Fra årtusenskiftet og frem til nå, har det vokst frem mange nye menighetsfelleskap i Den engelske kirke (Church of England). Disse har fått navnet «Fresh Expressions». Hvordan har disse menighetsfelleskapene vokst frem og hvordan ser de ut?
På slutten av forrige århundre anerkjente flere i Den engelske kirke at Kirken var i en krise. Det hadde vært et stort fokus på evangelisering i det som ble kalt «decade of evangelism», men man erkjente at dette ikke hadde ført til den menighetsveksten man hadde håpet. Hvordan skulle man nå nye med evangeliet og forhindre at medlemstallene i kirkene gikk nedover var spørsmål flere stilte seg.
Mens man anerkjente disse utfordringene så man at det på samme tid vokste frem nye menighetsfelleskap som ikke lignet de tradisjonelle menighetsfelleskapene man hadde i Den engelske kirke.
Dette var mange ulike kristne felleskap som hadde en større grad av eksperimentering som sin arbeidsmåte. De hadde fokus på å nå mennesker som ikke gikk i kirken, kommunisere evangeliet inn i den kulturen de tjente i, gjøre disipler og etablere kirker med mennesker som hadde ulike veier til troen. Disse ulike menighetsfelleskapene fikk etter hvert navnet «Fresh Expressions» med visjonen:
We believe God’s missionary Spirit is at work in the world. We are all invited to join in this adventure together. Come and get involved.
De ble anerkjent og støttet av erkebiskopen i Den engelske kirke i et brev i 2004. Og denne bevegelsen har vært en inspirasjon til oppstart av nye menighetsfelleskap flere steder i verden.
I dag er det 2100 menigheter i Den engelske kirke som er «fresh expressions» kirker. Dette utgjør ca. 15 % av alle kirker innfor Den engelske kirke. Det er 94 000 jevnlig besøkende (jevnlig = annenhver uke eller oftere). 38 % av medlemmene er under 16 år. 24 % av de som er med har en ikke-kirkelig bakgrunn. 40 % i disse felleskapene var en gang en del av en menighet og er kommet tilbake. Mens 30 % kommer fra en kirkelig bakgrunn. Det er også så få som 8 % av medlemsmassen som har vokst opp i disse kirkene.
Menighetene i «fresh expressions» ser veldig forskjellige ut og det er et stort mangfold på hvordan samlingene til disse menighetene foregår. Det er for eksempel bare 10 % av disse menighetsfelleskapene som er tradisjonelle kirkeplantinger. 13 % er «coffee church» som samles på kafeer og ønsker å bygge relasjonsbaserte menigheter i nærmiljøet.
Den største gruppen innfor «fresh expressions» er «Messy church», som utgjør 30 % av menighetene. Dette er kirker som bygger samlingene sine på tre bærebjelker. Det er aktiviteter, kristen samling (med høy involvering av barn) og middag. Disse menighetenes samlinger ligner kanskje mer på den strukturen vi finner i norske barnelag, juleverksted eller åpne familiemiddager i menigheter. De ønsker å være rotete menigheter for rotete familier.
Til forskjell fra et barnelag som har aktiviteter først og fremst for barna ønsker «messy church» at aktivitetene skal være for hele familien. På denne måten ønsker man å være en menighet der familiene får tid til hverandre, men også at familiene i menigheten er del av en større menighetsfamilie som gjør felleskapsbyggende aktiviteter sammen, tilber sammen og spiser sammen. Ledertrening og disippelgjøring er også et viktig fokusområde i disse menighetene.
Denne misjonsbevegelsen som har vokst frem innfor Den engelske kirke kan man finne mye mer informasjon om på nettet. Det er mange ressurser og gode ideer som kan inspirere til nye kristne felleskap også her i Norge. Det vil ikke forundre meg om vi vil se oppstart av flere lignende menigheter også her i Norge i årene fremover.
