne. Vi møter en nådig Gud, men også en hellig Gud. Vi skjønner derfor at vi er kalt til å leve et annerledes liv. Men hvis vi speiler oss i hverandre, tror jeg vi fort ender med å slipe ned vår egen samvittighet, slik at tanken som fort dukker opp er: «Er det egentlig så farlig?»
Nøkkel 3: Hvordan funker du?
Det tredje vi trenger en bevissthet om er hvordan vi fungerer. Vi trenger å kjenne oss selv. Rett og slett fordi vi mennesker er ulike, ved for eksempel at vi har ulike personligheter, ulike sterke og svake sider og også ulik bagasje.
Disse ulike sidene ved oss gjør at alkohol kan være en større fristelse for deg enn din venn. Kanskje fordi du har en personlighet som har lett for å bli avhengig eller at du har en historikk med alkohol som gjør at det er vanskelig å begrense deg hvis du først tar en enhet. Du trenger å kjenne deg selv og helt konkret forstå hva som er særlige fristelser for deg. Deretter trenger du også å ta konkrete valg basert på dette.
Eksempelvis kan det være at du leser dette og har valgt et måteholdsstandpunkt. Samtidig har du i det siste kjent på at det ikke alltid er like lett å begrense antall enheter, særlig hvis du gjør det på byen sammen med venner. Da kan det være at du skal vurdere et avholdsstandpunkt eller revurdere hvor du velger å drikke alkohol, rett og slett for å gjøre det
lettere for deg selv å ikke krysse grensen Gud har satt. Vi er forskjellige og vi trenger å anerkjenne dette i møte med hverandre. Denne forskjelligheten gjør at for enkelte av oss kan det å dra på en pub og ta en pils med venner
eller kollegaer være en god måte å leve i den verden Jesus har sendt oss til, som lys og salt, mens for andre så vil det være naivt eller kanskje rett og slett bare en fryktelig dum situasjon å sette seg selv i. Du må spørre deg hvor du er og hvilke rammer du trenger for å leve innenfor rammeverket. Bibelen gir oss for alkohol og på den måten bevare deg selv.
Nøkkel 4: Hvordan påvirker mitt forhold til alkohol menneskene rundt meg?
Det fjerde, og siste, vi trenger bevissthet om er hvordan mitt forhold til alkohol påvirker menneskene rundt meg. Som kristne er vi kalt til å ha Kristi sinnelag, han som satte andre høyere enn seg selv og ikke tenkte kun på sitt eget beste, men også de andres (Fil 2:3-5). Disse andre er både dine kristne søsken og ikke-kristne venner, både din innerste krets, men også det større samfunnet vi er en del av. I lys av at vi mennesker ofte ser til andre og gjerne ser opp til andre og gjerne gjør det andre gjør, så er faktisk våre valg med og skaper en konsensus på hvordan en kristen lever. Og i møte med ikke-kristne kan dine valg i forhold til alkohol ha mye å si for hvordan de forstår kristne og hva de tenker om kristen tro. Som avholds eller måteholds, kan du kanskje kan du
være en hjelpende hånd til en ikke-kristen som ikke ønsker å drikke like mye som majoriteten? Jeg tror det er mange ikke-kristne som kan vitne om dette.
Når det gjelder påvirkningen på kristne søsken er det en viktig ting vi må erkjenne: I takt med at flere kristne i Norge de senere årene har valgt å drikke alkohol, vil det svært sannsynlig medføre et nivå av drikkepress i kristne miljøer. Derfor vil jeg mene at hvis du har et måteholdsstandpunkt, må du reflektere over hvordan du møter kristne søsken som har et avholdsstandpunkt, og hvordan du ikke bidrar til et drikkepress.
På den andre siden må du som har et avholdsstandpunkt tenke gjennom hvordan du møter kristne søsken som har et måteholdsstandpunkt. Jeg tror dessverre at like sant som at et nivå av drikkepress oppstår i kristne sammenhenger, vil en del kristne med måteholdsstandpunkt kunne fortelle om noen og dømmende blikk fra andre kristne søsken.
Løsningen er vel på mange måter å snakke sammen. Snakk sammen om hvordan du har valgt å forholde deg til alkohol, hvorfor du har valgt som du har gjort og hvordan du kan være en god kristen bror eller søster for de i rundt deg, uansett om de har et avholds- eller måteholdsstandpunkt.
Når det gjelder ditt forhold til alkohol i lys av samfunnet vi lever i, må vi som kristne lese samfunnet og samfunnets forhold til alkohol, og la dette få sin plass når vi skal fortolke Bibelens tale om alkohol inn i vår egen kultur. Dette er et viktig punkt for oss, siden vi som kristne er kalt til å elske vår neste
Her kommer vi ikke utenom at alkohol er et vanvittig stort samfunnsproblem i Norge. Det norske samfunnet betaler en enorm pris, både økonomisk, men vel så viktig i form av oppløste familier, barn som har det vondt, sykdom som rammer, vold og overgrep osv. Dessverre er det slik at alkoholen er det underliggende problemet for mange av de fete typene i diverse aviser.
For mange kristne er det nettopp dette som er det avgjørende for at man lander i et avholdsstandpunkt. Det blir på mange måter et solidaritetsprinsipp — i solidaritet med de som sliter og har det vondt pga. alkohol. Dette er definitivt noe som gir mening ut fra det større bildet om hvordan Guds ord kaller oss til å elske vår neste. Kanskje har du landet her. Kanskje har du andre grunner for din avholdenhet. Kanskje har du landet i et måteholdsstandpunkt. Mitt poeng er at du må kunne stå for ditt eventuelle måteholdsstandpunkt, også i lys av samfunnets problemer pga. alkoholen.
Avslutning
Som nevnt innledningsvis: Jeg har vært ute etter å øke bevisstheten din. Uten bevissthet på disse spørsmålene, blir vi lett som båter uten anker, som driver med strømmene til samfunnets historie. Med bevissthet har vi et anker, og kan dermed la Bibelens tale om alkohol være det styrende i våre liv.
Avslutningsvis — til deg som er avholds: Jeg vil gi deg creds for valget. For mange er dette det enkleste standpunktet å ha. Men vær bevisst på at du ikke blir stolt av din avholdenhet. Den avholdenheten er ikke noe du en dag stolt kan vise frem for Gud. Den er heller ikke noe du trenger å vise stolt frem til dine kristne søsken. Bevisstgjør heller deg selv på grunnene til at du er avholds.
Og til deg som er måteholds: Tenk gjennom hvordan et liv i måteholdenhet ser ut. Har du f.eks. satt en grense på antall enheter? Helt konkret vil jeg oppfordre deg til å vurdere en nokså streng måteholdenhet. F.eks. kan du sette en grense på to enheter. For som måteholden er du faktisk nærmere grensa Bibelen har satt for oss. Du bør også ha et reflektert forhold til hvor du nyter alkohol og hvem du gjør det med, jf. at du som kristen også er kalt til å tenke på menneskene rundt deg.
Og apropos bevissthet. For å øke vår bevissthet trenger vi å snakke sammen som kristne søsken om alkohol i lys av hva Bibelen sier. Alkohol kan lett bli et tabutema i kristne sammenhenger, og det som blir fortiet er vanskelig å være bevisst på. La oss heller bevisstgjøre oss selv og hverandre ved å tørre å snakke sammen. Kanskje kan denne artikkelen være noe du kan bruke i samtalen med dine kristne venner?
