Publisert

Jøder og Jesus En innføring i den messianske bevegelsen


Ca leselengde:
13 min

Jeg trodde jeg var den eneste jøden i verden som visste at Jesus var Messias.» - Dr. Erez Soref, leder for One for Israel

 

«Jeg trodde Det nye testamentet handlet om paven i Roma, julenissen, og hvordan kristne skulle forfølge og hate jøder.» - Omri Jaakobovich, leder for HIT, Hosting Israeli Travelers

Jeg er privilegert som får jobbe med misjon blant jøder, i tett samarbeid med jesustroende jøder. Den Norske Israelsmisjon er en misjonsbevegelse jeg virkelig unner flere å bli med i – for det er både trosstyrkene, utfordrende og inspirerende å bli kjent med jøder som tror på Jesus i dag. Deres vitnesbyrd gjør noe med meg, og jeg blir fylt med både takknemlighet over evangeliet, samtidig som vi må ta på alvor hvordan kristne har forvaltet evangeliet og behandlet jøder opp gjennom historien. Vi må dele evangeliet med det jødiske folk i respekt og kjærlighet.

I dag ser vi et under tar sted i verden. En global bevegelse av jesustroende jøder vokser fram. Jeg vil gjerne presentere denne bevegelsen for deg, med særlig blikk på bevegelsen i Israel. Til slutt vil jeg sette søkelyset på det profetiske og eskatologiske (endetid) i møte med den messianske bevegelse.

Jøder som tror på Jesus

Du er Messias, den levende Guds Sønn. Matt 16:16

Siden Peters bekjennelse har det vært jøder som tror og bekjenner at Jesus er Messias. Dette har professor Reidar Hvalvik og professor Oskar Skarsaune dokumentert gjennom verket «Jewish belivers in Jesus».

Jesus presenteres som den jødiske Messias, den Det gamle testamentet lovet at skulle komme. Han er Guds frelsesplan, for jøder og ikke-jøder. Jesus er Guds vei til frelse for Israel, og Guds vei til frelse for alle folkeslag. Han som rettferdiggjør det jødiske folk ved tro, og ikke-jøder ved samme tro (jf. Rom 3:29-30).

Likevel viser historien oss at mange jøder opp gjennom historien har måtte skjule sin jødiske identitet da de kom til tro på Jesus som Messias. De har kanskje måttet skifte navn, fra Josef til Christian, eller blitt tvunget til å spise svinekjøtt. Kirken mente nemlig at det ikke var rom for det jødiske i den kristne tro.

Kirkens mørkeste skyggeside

Kirken fikk tidlig en anti-judaistisk (anti-jødisk/anti-jødedom) holdning, som i noen tilfeller også er ren anti-semittisme (jødehat).

Dette kommer bl.a. til utrykk i kirkekunst, teologiske skrifter, og holdninger og handlinger som har vært sterkt til stede i den kristne kirke. Jødene ble fienden. De var Kristus-morderne, forbannet av Gud. De hadde alle djevelen til far, og var dermed ormyngler og livsfarlige. De var også pengegriske, og søkte verdensherredømme. Derfor måtte jødene undertrykkes, og i de mest ekstreme tilfellene utryddes.

Den såkalte Judensau-motivet (Jøde-svin), er et kirkekunstmotiv som viser Kirkens avsky for det jødiske folk. En Judensau viser jøder som har omgang med svin, et urent dyr for det jødiske folk. Symbolikken i «kunsten» er tydelig:

  1. Jødene er urene
  2. Deres lære er svineavføring
  3. Livsgrunnlaget deres (føden) er uren og vederstyggelig

Konklusjonen er: Jødene er uønsket.

Kirkens anti-judaisme og anti-semittisme er helt klart en av de mørkeste kapitlene i kirkens historie. Og dessverre er det et kapittel som strekker seg som en rød tråd gjennom kirkens historie.

Kirkens avsky og hat mot det jødiske folk førte også til at jødene betraktet Kirken som dets fiende. Men på et punkt var Kirken og Synagogen enige: Men kunne ikke være jøde og tro på Jesus.

En ny bevegelse vokser fram

På 1960- og 70-tallet vokser det fram en ny bevegelse, eller kanskje rettere sagt en ny bevissthet. Det startet i USA, med Jesus-vekkelsene der. Her kom også jøder til tro, og da de leste Det nye testamentet oppdaget de at alle de første jesustroende menneskene var jøder. Hvorfor skulle de da slutte å være jøder nå? Gjorde ikke troen på Israels Messias dem til «mer jødiske» enn før?

Denne bevegelsen omtaler vi ofte som den messianske bevegelse. Bevegelsen er ikke helt lett å definere, da det i realiteten finnes mange messianske bevegelser. De har bl.a. ulike trosuttrykk, forskjellig teologiske overbevisninger, og legger ulikt vekt på jødiske tradisjoner. Men to kjennetegn er likevel fellesbeskrivende:

  1. Jøder, med en jødisk identitet, som tror og bekjenner at Jesus er Messias
  2. Jøder, med en jødisk identitet, som ønsker å gjøre Jesus kjent som Israels Messias og verdens redningsmann

Kirkehistorisk er dette ganske unikt. Vi må langt tilbake i tid for å se noe lignende, ja faktisk tilbake til de første århundrene etter Jesu fødsel. I 1999 publiserte Caspari Center en kartleggingsundersøkelse av den messianske bevegelse i staten Israel (Facts and Myths). Denne høsten (2021) publiserer Caspari Center Facts and Myths undersøkelsen på nytt, med ferske og oppdaterte tall og informasjon. Dette gjør at vi kan sammenligne, og se utviklingen i Israel over to tiår.

Den messianske bevegelse i Israel i tall

Man regner med at det i 1948 kun var to jødiske familier som var jesustroende i Israel, av en total jødisk befolkning på 716 700.[1] I 1967 regner man med at antallet var steget til rundt 500, av en total jødisk befolkning på 2,3 millioner. Mens det i 1979 trolig var rundt 1000 jesustroende jøder i Israel, av en total jødisk befolkning på 3,2 millioner.

Ingen av anslagene nevnt ovenfor er helt eksakt vitenskapelig tall, men det ble altså ikke gjort et grundig analysearbeid før 1999. Men vi vet at fram mot 1999 var det en vekst i antall jesustroende jøder, og vekst i antall messianske menigheter i Israel. Det begynte å komme ulike anslag, historier og fortellinger om de messianske jødene i Israel på 1990-tallet. Derfor besluttet Caspari Center seg for å gjøre en undersøkelse, slik at vi med litt større sikkerhet kunne vite og si noe om den messianske bevegelse i Israel. De kalte undersøkelsen Facts and Myths (1999), og det var de to profilerte danske teologene, Kai Kjær-Hansen og Bodil F. Skjott som utførte arbeidet for Caspari Center.

I 1999 kom Caspari Center fram til at det var litt under 5000 menneske som gikk i en messiansk menighet, hvor ca. 2 200 var voksne jesustroende jøder, av en total jødisk befolkning på 4,9 millioner.
Dermed utgjorde de jesustroende jødene kun 0,08 % av den jødiske befolkningen i Israel. I tillegg og fant Caspari Center 81 messianske menigheter i 1999.

En bevegelse i vekst

Det er rundt 6,9 millioner jøder som bor i Israel i 2021. Det har altså vært en stor jødiske befolkningsvekst i landet, som skyldes immigrasjon – aliyah på hebraisk som betyr å vende tilbake til landet (Israel) fra diasporaen (andre land). I tillegg bor det andre folkegrupper i Israel, hvor mesteparten er arabere. Totalt har Israel en befolkning 9,4 millioner i 2021.

Den nye Facts and Myths (2021) viser oss en vekst i antall jesustroende jøder, og en vekts i antall messianske menigheter i Israel. Fra 2 200 jesustroende jøder i 1999, er det nå minst 9 000 jesustroende jøder i landet.
Det er en tredobling, og i dag utgjør de 0,30 % av befolkningen ifølge Caspari Center. Det er også en stor vekst i antall messianske menigheter, fra 81 i 1999 til 273 i 2021.

Dette sier meg tre ting:

  1. De jesustroende jødene utgjør en liten minoritet i Israel
  2. Antallet jesustroende jødene i Israel er i vekst
  3. Antallet messianske menigheter vokser
En enda mer synlig bevegelse

Caspari Center opplyser om at for 20 år siden var messianske jøder et nærmest ukjent begrep i Israel. Få visste om det, og nesten ingen hadde hørt at det eksisterte. Nå opplyser de at det er helt annerledes. Det ser vi også i israelske aviser, hvor det kommer artikler om messianske jøder jevnlig. Ofte er artiklene svært negative, men messianske jøder er ikke lengre et tabu som ingen snakker eller vet om.

Synligheten og veksten fører også med seg sterk motstand. Det finnes handlekraftige anti-misjonsorganisasjoner i Israel, som arbeider strategisk og aktivt imot messianske jøder og misjonsaktivitet. Likevel ser vi en bevegelse av jesustroende i Israel, som er svært frimodige på evangeliets vegne.

Det både utfordrere og inspirerer meg. For de er enormt kreative i evangeliseringsarbeidet, og gleder seg over at de er verdige til få motstand for evangeliets skyld. Med andre ord – de er ikke sutrete når de møter mostand, spott og i noen tilfeller grov forfølgelse for sin tro.

Et motto som går igjen i den messianske bevegelse i Israel er:

Our Messiah Jesus has been the best kept secret among the jewish people.

Dette gir dem frimodighet, og et inderlig ønske om å gjøre evangeliet om Jesus som Israels Messias og verdens redningsmann kjent, hørt og trodd.

Særlig vil jeg trekke fram den digitale evangeliseringen som gjøres i Israel. For 5-6 år siden startet et stort digitalt evangeliseringsarbeid gjennom misjonsorganisasjonen One for Israel. De har produsert en rekke vitnesbyrd fra messianske jøder, som frimodig forteller at Jesus er Israels Messias. Vitnesbyrdene heter alle «I Met Messiah». I tillegg har de andre digitale ressurser, som apologetikk i en jødisk/israelsk kontekst, bibeltimer, andakter med mer.

Disse videoene har nå over 186 millioner globale visninger, og over 37 millioner israelske (hebraiske) visninger. Det er 4 ganger flere visninger enn det finnes hebraisktalende mennesker i verden.

En bevegelse som viser enhet og samhold

Til nå har vi sett mest på jesustroende jøder i Israel. Men det finnes også andre jesustroende i Israel. Hele den messianske bevegelse i Israel er dermed sammensatt, og består av mennesker av ulik etnisk opprinnelse. Men de hører sammen i troen på Jesus. Både jøder og arabere feirer gudstjeneste sammen i den messianske bevegelse i Israel.

Et konkret eksempel på dette er det store bønnemøtet som ble holdt i Galilea i 2017. Her samlet hundrevis av jøder og arabere seg til sabbatsgudstjeneste og lovprising til Gud. Fra en rapport fra møtet kan vi lese:

Hundreds of Jewish and Arab believers from the north of Israel gathered in a forest in the Galilee region on Shabbat to worship God together. There was singing in both Arabic and Hebrew, and messages from the Word of God about his power to save and transform – but much of the time was spent calling out to God for revival.

Den store messianske familien i Israel er et sterkt vitnesbyrd om enhet, forsoning og brobygging. Midt i en region preget av konflikt og uenighet, ser vi en bevegelse som bekrefter det budet Jesus har gitt oss:

Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre. Ved dette skal alle forstå at dere er mine disipler: at dere har kjærlighet til hverandre. Joh 13:34-25

Det profetiske og eskatologiske

Det undrer meg at ikke flere kristne, verden over, viser større interesse for det underet vi ser skjer i dag. En voksende bevegelse av jesustroende jøder, som er misjonerende og frimodige på at Jesus virkelig er den jødiske Messias. Dette har kirken manglet i århundrer.

Samtidig har vi aldri vært så nær at Bibelen, eller deler av Bibelen, er oversatt til alle verdens språk. Det har aldri skjedd før selvsagt, men vi nærmer oss den dagen. Og samtidig som dette skjer, ser vi en bevegelse av jesustroende jøder som vokser globalt.

Paulus skriver i Romerbevet 11 om forholdet mellom Israel og folkeslagene.

Først skriver Paulus at Israel (jødene) ikke er forkastet av Gud. Utvelgelsen står fortsatt ved lag. Vantroen til evangeliet gjør at de fleste jødene er avskåret fellesskapet med Gud, men ikke alle. For Gud har, i sin nåde, latt det være igjen en rest av Israel som tror. Israels fall, som Paulus kaller dette, førte til at evangeliet kom ut til nasjonene. Ved evangeliet har Gud tatt folkeslagene og podet dem inn i sitt folk. Slik er hedningene blitt inkludert i gudsfolket. Israels Gud er også Gud for alle folkeslag. Han er vår Gud og Far. Paulus påpeker i denne sammenheng, nesten som et håp, at hedningene skulle forvalte og tro evangeliet på en slik måte at jødene ble misunnelige, og at det gjennom dette ble skapt et ønske om å vende tilbake til sin Messias (Rom 11:11).

Kirkehistorien viser oss at folkeslagene ikke har forvaltet evangeliet slik. Vi har, i stedet for å bygge broer som kan føre til tro, bygget muren som holdt det jødiske folk unna evangeliet.

Paulus går også inn i det profetiske og eskatologiske i Romerbrevet 11. Først sier han:

Når deres fall har ført til rikdom for verden og deres tap til rikdom for de andre folkene, hvor mye mer skal det ikke da bety at de kommer med i fullt tall? Rom 11:12

Paulus mener her at et messiastroende Israel vil få store konsekvenser for verdensmisjonen. Konklusjonen på hva det vil bety for verdensmisjonen sier han i Rom 11:15:

Liv av døde! Rom 11:15

For Paulus er det altså lite tvil om hva et jesustroende jødisk folk vil bety for verdensmisjonen – det vil være som liv av døde.

Videre tar Paulus oss med inn i en hemmelighet:

En del av Israel er blitt forherdet, inntil hedningene er kommet inn i fullt tall. På den måten skal hele Israel bli frelst. Rom 11:25-26

Med «hele Israel» tenker jeg at Paulus snakker om en majoritet av det jødiske folk, at det jødiske folk blir et messiastroende folk. Det er vanskelig å forstå dette som at alle jøder, fra alle tider i fortid, skal plutselig bli frelst flere århundrer etter at de døde. Et slikt syn kolliderer med flere andre kjernetekster i Det nye testamentet. Men Paulus gir her et profetisk løfte: Israel som nasjon skal erfare vekkelse. De skal bli et messiastroende folk.

Dette skal skje når hedningene er kommet inn i fullt tall.

Det er fortsatt mange folkeslag som ikke har hørt evangeliet, likevel nærmer vi oss den dagen da Guds Ord er oversatt til alle verdens språk. Og samtidig ser vi en bevegelse av jesustroende jøder vokse fram verden over. Er dette tilfeldig? Jeg tror ikke det. Jeg vil være med på det Gud gjør i verden i dag, og kjenner meg privilegert som får lov til å være med i Guds misjon. For Gud gjør noe i verden i dag, og han gjør noe iblant sitt folk Israel. Misjon har aldri være kjedelig, og i 2021 er det så langt fra kjedelig som det går an å komme. Vi snakker om liv av døde!


[1] Tallene av den totale jødiske befolkningen i Israel er hentet fra https://www.jewishvirtuallibrary.org/jewish-and-non-jewish-population-of-israel-palestine-1517-present


 

Relatert



Støtt foross.no
Ca leselengde
13 min
Ressurstype

  Aktuelt

Forfatter
forfatter_fotoSkrevet av: Vegard Soltveit.
  Vegard kommer fra Radøy i Hordaland. Han har mastergrad i Det gamle testamentet og i historie, har arbeidet som ungdomsarbeider og er i dag generalsekretær i Den Norske Israelsmisjon.
   Ressurser av Vegard Soltveit
Vil du støtte foross.no?

  Du kan gi via kredittkort

  Du kan benytte Støtt foross via Vipps! med Vipps-nummer: 70979

  Mer info og andre alternativ finnes på siden STØTT OSS.