Vi publiserer denne artikkelen på nytt, som en forberedelse til påsketiden.
I tillegg til Bibelen finnes det gode oppbyggelsesbøker som tar deg gjennom Jesu liv og lære skritt for skritt. Men visste du at det også finnes bibeltro og oppbyggelig musikk som fører deg inn i hendelsene som forandret menneskenes skjebne for alltid? Når toner legges til bibeltekstene, kan de understreke og utheve de evige ordene og virkelig forstørre budskapet for oss.
Det er ikke alle som er vant til å høre på klassisk musikk eller som vet hvor de skal begynne, og derfor vil jeg gjerne prøve å åpne døren på gløtt til et verk som er så stort at det kan oppleves for voldsomt til å ta for seg uten at man har blitt introdusert for det først.
Johannespasjonen av Johann Sebastian Bach er et oratorium, det vil si en større episk-dramatisk komposisjon, hvor orkester, kor og solister går gjennom Johannesevangeliets 18. og 19. kapittel. Verket ble oppført for første gang for nesten tre hundre år siden under gudstjenesten på langfredag i 1724 i Leipzig! Første halvdel ble framført før prekenen og andre halvdel etter.
Det er ikke uten grunn at Bach gjerne blir kalt dem femte evangelist; få har vist en lignende evne til å framføre det gode og sanne budskapet om Frelseren med en musikk som er så intrikat og samtidig tydelig bibelsk. Bach hadde virkelig grepet evangeliet, og han formidler dette på en måte som få andre har maktet.
Hvis jeg skal nevne noen andre personlige favoritter innen oppbyggelig klassisk musikk, vil jeg trekke fram følgende:
- Mahlers 2. symfoni som kalles
- Mendelssons 5. symfoni som kalles
- Tchaikovskys som hører hjemme i russisk-ortodoks kristendom
- den relativt kjente Händels
Johannespasjonen består av en rekke korte satser som kalles resitativer, arier og koraler, i tillegg til storslagne korsatser. Det vanligste er å framføre Johannespasjonen på tysk, men du vil finne engelske oversettelser av alle tekstene ved et kjapt google-søk. Jeg har også oversatt bruddstykker av tekstene til norsk, som du kan se nedenfor.
Som med all annen klassisk musikk er verket spilt inn i mange forskjellige versjoner og hvis du lytter oppmerksomt, kan du klare å høre hvilken signatur dirigenten setter på framførelsen. Her finnes ingen fasit, kanskje finner du en særegen innspilling som du liker best? Musikalske stilarter har endret seg like mye som klesmoten gjennom årene og også ulike kulturer kommer til overflaten i måten det spilles og synges på.
Når det gjelder Johannespasjonen, har jeg blitt veldig glad i av Bavarian Radio Chorus, blant annet fordi den har mange gode valg av tempi (når det går fortere og når det går saktere) og dynamikk (sterkt og svakt). Den innlevelsen som solistene viser her, synes jeg i tillegg er sjeldent god.
Når man skal ta for seg ukjent og massiv musikk, kan det være nyttig å høre på hver enkelt sats flere ganger for å få grep om dem. Jeg vil gjerne gi deg tips til noen av satsene i Johannespasjonen som du kan begynne med:
- er både dramatisk og majestetisk. Oversatt fra tysk til norsk er teksten: Herre, vår hersker, Din lovprisning stråler i alle land! Vis oss gjennom din lidelse At du, den sanne Guds sønn, Til alle tider, Selv i den største fornedrelse, Har blitt herliggjort!
- (kor-salme) er en inderlig og stillferdig bønn til ham som selv er kjærlighet. Teksten betyr: O store kjærlighet, o kjærlighet umåtelig! Den som ledet deg til lidelsens vei! Jeg levde i verden med lyst og glede Mens du måtte lide.
- En ganske annen stemning møter du i de og deres tjenere i dissonante akkorder med halvtoner. Korsfest ham! Korsfest! Korsfest! Om du ikke forstår den tyske teksten, forstår du innholdet ut fra den skumle og ubehagelige stemningen i musikken.
- Legg merke til akselerasjonen i begynnelsen, som nesten blir en slags massesuggesjon av judeernes tilrop.
- Den korte satsen som betyr mest for meg i hele verket er , med samtalen som soldatene hadde om kjortelen til Jesus; La oss ikke rive den i stykker, men kaste lodd om hvem som skal ha den!
- (solist-stykke) – Det er fullbrakt!
- Nå kommer vi til en , altså en arie og en koral samtidig: Jesus, er jeg virkelig fri fra døden? Er hele verden virkelig frikjøpt? I den siste dødens nød Har jeg ingen andre å vende meg til, O kjære Herre! Bare gi meg det som du fortjener, jeg begjærer ingenting mer!
- Mot slutten synger koret nær sagt en for den døde Jesus: Hvil i fred, hellige legeme, og før også meg til fred. Din grav lukker helvetet og åpner himmelen for meg.
- Avslutningsvis føles det riktig å ta med , en inderlig bønn til Herren om at hans engler skal bære også meg til Abrahams favn, at kroppen skal få nyte den søte hvile til jeg på den siste dag skal reises opp fra de døde, med blikket festet på Jesus. Hør min bønn, Herre Jesus Krist, og jeg skal prise deg til evig tid.
Hvis du har lyst til å se engelske undertekster til hver enkelt sats, kan du ta en kikk på
En musikkjournalist har skrevet om Johannespasjonen. Bli med inn!
Herr! Herr! Herr!, roper koret fortvilet mens orkesteret vrir seg i smertefulle dissonanser og skjelvende uro… Tre århundrer etter at Johann Sebastian Bach komponerte Johannespasjonen klinger de barokke tonene i åpningssatsen fremdeles fengslende virkningsfullt og inviterer lytteren til å ta del i en andektighet og en emosjonell rikdom musikkhistorien aldri har overgått siden. (…)
Et avgjørende element i Johannespasjonen er hvordan den musikalske dramaturgien ikke bare understøtter dramaet i teksten – som jo er betydelig i seg selv – men også presenterer en variert, virkningsfull og veldig nøye planlagt kunstnerisk utvikling og helhet. (…)
Koret har to hovedroller. For det første representerer de folket som mumler og mener, hoier og skriker, krever og demonstrerer. Korsfest ham!, roper de rasende i ett av verkets mest intense øyeblikk. For det andre, og som en sterk kontrast til mobben, fremfører de koraler der de dramatiske hendelsene kommenteres med en høyverdig og vakker poetisk ro. (…)
Et gripende øyeblikk inntrer mot slutten av del 1, der teksten forteller om Peter som fornekter Jesus tre ganger før hanen galer. For en gangs skyld bryter Evangelisten ut av rollen som forteller og gråter med Peter når sviket er et faktum. (…) En slik medfølelse og deltakelse har ikke fortelleren en gang i øyeblikket når Jesus dør på korset, og etter den rørende empatien følger en intens arie der tenorsolisten spør i desperasjon: O, mitt sinn, hvor vil du ende? og deretter koralen, som med sedvanlig stoisk ro deklamerer: Peter, som ikke tenker seg om, fornekter sin Gud, men likevel ved ett alvorlig blikk, gråter bittert. Jesus, se da også på meg, når jeg ikke vil gjøre bot, når jeg har syndet, så rør ved min samvittighet. (…)
Klimakset i Johannespasjonen er naturlig nok øyeblikket der Jesus dør på korset, og igjen viser Bach sin storhet som komponist. Etter at Jesus (bassolist) har uttalt de berømte ordene: Es ist vollbracht (det er fullbrakt), følger verkets mest sorgtunge, lidende og fortvilte arie når altsolisten gjentar Jesus’ siste ord på korset. (…) Plutselig skifter karakteren når solisten kommer på at Helten fra Judea har seiret med makt og avsluttet sin kamp, men det kan likevel ikke stagge sorgen og arien ender med Es ist vollbracht’ nok en gang. Evangelisten konstaterer alvorlig at Jesus bøyde hodet og ga opp sin sjel, før bassolisten i sin arie spør med håp i stemmen: Er også jeg nå fri fra døden? Kan jeg, gjennom din smerte og død, arve himmelriket? (…)
Oppstandelsen mer enn antydes både i tekst og musikk. Musikken er like egnet til å gi frysninger på ryggen og tårer i øyekroken i Norge i dag som da det ble fremført første gang i Nikolaikirken i Leipzig i 1724, selv om storheten og meningsdybden i den konkrete religiøse teksten kan være tapt for mange. Menneskets forgjengelighet er tross alt uforanderlig og like aktuell nå som da, og musikken … ja, den har holdt seg utrolig godt den også.
(Teksten er gjengitt etter tillatelse av både forfatter og eieren av innholdet. Du kan lese teksten i sin helhet her.)
God lytterfornøyelse og fortsatt god fastetid!
