Om man tillater seg å være litt flåsete, kan man si at Døperen Johannes’ kompromissløse lovforkynnelse skapte et "marked" for Jesus. Johannes er den som skal berede veien for frelseren. Hans oppgave er å gjøre folket bevisst på deres behov for frelse. Johannes talte til omvendelse, pekte på folks synd og frafall. Han fremstilte mennesker for Guds hellige krav på rettferdighet og tvilte ikke da han konfronterte selveste Herodes.
Ikke underholdning
Folket strømmet ut i ørkenen på tross av den krasse forkynnelsen. Det dreide seg ikke om åndelig underholdning; rammet av Guds hellige lov søkte mennesker redning for Guds dom. Johannes var imidlertid nøye med å påpeke at han ikke var frelseren som skulle komme. Han kunne minne om den dommen som skulle komme men han maktet ikke å berge sjeler fra den.
Folket ble ledet inn i forventning gjennom Johannes’ forkynnelse og de ble gjort klare for å møte den frelseren som skulle komme. Høydepunktet i Johannes’ forkynnelse ble nådd da han peket på Jesus og ropte ut "se der Guds lam, som bærer bort verdens synd!"
Hvorfor forskjellen på lov og evangelium er viktig
Det er ikke stort annerledes i dag; det er fremdeles lovens forkynnelse som pløyer hjertets harde åker og gjør klart for å så evangeliet. Derfor er det viktig å skille rett mellom lov og evangelium når Guds ord forkynnes.
Det finnes folk i vår tid som har forstått det slik at man kun skal forkynne nåde og evangeliet uten lov og dom. Andre blir reaksjonære med tanke på denne tidsalders moralske forfall og møter det med en lovisk moralisering som er uten evangeliet. Vi er kalt til å forkynne loven og evangeliet, men uten at vi blander de to sammen.
Loven kan ikke frelse, frikjenne eller forandre noen. Gjennom loven får vi kun innsikt om Guds gode og hellige vilje, og som en konsekvens av det, vår egen synd og skyld.
#metoo viser oss lovens oppgave
Høstens #metoo-kampanje kan brukes som et godt eksempel på lovens oppgave. I en tid som preges av grenseløshet og som prøver å utviske begreper som synd og dom, stiller denne kampanjen overtredelsene i flomlys. Plutselig rammes tusenvis av menn av angst og fordi de er klar over hva de har gjort, frykter de nå for konsekvensene av gjerningene sine.
Loven kan imidlertid aldri gjøre synderen bedre. Loven gjør selve synden enda større ettersom den helt uten medfølelse åpenbarer hvor galt fatt det er med oss. Selvgode og forherdede mennesker trenger derfor å høre loven forkynt.
Det mennesket som er tynget av skyld og som erkjenner sin synd, trenger å høre evangeliet; budskapet om syndenes forlatelse for Kristi skyld. Slik ryddet Døperen Johannes vei for Herren; Johannes stilte diagnosen og Jesus kom med medisinen. Jesus sammenfatter virksomheten sin for Johannes’ disipler med ordene "døde står opp og evangeliet forkynnes for fattige".