Indonesia
Det er julekveld og vi er i Batu, en liten by på Øst-Java i Indonesia hvor familien min var misjonærer og bodde i 12 år.
Det er varmt og fuktig. Tropenatten kommer sigende inn over rismarkene og landsbyene. Vi har feiret jul her mange ganger og synes dette er god julestemning. Det er annerledes enn i Norge, men det er slik det skal være her. Hvis det attpåtil regner, er stemningen topp – som når det er stille snøvær på julekvelden i Norge.
Vi pynter juletreet, et mykt nåletre, og holder julekveld på norsk vis. Det er veldig koselig å få julegaver fra familie og venner i hjemlandet. De føles nok langt unna på en slik kveld, men vi er sammen vi som er i Indonesia, er friske og har alt vi trenger. Vi blir fort enige om at julen er Jesus, og ikke avhengig av hvor vi er eller hva vi spiser.
Ellers i jula er vi sammen med andre kristne på deres indonesiske feiring. Fra tidlig i desember toner julemusikken i de store butikkene og kjøpesentrene; amerikanske, kjente julesanger, som Joy to the World, Silent Night, og mange flere. Folk liker musikken, men jeg tror få forstår budskapet .
Førjulstida er en god anledning til å innby folk til julemøter i kirker og forsamlingshus. Da kommer gjerne mange for å se og høre. Programmet består av julespill og sang. Barna er med og opptrer, til stor glede for de voksne. Noen leser juleevangeliet, og det er tale med et godt budskap og alltid innbydelse til å ta imot Jesus som sin Frelser.
Et innslag i programmet er lystenning. Noen i forsamlingen får et utent talglys hver. En får et tent lys. Det symboliserer Jesus som verdens lys. Han tenner så lyset til sidemannen som igjen tenner naboens lys. Slik blir alle lysene tent mens forsamlingen synger Glade jul (Malam kudus). Dette er et godt bilde på Jesus som er lyset, og som gir lys og frelse til den som vil ta imot ham.
Når vi få del i lyset, evangeliet, må vi gi det videre til andre. Slik er enhver kristen med og bringer evangeliet ut.
De kristne i Indonesia går ikke rundt juletreet. Det gjorde vi første jula hjemme hos oss, men da trodde indoneserne at vi tilba treet, så det sluttet vi med.
Første juledag avsluttes jula med høytidsgudstjeneste i kirka.
Singapore
Vi var i Singapore noen år og fikk også der noen julefeiringer. Lenge før jul pyntes gatene og bygningene med store lysarrangement og sentrale bibelord om Guds kjærlighet, Jesu fødsel, og meningen med jula. I hovedgata, Orchard Road, er det hvert år pyntet med flotte dekorasjoner over gata. Der ser vi barnet i krybben, Josef og Maria under en stjernestrødd himmel, omkranset av Bibelvers som Johannes 3:16 – «For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn …»
En kan ikke unngå å se det. Det er et mektig syn.
Det blir feiret jul i kirkene, både juleaften og juledag. I mange familier har mor og far forskjellig tro. Da blir det ikke lett å feire familiejul. Som regel er det de kristne som må ta hensyn. Det er mange, særlig kristne koner, som av sine menn blir nektet å ta del i kristne aktiviteter. Selv om det er full religionsfrihet i landet, fungerer den ikke i alle familier.
Peru
Vi fikk også oppleve jul i Peru noen ganger da vi var misjonærer der.
Peru er et katolsk land og alle feirer jul, om enn noe forskjellig fra oss. Gater, kjøpesentre og katedraler er dekorert og er et flott og imponerende syn. Det er stor fest med prosesjoner og gudstjenester.
I de mange parkene og i de mange hjem er stallen med krybben, Jesusbarnet, Maria og Josef, hyrdene og vismennene viktige innslag. Jesusbarnet i krybben er spesielt: det er dekket til av et teppe til midnatt julekvelden. Da tas teppet bort. Det symboliserer at Jesus nå er født inn i verden.
Juletrær, store og små, overdådig pyntet, ser vi over alt – i parker, i kjøpesentrene, i kirker og i hjemmene. Det er plastikktrær, både grønne og hvite.
Alle, både barn og voksne, venter på midnatt. I ventetiden synger barna julesanger, kanskje får de en gave og de spiser middag, som er fylt kalkun. Så har det endelig blitt midnatt og en kvinne i familien tar Jesusbarnet fram og legger det i krybben.
Etter denne feiringen braker det løs med fyrverkeri , et helt utrolig syn og en øredøvende lyd. Når disse festlighetene er over, inntas desserten, som er varm kakao med en søt fruktkake (panetón) hos familie og venner.
Jesus er viktig i Peru. Det står statuer av ham med utstrakte armer på mange fjelltopper rundt byene. Men svært få kjenner ham som frelseren. De vet lite om hvorfor han kom. Bilder og figurer som symboliserer Jesus og jomfru Maria henger over alt, i bilen eller stående som pynt i stua, og da er han helst en som beskytter hjemmet, bilføreren eller forretningen.
De kristne er nøye med å forklare at Jesus er vår Frelser og forsoner. Maria er ikke mellommann mellom menneskene og Jesus. Hun ble ikke tatt opp til Himmelen som Jesus ble. Maria er ingen helgen selv om hun er Jesu mor. Vi skal ikke tilbe henne.
Den protestantiske kirken har en enkel julefeiring i forhold til den katolske. Men første juledag er det gudstjeneste i kirkene med innslag for barn og voksne. Etter gudstjenesten er det mat og forfriskninger og et godt fellesskap.
For de kristne i landene vi arbeidet, dreier jula seg om Jesus. I vårt land har mange pakket vekk Jesus og lagt ham bort. Vi må pakke Jesus fram igjen, og la Han få den plassen Han skal ha. La oss feire hans fødselsdag. Da blir det rett julefeiring.
Velsignet jul!
