Hvorfor er jeg lutheraner? For Katrine har sakramentene fått stor betydning.

Ca leselengde:
2 min

Tekst: Katrine Masvie

Publisert:


Da jeg som ung tenåring våknet til min kristne identitet, var det først og fremst hyrden Jesus som hentet meg tilbake. Jeg var barnedøpt og allerede innlemmet i Herrens hus, men nå lukket jeg øynene opp og begynte å se meg rundt. Jeg drakk til meg av forkynnelsen og leste med stor iver i Bibelen. Hele tiden mens jeg undret meg og stilte en masse spørsmål.

At jeg var lutheraner, opptok meg overhodet ikke. Mitt åndelige hjem – et hus i nabolaget – var nok luthersk, men lavkirkelig. Her møtte jeg sjelden, om i det hele tatt, undervisning om det særegent lutherske i bekjennelse og sakramentsforvaltning. Nattverden hadde jeg kun flyktige møter med, og opplevde den da som fremmedartet.

Dåpen

Ikke før jeg i voksen alder sto med min nyfødte gutt i armene langt utenfor Norges grenser, gikk det opp for meg hvilken rikdom som lå skjult i min lutherske arv. Jeg er gift med en DNK prestesønn som insisterte på å løpe med babyen vår til dåpen så fort vi bare kunne. Jeg glemmer aldri hvor lettet han var da vi kjørte hjem med vår nyfrelste i barnesetet. «Hvis det bare var vår frelse det dreide seg om, var det aller best om Gud bare kvelte oss etter dåpen», skal Luther ha sagt.

Nattverden

Senere i livet har min lutherske bevissthet stadig vokst. I ungdommen strevde jeg tidvis med frelsesvisshet. Jo mer jeg lette i Ordet, desto mer syntes Kristus å glippe mellom fingrene på meg. I dag hviler tyngden av min frelsesvisshet på Kristi tilstedeværelse i sakramentene. Når livet oppleves mørkt og vanskelig, og verken Ordet eller forkynnelsen stråler inn til hjertet, vet jeg hvor Jesus er å finne. Hver søndag møter han meg i sin uendelige omsorg helt konkret under brødet og vinen. Jesus «glir meg i årene inn» ‒ jeg svelger den hele Kristus.

Luthersk fordi det sentrale skal være i sentrum

Hvorfor er jeg lutheraner? «Vi kaller oss lutherske, men egentlig er vi katolikker som den katolske kirke ikke ville ha noe med», sier pastoren min. «Dypest sett går vi tilbake til det opprinnelige, det vår modermenighet i Jerusalem sto for.» For Luther var det viktig å finne tilbake til det opprinnelige; luke bort alt menneskelig krimskrams og vise vei til Skriften alene, Kristus alene, troen alene. Dette fundamentet holder.

 


 

Relatert



Støtt foross.no
Ca leselengde
2 min
Ressurstype

  Aktuelt

Forfatter
forfatter_fotoSkrevet av: Katrine Masvie.
  Katrine er gift og mor til tre. Hun er utdannet cand. philol og arbeider som redaktør i Lunde forlag. Katrine er medlem i Den lutherske kirke i Norge, Messiaskirken.
  Flere ressurser av Katrine Masvie
Vil du støtte foross.no?

   Du kan benytte Støtt foross via Vipps! med Vipps-nummer: 70979

  Mer info og andre alternativ finnes på siden STØTT OSS.