Fra tid til annen kan man støte på påstanden «det finnes ingen naturvitenskapelige beviser for at Gud finnes, og derfor kan jeg ikke tro på ham.» Og det er for så vidt riktig – det finnes faktisk ingen slike beviser som viser at Gud eksisterer. Men å konkludere med at Gud derfor ikke finnes er en feiltagelse.
Det er interessant å merke seg at ingen av de personene som kommer med slike påstander krever 100% naturvitenskapelige bevis for alt man tar seg til i hverdagen.
For eksempel, om du går på et fly når du skal på ferie, har du 100% naturvitenskapelige bevis for at flyet er trafikksikkert? Med mindre du har god greie på motorer, aerodynamikk og luftfart og har undersøkt det aktuelle flyet før du går på, har du ikke det. Det er mulig at dette flyet har flere alvorlig feil ved seg, som gjør at det kommer til å styrte i løpet av turen.
Likevel vil de færreste nøle med å gå på et fly. Grunnen er at selv om man ikke har 100% bevis for at akkurat dette flyet faktisk er trygt, er det likevel gode grunner for å tenke at det er det. Flyulykker er forholdsvis sjeldne. Flyselskapet er gammelt og etablert, og har antageligvis rutiner for vedlikehold og sikring av flyene. I tillegg har du og mange du kjenner tatt lignende flyturer før, og alt har gått bra. Antageligvis vil det gjøre det denne gangen også. Derfor går du på flyet i god tro – til tross for at du ikke har 100% naturvitenskapelig bevis for at det er trygt.
Det handler altså ikke alltid om å skaffe 100% sikkert bevis for noe, men om å finne en tilfredsstillende, enkel, troverdig og overbevisende begrunnelse for å tenke som man gjør.
Som sagt kan ikke Guds eksistens bevises med sikkerhet naturvitenskapelig. Men forsøker man å gjøre det, begår man en kategorifeil. Det er en feiltagelse å forsøke å bevise eller motbevise Guds eksistens med naturvitenskaplige metoder.
Gud er ikke en del av det fysiske universet, og kan dermed heller ikke påvises med vitenskapelige metoder. Naturvitenskapen har sin begrensing i at den bare kan si noe om naturen. Hvorvidt Gud eksisterer er ikke et naturvitenskapelig spørsmål, men et filosofisk spørsmål.
Det at Guds eksistens ikke kan bevises naturvitenskapelig, betyr derfor ikke at det ikke finnes gode grunner for å tenke at han er til. Om vi ikke har bevis, finnes det en lang rekke filosofiske argumenter for å tenke at Gud eksisterer.
Som eksempelet med flyet over illustrerer, er det mulig (og ganske vanlig) å tenke at noe er fornuftig og rasjonelt uten at man har 100% bevis. Slik også med spørsmålet om Guds er til – det finnes en rekke grunner til å tenke at det er fornuftig og rasjonelt å tenke at Gud eksisterer. Her kommer en veldig kort presentasjon av noen kjente argumenter for Guds eksistens.
Det kosmologiske argumentet
Dette argumentet finnes i forskjellige varianter. Denne varianten blir kalt kalam-argumentet.
- Alt som begynner å eksistere har en årsak.
- Universet begynte å eksistere.
- Derfor har universet en årsak.
Premiss 1 er helt klart mer sannsynlig enn alternativet – at ting kan begynne å eksistere uten noen årsak. Om så var tilfellet, hvorfor ser vi ikke ting dukke opp stadig vekk?
Premiss 2 har det ikke alltid vært enighet om. Frem til Big Bang-teorien ble lansert på 1920-talet var den rådende teorien at universet var evig. Men den nye teorien viste en rekke ting som peker i retning av at universet har hatt et startpunkt – det begynte å eksistere.
Tidligere har man argumentert logisk for at universet har måtte hatt en begynnelse: Dersom universet er evig, og tiden dermed strekker seg bakover i det uendelige, ville vi aldri kunne kommet frem til i dag – ettersom det hadde vært et uendelig antall dager i forveien. Derfor må universet ha hatt en begynnelse. Derav følger det at universet også må ha en årsak. Denne årsaken må nødvendigvis være utenfor universet, og ikke en del av det.
Universet eksisterte ikke før det begynte å eksistere, og derfor er det umulig at noe som er en del av universet skal ha kunnet forårsaket det. Universets årsak må derfor være noe som ikke er fysisk, som er utenfor tid og rom, som er et personlig og intelligent vesen – det som vi ofte kaller «Gud».
Fininnstillings-argumentet
Dette er et nyere argument, som har dukket opp i kjølvannet av de siste tiders vitenskaplige oppdagelser. En lang rekke ting ved vårt univers kunne vært annerledes, og må falle innenfor et veldig smalt spekter for at det skal være mulig med liv.
Ett eksempel er størrelsen på gravitasjonskraften. Hadde den vært litt større, hadde all materie vært samlet i en tett klump, og hadde den vært mindre, hadde ikke planeter og stjerner hengt sammen. Størrelsen på kjernekraften og protonvekten er andre eksempler på slike ting, som dersom de var bare det minste annerledes, hadde gjort at hele universet var helt annerledes, og uten mulighet for at liv kan oppstå og opprettholdes (den interesserte henvises til kildelitteraturen for mer om dette).
Et litt mer jordnært eksempel for å illustrere poenget er jordas avstand til sola. Hadde jorda vært litt nærmere, hadde vann fordampet, hadde jorda vært litt lenger unna, hadde alt vannet frosset til is. Som det er, er det akkurat passe, og liv kan eksistere på jorda. Man kan derfor argumentere slik:
- Fininnstillingen av universet kommer enten av fysisk nødvendighet, tilfeldigheter, eller design.
- Fininnstillingen kommer ikke av fysisk nødvendighet eller tilfeldigheter.
- Fininnstillingen må derfor komme av design.
Det er ikke mulig at fininnstillingen kommer av fysisk nødvendighet, det vil si at verdiene er sånn fordi de må være sånn – verdiene kunne vært annerledes. Oddsen for at så mange verdier skulle treffe innenfor et så smalt spekter som det har gjort, og dermed gjøre liv mulig, er så enormt liten at det er et svært usannsynlig alternativ.
Derfor må fininnstillingen av universet komme av design: Noen har lagt til rette for at slik skal det være – Gud.
Det moralske argumentet
Vi mennesker har en sans for hva som er rett og galt. Argumentet er som følger:
- Hvis Gud ikke eksisterer, eksisterer det heller ikke objektive moralske verdier og plikter.
- Objektive moralske verdier og plikter eksisterer.
- Derfor eksisterer Gud.
Dersom det ikke finnes noen Gud, og menneskene bare er et resultat av naturlige prosesser, er vi strengt tatt bare høyt utviklede dyr. Vi er da bare et avansert biologisk system med kjemiske prosesser og reaksjoner.
I dyreverden er ikke mord, tortur og voldtekt galt, det er helt nøytralt. Finnes det ingen Gud, finnes det heller ingen moralske verdier som alltid er sanne. Men det vi erfarer, er at det faktisk finnes ting som alltid er rett eller galt. Når er for eksempel voldtekt rett? Det er aldri det. Det finnes objektive moralske verdier og plikter, og da må vi ha fått dem fra et sted: Gud.
Argumentene nevnt så langt vil bare gi et generelt gudsbilde, de peker bare i retning av at det finnes en form for allmektig skapergud. Det neste argumentet vil peke på at det er Bibelens Gud som er den sanne Gud.
Jesu oppstandelse
Det er en rekke etablerte historiske fakta i forbindelse med Jesu død. Hva er så den enkleste forklaringen som kan harmonere de fakta vi kjenner til? De fire fakta er:
- Jesus ble korsfestet og døde.
- Graven ble funnet tom noen dager etter hans død.
- Disiplene hevdet at de hadde sett Jesus i live etter at han døde.
- De første kristne trodde at Jesus hadde stått fysisk opp igjen.
Ingen historiker tviler på at Jesus døde på korset. Dette er helt ukontroversielt. Allerede de helt tidlige kildene taler om at Jesu grav ble funnet tom. Graven tilhørte Josef av Arimathea, en kjent mann, og graven hans var derfor velkjent og kan ikke ha blitt forvekslet med en annen grav.
Det er også utenkelig at disiplene skulle begynne å snakke om at Jesus hadde stått opp, om ikke graven faktisk var tom. Forkynnelsen kunne fort bli hindret av myndighetene ved at de viste at graven ikke var tom – men det gjorde de interessant nok altså ikke.
Disiplene hevdet også å ha sett Jesus i live etter hans død. Det er ikke mulig at de kan ha hallusinert, ettersom flere personer til forskjellige tidspunkt mente å ha sett han. Det er ikke slik hallusinasjoner fungerer. De mente virkelig at det var Jesus de hadde sett.
De første kristne trodde også på at Jesus fysisk hadde stått opp igjen. Helligdagen ble byttet fra sabbaten, til søndagen – dagen da Jesus skal ha stått opp. De var også villige til å gå i døden for denne troen. Dette inkluderer apostlene, og det er høyst usannsynlig at de alle skulle være villige til å lide og dø for noe de visste ikke var sant og bare hadde avtalt seg i mellom.
En rekke forklaringsforsøk kan lanseres, men disse vil forbli spekulative og komplisere bildet ytterligere, og slite med å harmonere kjensgjerningene – noe som gjør dem til dårlige og lite troverdige forklaringer. Den forklaringen som er enklest, som best forklarer fakta og som ikke fører til videre forklaringsproblem er denne: Gud reiste Jesus opp igjen fra graven.
Ingen av disse argumentene beviser 100% at det finnes en Gud, men hver for seg gir de gode grunner for å tenke at det gjør det. Og til sammen kan man med disse argumentene føre en svært sterk sak for at det er logisk og rasjonelt å tenke at det finnes en Gud.
Om man så på grunnlag av de tre første argumentene er åpen for at Gud kan eksistere, fører dette siste argumentet en sterk sak for at det er Bibelens Gud som er den sanne og virkelige Gud.
Kilder:
Atle Ottesen Søvik og Bjørn Are Davidsen: Eksisterer Gud? Cappelen Akademisk, 2013
William Lane Craig: On guard! David C. Cook, 2010
William Lane Craig: God is not dead yet! http://www.reasonablefaith.org/god-is-not-dead-yet
