Noen tanker om bibelfortolkning
Det er kveldsmøte i det enkle møtelokalet i Jinka, Etiopia tidlig på 90-tallet. Kveldens taler, en statsansatt lærer, leser teksten i Matteus 9:27-30 der Jesus spør to blinde: «Tror dere jeg kan gjøre dette? (dvs. gjøre dem seende) De svarer: Ja, Herre.»
Med vilje til bibeltroskap og tre pedagogiske punkter legger han ut teksten: «1. Jesus helbreder bare de som tror på ham. 2. Jesus helbreder bare de som ønsker å bli helbredet. 3. Jesus helbreder bare de som tror at de vil bli helbredet.»
Omkring ti år tidligere, på Vik Bedehus, talte vekkelsespredikanten ut fra Johannes 2 der Jesus renset templet og drev ut pengevekslerne sammen med okser, sauer og duer. «I kveld er Jesus her og vil drive ut de store syndene, oksene, de mellomstore, sauene, og de små syndene, duene, ut av ditt liv. Vil du slippe ham til?»
I våre dager kan vi stadig høre og lese: «Størst av alt er kjærligheten! Vi kan ikke nekte to mennesker av samme kjønn som elsker hverandre, å leve ut sin kjærlighet.»
Tenk etter! Er du enig i bibelbruk og konklusjoner i eksemplene over? Hvorfor eller hvorfor ikke?
Jeg synes disse tre eksemplene viser hvor viktig det er å reflektere over og følge noen fortolkningsprinsipper.
Bibelens autoritet og egenart
Før jeg går til fortolkningsprinsippene, la meg klargjøre mitt utgangspunkt. Jeg har tillit til at Jesus er han som Bibelen sier at han er. Han forkynte at Det gamle testamentet (GT) var Guds ord og talte om ham selv. Bibelens hovedbudskap er Jesus (Joh 5:39-40; Luk 24:27; Joh 20:31)!
Han valgte og autoriserte noen av sine etterfølgere til apostler. De skulle vitne om det de hadde vært øre- og øyenvitner til, Jesu liv og forkynnelse, hans død og hans oppstandelse. I tillegg var de utrustet og veiledet av Den Hellige Ånd på en helt enestående måte (Luk 10:16; Joh 16:13).
Så mitt utgangspunkt er at Bibelen er Guds ord. De ulike bibelskriftene er skrevet av ulike mennesker i ulike situasjoner til ulike tider, men de er skrevet ned slik Gud ville det! Det betyr ikke at alt som står i Bibelen er et uttrykk for Guds vilje. Nei, det finnes til og med sitat av Satan der. Men også dette ville Gud skulle skrives ned (2.Tim 3:16).
NT er mer enn bare en åpenbaringsbevitnelse. Jeg mener det framgår av Skriftens selvvitnesbyrd at Den Hellige Ånd også var aktiv i forfatterne i nedskrivingsprosessen (2. Pet 1:21). NT er ikke bare oldkirkens tolkning av Jesushendelsene, men Den Hellige Ånds tolkning av Jesushendelsene gjennom apostlene (1. Joh 1:1-5).
Bibelen er en fremadskridende åpenbaring, der stadig nye sider og nyanser av Guds vesen og frelsesplan avdekkes (Heb 1:2).
Jeg ser også på Bibelen som en interaktiv bok der Den Hellige Ånd åpenbarer og forklarer Skriftens budskap for den som lar Han få lov til det (Salme 34:6; Joh 7:17)! Gjennom Bibelen har jeg blitt kjent med og fattet tillit til Jesus. Han er min Frelser og min Herre. Derfor vil jeg adlyde hans vilje som den kommer til uttrykk i GT som han anerkjente, og NT som han sørget for at ble nedskrevet.
Bibelfortolkning
Å tolke betyr å forsøke å forstå.
Man kan faktisk ikke lese en tekst uten å fortolke den, hvis man i det hele tatt vil finne noe mening i den. Det avgjørende skillet går altså ikke mellom de som leser som det står, og de som fortolker. Spørsmålet er hvordan vi fortolker. Hvis man ikke har dette klart for seg, og ikke prøver å tenke gjennom prinsippene for sin tolkning, løper man en risiko for å lese sine egne og sine samtids yndlingsideer inn i tekstene. Christensen, J. O. 2012, Når liv og tro kolliderer, Oslo, Lunde. s. 196
Jeg vil peke på tre prinsipper som jeg mener er viktige i fortolkningen av Bibelen. Det er å søke den totale (samstemte) mening, den naturlige (likeframme) mening og den historiske (forfatterens) mening (Stott, John. 1984, Understanding the Bible, London, Scripture Union, s. 165 – 182).
Egentlig bruker jeg de samme prinsippene, bevisst eller ubevisst, når jeg forsøker å forstå og skape mening av all tale eller skrift. Jeg prøver å forstå et utsagn i lys av forfatterens totale budskap, jeg forutsetter at uttalelser er ytret for å få fram et budskap ikke for å forvirre, og jeg prøver å forstå et utsagn i den sammenhengen det er uttalt.
Forskjellen på Bibelen og andre bøker, er ikke først og fremst fortolkningsprinsippene, men holdningen til selve budskapet. I møte med andre bøker kan jeg både være uenig og hevde at uttalelser og argumentasjon er feil. Når det gjelder Bibelens budskap, velger jeg å bøye meg for det også når jeg ikke forstår det eller finner det urimelig. Min tillit til Bibelen er knyttet til min tillit til Jesus (Joh 14:15).
Til ettertanke
Hva betyr det når apostelen Peter skriver:
For dere vet først og fremst dette, at intet profetord i Skriften er gitt til egen tydning. For aldri er noe profetord brakt fram ved menneskers vilje, men de hellige Guds menn talte drevet av Den Hellige Ånd. 2. Peter 1:20-21
