Kan kristendom og yoga forenes?

Artikkelen er en oppdatert utgave av en artikkel publisert i 2017, oppdatert av forfatteren selv (særlig siste del).

I løpet av de siste årene har man i enkelte kristne menigheter begynt å praktisere yoga. Man vil søke Jesus Kristus gjennom meditasjonsmetoder som er utviklet innen yoga-bevegelsene. Dette får oss til å spørre hvorvidt yoga og kristen tro lar seg forene.

Denne artikkelen tar sikte på å behandle dette spørsmålet, med utgangspunkt i et nærblikk på bevegelsene «Holy-Yoga» som ble opprettet i Norge i 2012, og «CrossYoga/Yogafaith», som ble opprettet i Danmark, i 2015. Både «Holy Yoga» og «Yogafaith» er tilknyttet store internasjonale yoga-nettverk, som sikter på å kombinere yoga og kristen tro. «Holy Yoga» ble opprettet i USA i 2006 av Brooke Boon. Yogafaith ble opprettet i USA i 1990 av «yogapastor» Michelle Ann Thieleen. Disse nettverkene er temmelig like hva angår tro og praksis. De tilbyr utdannelse av yoga-instruktører, og lederne for de skandinaviske avleggerne er utdannet her.

Boon og Thieleen har skrevet lærebøker som benyttes for å utdanne kristne yoga-instruktører. Thieleens bok, Stretching your faith, benyttes i så måte som "obligatorisk" pensumbok i den danske CrossYoga bevegelsens instruktørutdannelse. Skal man få grunnlag for å forstå og vurdere den kristne yoga-virksomheten kommer man et stykke på vei ved å analysere disse bøkene. Dette er hovedhensikten med denne artikkelen. Vi ønsker samtidig også å informere litt om selve bevegelsene.

Både Holy Yoga og CrossYoga har fått økende gjennomslag i norsk kirkevirkelighet de siste årene. Frem mot 2020, kan man se en økende bruk av yoga i forskjellige kirkelige sammenhenger, ofte i sammarbeid med en av disse bevegelsene. Yoga og baby sang, konfirmasjonsyoga, yoga-gudstjenester etc. I Skandinavia er CrossYoga/Yogafaith sterkest etablert i Danmark.

I følge Crossyoga/Yogafaith Danmarks nettside, er ikke yogaøvelser religiøse i og for seg. Yoga blir religiøs først når den knyttes sammen med religion. På dette grunnlaget hevdes det også her at yoga kan kombineres med kristen tro. Nettsiden opplyser ellers om at det ikke er nødvendig å være kristen for å praktisere den typen yoga som Crossyoga tilbyr. Det er tilstrekkelig at man er åpen for sin egen gudsforståelse. Crossyoga Danmark ble for øvrig trukket med i Oase Danmark sommeren 2015, og fikk dermed en viss legitimitet.

CrossYoga Danmarks selvpresentasjon oppleves forvirrende og tvetydig. Skal man settes i stand til å vurdere denne bevegelsen, bør man derfor forsøke å forstå den i lys av en bredere global kontekst. En viss hjelp til dette får man, som nevnt, ved å se nærmere på de internasjonale nettverkene som Crossyoga og Yogafaith er knyttet til.

Internasjonal tilknytning

Både Holy Yoga og Crossyoga/Yogafaith har bygget opp omfattende internasjonale nettverk. De ekspanderer stadig, og i senere år har begge bevegelser opprettet flere underavdelinger i Europa. Lederne for disse er utdannet som Yoga instruktører innen sine respektive moderbevegelser i USA. Det viser seg imidlertid at hverken Holy Yoga eller Yogafaith er autorisert til å sertifisere yogainstruktører på høyeste nivå. Sertifiseringen blir derfor gitt gjennom en enda større Yoga-bevegelse som begge er tilknyttet, nemlig «Yoga Alliance».

Yoga Alliance gir seg ikke ut for å være en kristen yogabevegelse. Det dreier seg om en slags paraplyorganisasjon, som flere store yogabevegelser knytter seg til. «Yoga Alliance» er viktig for andre yogabevegelser fordi den er bemyndiget til å sertifisere såkalt RYS utdannelse og RYT instruktører (Registered Yoga School, og Registred Yoga Teacher)

Mer om dette her og her.

I praksis betyr dette at Holy Yoga og Crossyoga/Yogafaith legger opp sin undervisning slik at Yoga Alliance krav til sertifisering tilfredsstilles. Dette blir avgjørende for at begge bevegelser utvikler en Yogapraksis som er bestemt av den opprinnelige yogatradisjonen, slik denne fremstår innen hinduismen. Dette ser man tydelig, dersom man undersøker de instruksjonsbøkene som benyttes for å utdanne instruktører innen de to bevegelsene. Vi skal nå ta disse bøkene nøyere i øyesyn.

Holy Yogas grunnlegger Brooke Boon gav ut boken "Holy Yoga: Exercise. for the Christian Body and Soul i 2007". I tillegg er hun medforfatter av en noe mer omfattende yogabok, nemlig Hatha Yoga Illustrated (2006). Den andre forfatteren heter Martin Kirk, og er knyttet til Yoga Alliance. Boons bok utvikler en Yogapraksis som er en blanding av elementer fra kristendom og tradisjonell yoga.

I praksis skjer dette ved at forfatteren særlig anvender to skrifter. Den ene er Bibelen. Den andre er den klassiske Yogabevegelsen grunnleggende bok, vismannen Patanjalis Yoga Sutra. Vi skal kort presentere dette skriftet, før vi går videre.

Yoga Sutra

Yoga Sutra skal ha blitt til i tiden fire hundre før eller etter Kristus. Noen mener å se påvirkning av buddhistisk tenkning i dette skriftet. Det er samtidig klart at selve yoga-praksisen er utviklet i hinduistisk kontekst. Skriftet anses som grunnleggende for all yoga.

I følge Yoga Sutra, er yogaens mål at menneskets individuelle bevissthet skal oppløses i den universelle guddommelige bevissthet. Yoga betyr jo nettopp forening, og det handler da om en forening med den guddommelige virkelighet. Både religionsvitere og mange yogapraktiserende hevder at Yoga Sutra er influert av hinduistisk panteisme. Skriftet må med andre ord betraktes som religiøst. (Til Yoga Sutras hindu bakgrunn, se for eksempel Kamlesh Kapur: Hindu Dharma-A Teaching Guide, Xlibris 2013, 61. Ian Whicher: The Integrity of the Yoga Darsana: A Reconsideration of Classical Yoga, New York Press 1998, 42.)

Holy Yoga og klassisk yoga-tradisjon

Boon legger ikke skjul på at Holy Yoga bygger på den klassiske yogalitteraturen. Dette blir kanskje mest tydelig i boken Hatha Yoga Illustrated. Her gis innføring i de forskjellige yogaretningene, og en presentasjon av yogapraksisens opphav. Man skal ikke ha lest langt i denne boken før man oppdager at den er gjennomtrengt av panteistisk tenkning. I innledningen s. 2, leser vi for eksempel at målet for yoga er å gi mennesker erfaring av sin egen guddommelighet:

“Though the art of Yoga is often associated with Hinduism, Yoga is not a religion. While a religion emphasizes beliefs structures about life and the human relationship to the divine, yoga seeks to reveal our own deepest nature through direct experiences of our divinity. One need not be religious to practice yoga, nor does yoga exclude any religious practice. All that is required to practice yoga, is a desire to learn more about yourself and your relationship to the universe”.

Tross det som her er skrevet, hevder Boon at yoga er religiøst nøytralt. Grunnen synes å være at hun definerer religion så snevert at yoga faller utenom. Som vi ser i sitatet ovenfor, defineres yoga som trossystemer som handler om livet og menneskers forhold til Gud.

Spørsmålet er så om Boon lykkes med å plassere yoga utenom sitt religionsbegrep. Jeg synes ikke det. Dersom man kort analyserer hennes (og Kirks) forklaring på hva yoga er, ser man at yoga beskrives nettopp som religion. Boon uttrykker seg nærmest selvmotsigende når han skriver om dette. Til forskjellen fra religionene, skriver hun, sikter yoga på en direkte erfaring av vår egen guddommelighet.

Med dette avdekkes en forståelse av hva yoga er, som er helt i samsvar med en panteistisk religiøs tenkning. Panteistiske religioner sikter som kjent ikke på å forklare forholdet mellom Gud og menneske som relasjon. Panteistiske religioner lærer at Gud er en upersonlig kraft, eller et upersonlig prinsipp, som er ett med all virkelighet. Panteistisk religion sikter derfor på å erfare Gud i menneskets selv, eller i det totale univers. Dette er, ifølge sitatet fra Boon ovenfor, nettopp hva yoga sikter på.

Det er ikke overraskende at Boon og Kirks bok om yoga følger opp med en presentasjon av de klassiske yoga-retningene. Her gjøres klart at man knyter sin egen virksomhet til såkalt Hatha Yoga, det vil si, den yoga-tradisjonen som har fått størst gjennomslag i den vestlige verden siden 1960- tallet. Boon og Kirk beskriver også de klassiske yoga-stillingene. I den anledning gir de også innføring i læren om "chakras" (guddommelige kraftsentre i kroppen) og "asanas" (sittestillinger som benyttes når yoga praktiseres).

Chakras er, ifølge den type yoga som Boon representer, syv punkter i ryggraden som man tror er sentre for guddommelig energi. Når man mediterer, skal man sitte i bestemte stillinger (asanas). De aktuelle sittestillingene er ikke religiøst nøytrale. De er i følge yogatenkningen nødvendige for å utløse den guddommelige energi som er i chakraene. Det hele skal kulminere i at man sprenger grensene for tid og rom, og opplever den guddommelige virkelighet som er i alt, og forener alt.

Det Boon og Kirk skriver om chakras og meditasjon er temmelig likt det som skrives i den neste boken vi skal stifte bekjentskap med, nemlig Michelle-Ann Thielens; Stretching your faith. Vi skal derfor komme tilbake til denne siden ved yoga-praksisen nedenfor. Først skal vi se nøyere på hvordan Boon argumenterer for at yoga og kristendom kan kombineres. Det vil vi gjøre, med utgangspunkt i boken hun er ene forfatter på.

I boken "Holy Yoga: Exercise. for the Christian Body and Soul", skriver Boon at hennes yogavirksomheten sikter på å utvikle forholdet til Jesus Kristus. Hun hevder i den forbindelse at kristen yoga fører til at den troende blir helliggjort. Samtidig er det tydelig at hennes kombinasjon av yoga og kristendom skjer på yogaens premisser. Hun tar utgangspunkt i at Hatha-yoga sikter på å forene det som er splittet i menneskets indre, og i verden omkring oss. Sjel, ånd og kropp skal forenes. Bønn til Jesus Kristus kommer i tillegg til dette, nærmest som et supplement til det som er oppnåelig gjennom yoga. Ved at man setter fokus på Jesus Kristus når man mediterer vil man, i tillegg til den forening mellom ånd, sjel og kropp som skjer ved Hatha yoga, også oppleve enhet med Den Hellige Ånd, skriver Boon:

“But is the unity of yoga the same as the unity we pursue as Christians? Traditionally, yoga is the discipline of unifying the body, mind, and spirit. In Holy Yoga, we pursue unity of body, mind, and His Holy Spirit that dwells within us …”

Dyrkelsen av Jesus, og opplevelsen av Ånden, skal altså skje i rammen av yogameditasjon. Det kristne innslaget i yogavirksomheten kommer derfor bare som et vedheng, eller et tillegg til yogapraksisen. Det viser at vi har å gjøre med en virksomhet som kun er kristen i navnet. I det følgende skal vi se at dette viser seg å være tilfelle også for bevegelsen CrossYoga/Yogafaith.

Michelle- Ann Thielen

Grunnlegger og leder av Yogafaith USA heter som nevnt Michelle-Ann Thielen. Hun har bakgrunn som profesjonell danser, og begynte med yoga i 1990. Hennes arbeid er misjonalt motivert. Hun ønsker å formidle Jesu Kristi kjærlighet og helbredende kraft til jordens ender gjennom å utbre yoga. Thielen har følgelig bygget opp et temmelig stort globalt yoga-nettverk. I følge henne tilbringer mennesker over hele verden nå tid sammen med Kristus på yogamatten. Hvordan tenker så Thielen om yoga og kristen tro?

På CrossYoga/Yogafaith USAs hjemmeside antydes svar på dette spørsmålet. Her spør nemlig en person hvordan CrossYoga/Yogafaith forholder seg til vismannen Patanjalis «Yoga Sutra». Til dette svares at dette verket er grunnleggende også for CrossYoga/yogafaith, men at nybegynnere ikke presenteres for det. Det forklares at Yoga Sutra må studeres for at kursene som drives i CrossYoga/Yogafaiths regi, skal resultere i internasjonal sertifisering som yoga-instruktører (RYT). Selv om Yogafaith anser seg som en kristen bevegelse, er den i likhet med Holy Yoga, bundet til å følge standarder for sin utdanning som er satt av Yoga Alliance.

Thielen presiserer samtidig at Yogfaith legger vekt på Bibelen. Samtidig legger hun ikke skjul på at Yoga Sutras eldgamle lære om yoga også legges til grunn. Et interessant spørsmål blir da hvordan Thielen anvender Yoga Sutra og Bibelen i forhold til hverandre. Svar på dette spørsmålet lar seg lese av Thielens lærebok i Yoga; "Stretching Your Faith." Her gjør hun gjeldende synspunkter som er sammenfallende med de man finner på CrossYoga/Yogafaith Danmarks nettside. Thielens bok presenteres da også på CrossYoga/Yogafaith Danmarks nettside. Den er eneste pensumbok i et instruktørkurs de tilbyr, gjennom det europeiske yoga nettverket CrossYoga. Man kan derfor anta at de oppfatninger som gjøres gjeldende i denne boken er bestemmende for Yogafaith i Danmark og Europa.

La oss se nærmere på hva Thielen skriver.

I likhet med mange andre presiserer Thielen at Yoga er nøytrale gymnastiske øvelser, som uten problemer kan forenes med kristen tro:

«Yoga is not a religion, nor do you have to be religious to practice yoga. Yoga does not “belong” to any individual, group of individuals, or religion». YogaJournal

Med dette utgangspunkt argumenterer også Thielen for at Bibelens lære, og den tenkning som ligger til grunn for klassisk yoga kan føyes sammen. I praksis skjer dette ved at hun harmonerer utvalgte bibeltekster med tekster fra Patanjalis Yoga Sutra. Den oppfatning hun tenker ut fra er, at disse skriftene formidler den samme slags visdom. I hennes argumentasjon blir imidlertid Yoga Sutra det overordnende Skrift.

Thielen synes å forutsette at man her finner en visdomslære som er mer fullstendig enn den som kommer til uttrykk i Bibelen. Dette blir for eksempel tydelig når hun stiller Johannesevangeliets tale om enhet mellom Faderen, Sønnen og de troende, sammen med tekster i Yoga Sutra. Sistnevnte skrift favoriseres. Det forutsettes at man finner en klarere oppfatning av dette forholdet her.

Panteistisk grunntenkning

Når Thielen forklarer hva det betyr at Yoga sikter på forening med guddommen, avdekkes en panteistisk grunntenkning. Dette blir tydelig, for eksempel når hun forklarer forholdet mellom åndedrettet og opplevelse av Den Hellige Ånd. I følge Thielen, er den fysiske pust uløselig forbundet med Den Hellige Ånd. Hun argumenterer for dette, med utgangspunkt i Joh 14:15-19:

Inspiration from the Holy Spirit can come in the form of inhalation. Biologically your respiratory system is working to oxygenate your blood. Spiritually your body is bringing in His presence. (Loc 2368).

I Thielens bok utviskes det kristne personlige gudsbegrep til fordel for et panteistisk gudsbilde. Dette blir særlig tydelig i et kapittel med overskriften "God is Energy" (Loc 2390). Dette viser seg særlig i Thielens forkjærlighet for Bhakti Yoga. Dette er en yogapraksis som er en gren av Hatha Yoga, og Thielen mener at den kan forenes med kristen tro: «Unlike other types of yoga, Bhakti is a spiritual journey and devotion to the divine, in our case, Jesus Christ" (loc 451).

Thielen finner også yoga-stillingene bekreftet i Bibelen. Når hun begrunner dette, viser hun til bønnestillinger som å knele, stå med oppløftede hender, kaste seg til jorden etc. En mer utviklet lære om betydningen av forskjellige bønnestillinger, finner hun imidlertid i yogatradisjonen. Ved å bevege fokus fra Bibelens bønnestillinger til yogatradisjonens mangfoldige lære om yogastillinger, bygger Thielen sin fremstilling opp mot å legitimere noe som er helt grunnleggende for all yogavirksomhet, nemlig læren om såkalte Chakras.

Thielen kobler Chakra Yoga til såkalt Kundalini Yoga i det hun skriver følgende:

«Kundalini yoga is synonymous with yoga for chakras. First introduced to the West in 1969, it blends the technical and spiritual aspects of yoga to achieve balance.” Kilde, se også her.

Thielen gjør ellers rede for læren om Chakras i et kapittel med tittelen «Our God-given Energy Centers» (Loc 2448). I samsvar med klassisk yogalære bruker hun ordet chakra som betegnelse på bestemte sentra i kroppen,slik vi nevnte ovenfor. Hun forklarer at disse er sentra for guddommelig energi, som kan utløses ved yoga-meditasjon. Chakra-læren illustreres så i hennes bok, med en klassisk yogasilhuett i lotusstilling, der syv chakraer i ryggraden er tegnet inn. I tilknytning til Ordspråkene 4:23 skriver Thielen følgende om chakraene:

«Yoga philosophy describes our God-given energy centers as chakras. The energy channels, or nerves, that transport this vital energy throughout the body are known as nadis”. (Loc 2417).

Med dette er vi på det punktet som tydelig viser likheten mellom klassisk østlig og hinduistisk yoga, og den yogalæren som Thielen står for. La meg utdype dette: Som jeg allerede har skrevet, forutsetter yoga-meditasjon at det er syv punkter i ryggraden som er fysiske sentre (eller porter) for guddommelig energi. Dette er grunnleggende i klassisk yogalære slik den kan føres tilbake til yogaens "bibel", Patanjalis Yoga Sutra. Thielen adopterer og viderefører chakra-læren, både i teori og praksis. Samtidig prøver hun å kle den i kristen språkdrakt.

I sin lærebok forklarer Thielen nemlig at den yogapraksisen hun tilbyr, sikter på å utløse de syv energisentrene ett for ett (i forskjellige stadier). Hun forklarer videre, klart og inngående, at både den klassiske yogaens mål, og den som hun selv tilbyr, er å meditere seg opp til den øverste chakraen (kron-chakraet), som angivelig befinner seg rett over issen. Når dette chakraet utløses, oppleves forening med den guddommelige virkelighet. Først når dette skjer, har den foreningen mellom menneskets sjel og guddommen som spesifikt kalles yoga, skjedd. Først da har meditasjonen nådd sitt egentlige mål.

Ordet "yoga" betyr jo forening. Men – det er viktig å ha klart for seg hva slags "forening" ordet sikter til. Ikke sjelden ser eller leser man at noen, for å hjelpe andre som de anser for å være uvitende om yoga, forklare at ordet "yoga" bare betyr "forening". Det er ingen grunn til å være skeptis mot yoga, fordi det kun handler om å forene noe i mennesket. Saken er at dette er så forenklet og fordummende at det blir totalt misvisende. (Og – når slike argumenter tillates brukt, ødelegges saklig debatt om saken).

Ordet Yoga betegner – for å gjenta – en helt bestemt etablering av enhet, nemlig, den som finner sted når meditasjonen har nådd det øverste ckakraet. Da opplever mennesket sin individuelle sjel forenet med verdenssjelen. I hinduistisk yoga-litteratur beskrives dette vanligvis som forening mellom individets jeg og Brahman/Atman. (Man kan ellers merke seg at chakraet "under" kronchakraet i deler av yoga-litteraturen beskrives som "nirvana-chakraet". Dette må ifølge teorien aktiveres, forut for kronchakraet: "The Nirvana chakra, located in the midst of the brain: opposite the middle of the forehead, directly beneath the crown of the head" https://sohamyogameditation.com/chapter-four-the-yogis-subtle-anatomy/ … .Ordet Nirvana betegner som kjent frelsens tilstand innen hinduisme og buddhisme. Opplevelsen er med andre ord å forstå som en foregripende opplevelse av nirvana).

Forut for dette stadiet kan meditasjon bestå i øvelser tilknyttet de lavere chakraene. Disse sikter på å forberede seg til det som skal oppleves på høyere nivåer. Meditasjon på lavere (chakra-) nivå kan for eksempel sikte på rense bevisstheten fra koblinger til den sansbare verden, dernest kan neste trinn være at hjernen "renses" fra forestillinger og begreper som relaterer til det sansbare. Metodene er mangfoldige, men siktepunktet er det samme, å rense bevisshteten helt, slik at man til slutt opplever identiteten med det usigelige, det som ikke kan settes ord på, altså verdenssjelen, i hinduismen kalt Atman/Brahman.

(Man har å gjøre med en negasjonsmetodikk, som skal rense hjernen og føre frem til opplevelse av det som ikke er endelig eller konkretiserbart. Dette knyttes til bruken av såkalte mantra, og utøves på forskjellige måter. Det vil sprenge rammene for denne artikkelen å utdype dette. Her er link til et par artikler om bruken av "mantra", hvorav den første anbefaler kristne å bruke "kyrie eleison" eller lignende uttrykk som sitt mantra. De som har andre religiøse preferanser kan bruke noe som passer for dem: https://yogainternational.com/article/view/advanced-stages-of-mantra-meditation https://liveanddare.com/mantra-meditation).

CrossYogas grunnlegger og globale leder, Thielen, kristianiserer dette, ved å hevde at den erfaringen kristne får, når energien i kronchakraet utløses, er en forening med Kristus og Den Hellige Ånd. Det man altså i hinduistisk kontekst kaller opplevelse av Brahman/verdenssjelen, er for kristne en opplevelse av Kristus og Ånden. Thielen hevder til og med i sin bok at kron-chakraet er skapt av Krisus, for at mennesker skal oppleve Gud. Om dette skriver hun blant annet følgende (mine uthevelser):

“Through the Holy Spirit’s guidance, this energy center (kron-chakraet) that Christ created, brings us knowledge, wisdom, understanding, spiritual connection and the realization that we have all power working within us, it began the day we received Christ as our personal Savior.”

(Delvis oversatt): Gjennom Den Hellige Ånds veiledning, gir dette energisenteret, som Kristus skapte, oss kunnskap, visdom, og forståelse. Det gir oss den åndelige forbindelse og lærer oss å innse at all kraft er i oss. Dette begynte den dagen vi mottok Kristus som vår personlige Frelser.

Avslutning

Innledningsvis reiste jeg spørsmål om yoga og kristendom kan forenes. Når det gjelder de to bevegelsene som har væt i fokus i denne artikkelen, har vi sett at vi har å gjøre med en forening som skjer på yogaens premisser.

Særlig er dette tydelig når det gjelder grunnleggeren av Crossyoga/Yogafaith, Michelle Thielen. Hun kjøper hele chakra-læren, læren om kron-chakraet, og mer som vi ikke har berørt i denne artikkelen. Som vi har sett, hevder hun at Jesus har skapt chakraene. Hun forsøker å kristne klassisk yoga ved å kalle det som skjer på meditasjonens høyeste nivå, en opplevelse av Kristus eller Den Hellige Ånd. Det hinduismen kaller opplevelse av Brahman/Atman kaller altså hun en opplevelse av Kristus eller Ånden. Vi har derfor å gjøre med en yoga-variant som kun fremstår som kristen i kraft av terminologi, ikke substansielt og innholdsmessig.

Vi har ellers sett at de to bevegelsene som vi her har konsentrert vår oppmerksomhet om, er knyttet til hver sin amerikanske moderbevegelse, henholdsvis Holy Yoga og CrossYoga/Yogafaith. Disse bevegelsene ekstenderer stadig og utvikler store yoga-nettverk over hele verden.

MormonYoga, kristen Yoga-Thora Yoga …

En sak som også kan nevnes avslutningsvis, er at man finner tilsvarende globale nettverk som kombinerer yoga med andre religioner. Den som googler vil for eksempel finne muslim-yoga (særlig i Kanada), kombinasjon av jødedom og yoga, såkalt "Thora Yoga", og "Mormon-yoga". I likhet med CrossYoga, fremstår disse, så langt jeg kan se, som varianter av Hatha Yoga og Bhakti Yoga. Fleksible og tilpasningsvennelige yogaretninger, som bygger på en lære om at yogaen som religiøs bevegelse er som et stort tre, som stadig vokser i forskjelige retninger. Ifølge denne læren, vokser det frem stadig nye grener på det store yoga-treet. Yogaen kan derfor også fremstå i kristelige gevanter, eller i kombinasjon med andre religioner. Slik har den alltid vært – uten at dens grunnleggende lære om opplevelse av Gud gjennom meditasjon, Chakra-energi og mantra, endrer seg.

For en tid tilbake deltok jeg i et arrangement i Danmark, der spørsmål om kristen yoga ble diskutert. To ledere for en dansk kristen yogaorganisasjon var også innbudt. Jeg bidro først med et kort innledningsforedrag. Det samme gjorde den ene lederen for den kristne yoga-organisasjonen. Mye av det som er skrevet i denne artikkelen ble lagt på bordet. I debatten som fulgte, påpekte jeg at det finnes forskjellige former for yoga, den klassisk hinduistiske, "kristen" Yoga, "mormon" yoga, "muslim" yoga og "thora" Yoga. Jeg stilte følgende spørsmål; Får de som praktiserer disse forskjellige formene for yoga en opplevelse av den samme Gud, og den eneste Gud? Den ene av mine motdebattanter svarte spontant "selvfølgelig". Den andre svarte "jeg ved ikke".

Disse svarene har blitt meget tankevekkende for meg. Jeg er redd de er representative for en praktisk religionsrelativisme og pragmatisme, som har nådd dypere inn enn mange tenker eller forstår. Spørsmålet berører en sak som mange kristne, etter det jeg erfarer, vegrer seg for å gå dypere inn i. Hvorfor vegrer man seg? Kan det være fordi det fremtvinger avklaring, og dernest stillingstagen? Dette er selvsagt vanskelig å svare på. Uansett er det helt avgjørende at dette spørsmålet stilles, nettopp med tanke på å få frem fundamentale avklaringer, og dernest stillingstagen.

Den kristne tro fordrer fortsatt avgjorthet og stillingstagen. Den bekjenner at vi bare kan lære den ene og sanne Gud å kjenne som frelser, gjennom Bibelens budskap om Jesus Kristus (Apg 4:12). Vi møter ikke Gud slik at vi kan få frelse og personlig fellesskap med ham gjennom pusten, eller ved hjelp av angivelige energipunkter i ryggraden. Bibelen innbyr oss til å møte Gud til frelse, ved at vi tar til oss dens budskap om Jesus Kristus:

Si ikke i ditt hjerte: Hvem skal fare opp til himmelen? – det vil si, for å hente Kristus ned. Eller: Hvem skal fare ned i avgrunnen? – det vil si, for å hente Kristus opp fra de døde. Men hva sier den? Ordet er deg nær, i din munn og i ditt hjerte. Det er troens ord, det som vi forkynner. Rom 10:6-8