Her er mitt jule-frispark, rett i fortanna til alle som skal si noe kristelig om jul til andre. Prester, pastorer, predikanter og mange flere – Hør, hør!

Mitt oppvekstmiljø, bedehuset, har en stolt historie preget av forkynnelse om synd og nåde. Evangeliet – at Jesus døde i mitt sted – ga meg en ren samvittighet. Det fører til en frimodighet i livet generelt! Jeg er fri! Fri til å elske Gud, meg selv og min neste!

Forkynnelsen på norske bedehuset har fått betydning for mange millioner mennesker i hele verden! En omsorg for kropp, sjel og ånd har kjennetegnet misjonsarbeidet.

Så lenge vi forkynner et frigjørende budskap, vil det fortsatt skyte friske skudd i arbeidet.

Men ikke alt er slik

Juleforkynnelsen vår kjennetegnes av noe annet. Vi gjenforteller jule-evangeliet, slik vi leser det i Lukas 2, men det stopper ofte der. Etter at vi har knelt foran Jesusbarnet, og gitt navn til de vise menn, som visst nok var tre stykker – blir vi moralister. Vi sprer ikke det glade budskap på veg hjem fra Betlehemsmarken.

Forkynneren forteller oss at vi har det for godt, og at mange andre har det for lite godt. At det er urettferdighet i verden, i Norge. At folk er ensomme, triste, syke og hjelpeløse. Men ikke vi. Vi er rike, og har det godt. Og nå, 24.desember, bør vi tenke litt på det.

Det stikker i hjertet på alle normale mennesker. Men pinnekjøttet er allerede lagt i bløt, gavene pakket inn, gjestene invitert. Det er for sent. Dessuten: Forkynneren mener ikke, på ramme alvor, at vi skal gjøre noe særlig annerledes. Vi skal bare fortsette tradisjonen – med (litt) dårlig samvittighet. Forkynneren gjør det samme selv. Vi har et slags skjebnefellesskap, vi egoister med god moral. ”God” jul!

Religiøst skuespill som vi egentlig liker?

En slik forkynnelse er dårlig. Det er ikke synd og nåde. Det er ikke en invitasjon til oppgjør og omvendelse. Det er et religiøst skuespill, som vi egentlig liker. Det er godt å bli ”ristet” litt, sier vi. Noen kommer nok ikke i julestemning uten dette.

Jeg ønsker å forkynne til deg at du har med Gud å gjøre, hver dag i livet ditt! Du skal en gang stå til ansvar for Han, og det skal handle om hvordan du behandlet din neste. Om mat, klær og omsorg. Det blir muligens snakk om 24.desember også, men der er ingen grunn til å tenke at de andre 364 dagene blir unntatt!

En fri samvittighet, også i jula

Gud vil at du skal feire jul med god samvittighet! At du skal feire Jesus! Finnes det noe mer ironisk enn å feire Jesus med dårlig samvittighet? Eller noe mer tragisk? Hvis du vet at du må omvende deg, og feire jul annerledes enn i fjor, da skal du gjøre det! Snakk med Jesus om dette. Han bryr seg om deg. Og det er faktisk Hans fødselsdag!

Pass deg for forkynnelse som kun gir deg en (litt) dårlig samvittighet, men som ikke makter å sette deg fri! Dette skal du passe deg for 365 dager i året!

Gud velsigne din julehøytid!

Da skal kongen si til dem ved sin høyre side: Kom hit, dere som er velsignet av min Far! Arv det riket som er beredt for dere fra verdens grunnvoll ble lagt. For jeg var sulten, og dere ga meg mat. Jeg var tørst, og dere ga meg å drikke. Jeg var fremmed, og dere tok imot meg. Jeg var naken, og dere kledde meg. Jeg var syk, og dere så til meg. Jeg var i fengsel, og dere kom til meg. Matteus 25:34-36