Kristi Himmelfartsdag er en offentlig fridag, og for mange er den trolig ikke så mye mer enn det. De fleste vet nok likevel at dagen er en kristen merkedag, og noen klarer kanskje å koble den til det vi sier i trosbekjennelsen, at Jesus «for opp til himmelen, sitter ved Guds den allmektige Faders høyre hånd, og skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde.»
Men hva betyr det egentlig at Jesus for opp til himmelen? Er han helt borte fra oss? Isåfall, hvordan kan det harmoniseres med Jesu avskjedsord i slutten av Matteusevangeliet: «Se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende»? (Matt 28:20)
Det skjedde utenfor Jerusalem
Først av alt er Kristi himmelfart en historisk hendelse, som nevnes i slutten av Markusevangeliet og Lukasevangeliet, i begynnelsen av Apostlenes gjerninger og i brevlitteraturen. Etter Jesu død og oppstandelse hadde disiplene reist nordover til Galilea og møtt Jesus der. I god tid før pinse hadde de gått tilbake til Jerusalem, der høytiden skulle holdes. De hadde adgang til et rom i byen hvor de holdt til.
Når det var gått 40 dager fra påske, og det fortsatt var 10 dager igjen til pinse, tok Jesus dem med seg opp til Oljeberget, rett øst for bymuren. Det gav han dem beskjed om at de skulle bli i Jerusalem og vente der på å motta Den Hellige Ånd, som Faderen hadde lovet. Etter at han hadde sagt dette, løftet han hendene og velsignet dem. Det kom da en sky og dekket ham, og han forsvant for dem. (Luk 24:50–51; Apg 1:9). I Markusevangeliet beskrives det slik: «Så ble Herren Jesus, etter at han hadde talt dette til dem, tatt opp til himmelen, og han satte seg ved Guds høyre hånd.» (Mark 16:19)
Med det samme viste det seg to engler for disiplene som sa:
Galileiske menn! Hvorfor står dere og ser opp mot himmelen? Denne Jesus, som er tatt opp fra dere til himmelen, skal komme igjen på samme måten som dere så ham fare opp til himmelen!
Apg 1:11
Allerede her knyttes Kristi himmelfart altså til hans gjenkomst. Slik han for opp til himmelen, slik skal han også komme tilbake—på himmelens skyer slik både Daniels bok og Johannes Åpenbaring har forutsagt (Dan 7:9–14; Åp 1:7, 14:14). Jesus beskriver også selv sin gjenkomst, f.eks. i Matt 24:29—31. Der sier han nettopp at «Menneskesønnen [skal] komme på himmelens skyer med kraft og stor herlighet.»
Kristi himmelfart og hans nærvær i dag
Jesus er ikke lenger med oss på samme måte som han gikk sammen med sine disipler i Galilea og Judea, og likevel sier han: «Se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!» (Matt 28:20). Hvordan kan disse to sannhetene forenes? Er de ikke motforestillinger mot hverandre?
Til svar kan vi peke på det som Jesus sier to vers tidligere i Matt 28. Der står det: «Meg er gitt all makt i himmel og på jord!» (Matt 28:18). At Jesus sitter ved Gud Faders høyre hånd er nemlig ikke en beskrivelse av hans fravær, men av hans allmakt. For Guds høyre hånd er ikke et passivt sted langt borte, men det er et sted for handling. For igjen er Guds høyre hånd alle steder nærværende. I Salmenes bok gjentas det gang på gang.
Det høres fryderop om frelse i de rettferdiges telt, Herrens høyre hånd gjør storverk. Herrens høyre hånd opphøyer, Herrens høyre hånd gjør storverk.
Salme 118:15–16Tar jeg morgenrødens vinger, og vil jeg bo ved havets ytterste grense, så fører også der din hånd meg, og din høyre hånd holder meg fast.
Salme 139:9–10
Kristi himmelfart har stor betydning for oss, for den innebærer at Kristus har all makt i himmel og på jord. Videre betyr den at Jesus er ikke lenger tilstede på en plass om gangen, slik som i evangelienes tid, men han er tilstede på hver plass hvor to eller tre er samlet i hans navn (Matt 18:20). Han er videre tilstede i sitt ord, så vel som i sakramentene, dvs. i dåpen (matt 28:19–20) og i alterets sakrament (Luk 22:19–20; 1 Kor 11:26). Dette betyr at vi ikke trenger å reise til Jerusalem eller andre plasser i Israel og lete etter Jesus der. For han er nær oss alle steder hvor vi søker ham etter hans ord. Ikke bare det, men Kristi himmelfart innebærer at Jesus leter etter deg der du er.
Artikkelen er opprinnelig skrevet på islandsk for jelk.is. Den er oversatt og tilpasset av forfatteren for foross.no
