Omkring 1980, på Vik Bedehus, talte vekkelsespredikanten ut fra Johannes 2 der Jesus renset templet og drev ut pengevekslerne sammen med okser, sauer og duer. «I kveld er Jesus her og vil drive ut de store syndene, oksene, de mellomstore, sauene, og de små syndene, duene, ut av ditt liv. Vil du slippe ham til?»
Var budskapet til predikanten bibelsk? Tja, budskapet var vel i samsvar med Bibelens budskap, men jeg mener at det ikke var en utleggelse av den aktuelle bibelteksten. Jeg vil heller si at det var en innleggelse. Han søkte å finne en åndelig og aktuell mening bakenfor tekstens likeframme mening.
Tekstens kontekst
Et av de viktigste fortolkningsprinsippene er at et utsagn må forstås i den sammenhengen (konteksten) det er uttalt eller skrevet i. For det første må vi spørre: «Hvem er budskapets avsender?» Det er ikke alle utsagn som er et uttrykk for Guds vilje.
Når for eksempel vennene til Job irettesetter ham, kan vi ikke automatisk ta dette som uttrykk for Guds vilje. I skriftet tar jo Gud selv et oppgjør med vennenes misforståtte uttalelser (Job 42:7).
Så må vi spørre: Hvem uttalelsen er sagt til? Utsagn er ofte adressert til historiske grupperinger og enkeltpersoner. Vi kan ikke uten videre ta alle utsagn til inntekt for oss og vår situasjon i dag.
Når Jesus sier at Den Hellige Ånd «skal veilede dere til hele sannheten», viser sammenhengen at dette i første rekke er sagt til apostlene (Joh 16:13). Vi kan ikke påberope oss ufeilbarlig og full innsikt når skriftordet er adressert til apostlene.
Den enkle og umiddelbare mening
Apostelen Paulus skriver til korintermenigheten med den forutsetning og hensikt at de selv kan lese og forstå (2. Kor 1:13-14). Apostelen Johannes forutsetter det samme:
Dette har jeg skrevet til dere for at dere skal vite… 1. Joh 5:13
Apostlene skriver ikke for å forvirre eller for at leserne skal søke en skjult mening bak ordene. Samtidig skriver apostelen at ikke alle forstår det de leser, at det ligger et dekke over øynene på noen (2. Kor 3:14). Men dekket består ikke i at Skriftens budskap er uforståelig eller kryptert. Dekket er først og fremst vantro, uvillighet til å la seg korrigere av teksten.
Opp gjennom kirkehistorien og i noen kristne miljø, har mange søkt en åndelig og skjult mening bak bibeltekstene. Du har sikkert hørt en tale som med utgangspunkt i Jesu inntog i Jerusalem, oppfordrer tilhørerne om å la Jesus ri inn i våre hjerter.
En slik tolkning tar ikke selve bibelteksten på alvor. Teksten selv peker på at Jesu inntog i Jerusalem er en oppfyllelse av frelseshistoriske, Messias sitt, komme (Sak 9:9; Mat 21:4-5).
I Gal 4:24 skriver apostelen Paulus om en dypere mening i forhold til historien om Hagar og Saras sønner. Vi bøyer oss for apostelens ord og tolkning, men vi bør være forsiktige med en slik tolkning av tekster som ikke Bibelen selv har tolket på den måten. Vi bør heller søke å forstå budskapet i bibeltekstene i selve tekstene.
Litterær sjanger
Bibelen består av ulike bøker og ulike sjangre; historie, poesi, visdomsord, profeti og læreavsnitt.
De historiske bøkene og avsnittene er ikke nøytrale og fullstendige beskrivelser av historiske hendelser, men utvalgt historie fortalt med et siktemål (Joh 20:31). Disse historiske hendelsene blir ofte tolket i Bibelen selv. Disse tolkningene blir da normerende for vår tolkning av den bibelske historie.
Vi står altså ikke fritt til å fortolke bibelavsnitt etter eget forgodtbefinnende og innfall. Når Jesus sier at den som vil følge ham, må ta sitt kors opp og følge ham (Luk 9:23), betyr ikke det at vi skal spikre oss trekors og bære dem rundt i hverdagen slik noen ungdommer i Geresse distrikt i Etiopia gjorde. Jeg undres av og til på hvor vi har våre feiltolkninger.
Bibelen inneholder også poesi både i hele bøker, og i enkeltavsnitt. Poesi bør fortolkes som nettopp det, med sin billedlige talemåte og dikteriske form. En hjelp i tolkningen av hebraisk poesi er å kjenne til parallellismen, der en sannhet blir uttrykt med to nokså like utsagn (Salme 1:1), eller som motsetninger (Salme 1:6).
I ordspråk blir ofte generelle sannheter uttrykt konsist, billedlig og gjerne i motsetninger (Ordsp 29:16; 14:4). Disse ordtakene må ikke tolkes som lover som beskriver en universell, matematisk lovmessighet.
Når det gjelder profetiske og apokalyptiske (endetidsskildringer) tekster, tolker NT selv noen av disse. Vi bør huske på at en profeti kan ha flere oppfyllelser, en i samtiden, en i nær framtid og en i fjern framtid.
Johannes åpenbaring har et budskap til samtida, nåtida og framtida. Framtida kan beskrives i maleriske bilder, en fremadskuende profeti. Noen bibelfortolkere (Wisløff, C. Fr. 1980, Jeg vet på hvem jeg tror, Oslo, Lunde s. 32) ser på skapelsesberetningen i 1. Mosebok som en tilbakeskuende profeti.
Når det gjelder lignelser, fortelles disse ofte for å få fram ett eller et begrenset antall poeng. Vi bør ikke tillegge hver enkelt detalj en dyp læremessig betydning. Vi bør tolke lignelsen i lys av innledningen og Jesu egen oppsummering.
Billedlig tale
Alle språk og alle sjangre gjør seg bruk av billedlig tale der meningen ikke kan forstås som summen av enkeltordene i uttrykket. Tenk på alle de forskjellige sammensetningene og betydningene verbet «å holde» inngår i, å holde Guds bud, å holde seg fra, å holde seg nær, å holde ut, å holde seg til. Når man behersker språket og leser idiomet i sin kontekst, er det lett å forstå, men man kan ikke uten videre oversette uttrykket ord for ord til et annet språk.
I tillegg har vi språklige metaforer – billedlige uttrykksmåter.
Et land som flyter med melk og honning. 2. Mos 33:3
må ikke forstås bokstavelig, det betyr «et rikt og fruktbart land».
Til ettertanke
Hva forteller Amos 5:23 om kristen sang og musikk?
