Publisert

Bærekraftig utvikling i Bibelen? Hvordan skal kristne forholde seg til klimadebatt, miljøpolitikk og bærekraftig utvikling?


Ca leselengde:
9 min

Når noen spør meg om kristne bør bruke tid og krefter på spørsmålene om klima, miljøpolitikk og bærekraftig utvikling, er mitt svar et rungende ja.

I kirken forkynner vi evangeliet, men i hverdagen bør evangeliet påvirke hvordan vi lever. Du finner ikke uttrykket «bærekraftig utvikling» noe sted i Bibelen, men kanskje Bibelen har noe å si oss allikevel?

FN skriver: Bærekraftig utvikling er utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine behov.

Forsøpling, forurensing, store utslipp av klimagasser, utrydding av dyrearter og ødeleggelse av store naturområder er dermed ikke bærekraftig. Nordmenn bruker 5 ganger så store landområder for å opprettholde sitt forbruk enn det som er estimert som bærekraftig.

Noen vil si at det ikke er så mye. Vi er tross alt færre enn én promille av verdens befolkning. Men når samme måling sier at amerikanere bruker 9 ganger mer enn det som er bærekraftig, skjønner vi at altfor mange bruker altfor mye.

Vesten er mange flere enn bare nordmenn og amerikanere, og verden søker vestlig standard. Alle kan ikke leve som oss. Skal vi da kreve at andre har mindre enn oss, eller er vi villige til å redusere vårt forbruk?

Bli med, om du vil, på en vandring gjennom Bibelen og se hva ulike tekster sier om saken.

Gud eier verden

I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. 1 Mos 1:1

Det er en fantastisk gave å få lov til å leve, utbre og utfolde oss på Skaperens jord. Både du og andre små og store mennesker, dyr og planter er plassert her etter Guds vilje.

Men du eier ikke marken du går på. Den er Guds eiendom. Gud skapte jorden som sin eiendom, men fylte den opp med skapninger som har fått sin bolig der. Dette bør være utgangspunktet for all kristen miljøtenkning. Det er et privilegium, og ikke en selvfølge, at vi bor på en vidunderlig vakker blå og grønn planet sammen med tusenvis av andre merkverdige, underlige, og mer eller mindre etter vårt syn, nyttige skapninger.

Så tok Herren Gud mennesket og satte det i Edens hage til å dyrke og passe den. 1 Mos 2:15

Se det, vi er ikke bare skapt og tilfeldig plassert på jorden, vi har også fått et oppdrag. Dyrk den og pass den! Dette er utgangspunktet for det vi kaller for "det kristne forvalteransvaret".

Hva innebærer dette? Å dyrke betyr å legge til rette for vekst og liv. Vekst til de plantene som skal dyrkes, og liv til de skapningene som får næring av vekstene.

Men det betyr også å dyrke på avgrensede områder slik at ikke livsvilkåret til de ville plantene og dyrene Gud har skapt blir ødelagt. De har like stor rett på sine leveområder som vi har til våre.

Å passe betyr å beskytte og ta vare på. Og her er vi inne på noe viktig når vi skal tenke kristne tanker om bærekraftig utvikling. Passer vi på, eller ødelegger vi hvis vi bruker opp ressursene våre?

Så vil noen si: «Men Gud har da gitt oss jorden for at vi skal bruke det vi finner der?» Nettopp. Det er helt riktig. Vi skal bruke det vi trenger, men det er ikke det samme som å bruke opp!

Gud gir, og jorden har nok

Utifra hva vi leser i Bibelen om Gud som skaper og livgiver, kan vi tenke slik: Gud gir, og jorden har nok. Og vi kan takke Gud for at han har gitt oss en god og rik jord å leve på.

Men hvor lenge var mennesket i Edens hage? Vi ser allerede fra starten av at mennesket ikke ønsker å følge Guds gode vilje. Mennesket vil bestemme selv.

Men gir Gud opp mennesket av den grunn? Neida, Gud er tålmodig og fortsetter sitt prosjekt med å lære oss opp til å bli gode forvaltere.

Vi leser videre:

Når du høster inn kornet på åkeren din og glemmer et kornbånd der, skal du ikke gå tilbake og hente det. Innflytteren, den farløse og enken skal få det. Da vil Herren din Gud velsigne deg i alt ditt arbeid. Når du slår ned oliven, skal du ikke plukke greinene rene etterpå. La innflytteren, den farløse og enken få det som er igjen. Når du høster vinmarken din, skal du ikke sanke de druene som blir igjen. La innflytteren, den farløse og enken få det. Husk at du selv var slave i Egypt. Derfor befaler jeg deg å gjøre dette. 5 Mos 24:19-22

Her ser vi noe spennende. Det ene er at Gud gir og lar oss få det vi trenger fra marken til både hverdag og fest.

Disse tre vekstene er basisvarer for begge deler. Korn gir daglig brød, oliven gir olje å bake med, og druer, både tørkede og ferske, gir oss viktige vitaminer og mineraler. Man kan overleve lenge med kun disse tre basisvarene!

Men de samme vekstene er ingredienser til høytid og fest. Alle gode festmåltid bør ha godt brød som tilbehør, og en kake eller to til slutt. Oljen ble brukt til salving av konger og til behandling av kroppen. Man pynter seg til festen! Druene gir vin, og selv om man kan mene hva man vil om alkohol, er det ingen tvil om at vin settes i sammenheng med fest, glede og velsignelse mange steder i Bibelen.

Gud ønsker å gi oss det vi trenger for å leve gode liv gjennom at vi dyrker og passer og hagen!

Det andre er at Gud viser oss at vi ikke bare skal ha omsorg for oss selv. Når du ser at du har fått nok av det du trenger skal du la de andre få sitt!

Gud gir. Mennesket tar for mye.

Syndefallet er et resultat av vår grådighet. Når vi tar for mye ender vi opp med å kaste mengder av råtten mat, men vi behøver ikke å slå oss til ro med dette. Vi kan heller bruke 5. mosebok til å sette opp en ny tanke å leve etter: Ta det du trenger, og la andre få gjøre det samme.

Vi fortsetter å lese:

Når folkene i landet kommer med varer eller korn av alle slag for å selge på sabbaten, skal vi ikke kjøpe av dem, verken på sabbaten eller på andre hellige dager. Hvert sjuende år skal vi la jorden ligge brakk og ettergi all gjeld. Neh 10:31

Gud har gitt oss seks dager og arbeide på og én dag til hvile. Gode gaver begge deler! Gud viser oss at det du arbeider for i seks dager også vil være nok til den syvende! Et bittelite overskudd hver dag gir deg mulighet til hvile, for du har det du trenger. Hvile gir deg mulighet til å arbeide igjen.

Hele Guds skaperverk sirkler rundt sykluser av vekst og hvile. Epletrær og insekter arbeider hele våren med å lage blomster til frukt med frø i før de sover under snøen hele vinteren. Uten hvile mister alt og alle sin kraft. Bønder vet at jorden blir utarmet om den dyrkes for hardt. Rovdrift på naturen fører til ørken:

Men barna trosset meg. De fulgte ikke mine forskrifter. De tok ikke vare på mine lover og levde ikke etter dem, enda det mennesket som holder dem, skal leve ved dem. Mine sabbater vanhelliget de. Da sa jeg at jeg ville øse ut min harme over dem og bruke opp min vrede på dem i ørkenen. Esek 20:21

Menneskers grådighet fører til utarmet jord og ørken. Vi har ikke rett til å føre mennesker ut i ørkenvandring og fattigdom. Økt fokus på bærekraftig utvikling både globalt og i nærmiljøet hjelper oss å unngå dette.

Jesus gjentar bibelsk tanke om bærekraft i Bergprekenen.

Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal spise, eller hva dere skal drikke, heller ikke for kroppen, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten og kroppen mer enn klærne? Se på fuglene under himmelen! De sår ikke, de høster ikke og samler ikke i hus, men den Far dere har i himmelen, gir dem føde likevel. Er ikke dere mer verdt enn de? Matt 6:25-26

Jeg tror Jesus mener det han sier når vi skal se på, og studere fuglene. De arbeider hver dag med å få mat og ly, men de samler ikke skatter de ikke har bruk for! (At fuglene noen ganger stjeler fra hverandre og ødelegger hverandres reir er ikke noe å etterfølge, men lære av!).

Hva nå?

Bibelen forteller om hvordan jorden og dens gaver skal forvaltes og hva som skjer når vi ikke gjør det. Vi lever i en tid hvor nesten ingenting av det vi bruker er bærekraftig. Vi bruker for mye olje, kjøper for mange klær, kaster for mye mat, importerer varer fra andre land der vi som har nok får mer, og de som er tvunget til å selge får mindre. Vi ødelegger leveområder til ville dyr og planter, og fisker opp fisken i havet.

Vi er med på en karusell vi ikke kan hoppe av. Men vi kan trekke i bremsen, og kanskje til og med reparere noen av skadene som er gjort.

Gud har lovet å skape en ny himmel og en ny jord! Det er vårt håp og løfte, og det gjør at vi kan puste roligere enn de som lever uten denne vissheten. Men det gir oss ikke rett til å ødelegge for medmennesker i dag bare fordi Gud skal gjenopprette alt siden!

Så hvordan kan vi bruke dette i vår hverdag? Vi som fremdeles må kjøre bil, fly en gang i blant, og kjøpe klær som vi ikke vet hvordan er produsert.

Kanskje vi kan stille oss dette enkle spørsmålet:

Hvorfor tar du valgene dine?  Er det for egen vinnings skyld, eller vil medmenneskene dine ha nytte av valgene dine også?


 


Støtt foross.no
Ca leselengde
9 min
Ressurstype

  Aktuelt

Forfatter
Skrevet av: Erling Rantrud.
  Erling Rantrud er prest i DELK i menighetene Horten og Sandefjord. Han er gift, har tre barn og bor i Sandefjord. Erling er opprinnelig utdannet gartner og har jobbet på Gjennestad videregående skole før han ble prest på fulltid. Han er også redaktør for DELKs menighetsblad Underveis. Maler, padler og klatrer litt.
   Ressurser av Erling Rantrud
Vil du støtte foross.no?

  Du kan gi via kredittkort

  Du kan benytte Støtt foross via Vipps! med Vipps-nummer: 70979

  Mer info og andre alternativ finnes på siden STØTT OSS.