Publisert

Lignelse og allegori Hvordan forstå 1/3 av Jesu undervisning?


Ca leselengde:
6 min

Jesus underviser mye i lignelser. Det er en del uenighet om akkurat hvor mange lignelser han forteller, men de utgjør omkring 35 prosent av Jesu undervisning i de synoptiske evangeliene.[1] Flesteparten av lignelsene finner vi i Lukasevangeliet.

Er lignelsene god pedagogikk?

Lignelsene er altså en sentral del av Jesu undervisning, og hvordan man skal tolke dem blir derfor et viktig spørsmål. Noen ser på lignelsene som pedagogiske fortellinger som skal gjøre Jesu abstrakte budskap mer forståelig, slik en lærer på søndagsskolen bruker en fortelling for å forklare en viktig sannhet.

Underliggende for en slik tankegang er det at lignelsene er lett å forstå og selvforklarende – i motsetning til abstrakte utsagn. Man skal ikke ha lest mye om lignelser før man oppdager at dette ikke stemmer. Med så mange meninger om hva de betyr, kan man i alle fall ikke si at de er enkle og selvforklarende. Lignelsene må tolkes, spørsmålet er bare hvordan man kan gjøre dette på en best mulig måte.

Allegorisk tolkning mest vanlig

Historisk sett er det én metode som har dominert lignelsestolkningen – allegorisk tolkning. Helt fra oldkirken og fram mot slutten av 1800-tallet var dette nesten utelukkende den måten man tolket lignelsene på. En slik tilnærming finner vi også i forkynnelsen i min egen tradisjon (NLM). En rendyrket allegorisk tolkning betyr at hver punkt i lignelsen tilsvarer noe annet i virkeligheten. Lignelsen handler ikke om det konkrete som står, men om en dypere åndelige sannhet som ligger bak bildet.

Tolkning til det ekstreme

Et klassisk (og kanskje litt ekstremt) eksempel på allegorisk tolkning er Augustins forståelse av lignelsen om ”Den barmhjertige samaritanen”. På overflaten ser det ut som om den handler om en mann som blir overfalt og ranet, om noen som unnskylder seg og går forbi, og om én som viser barmhjertighet. Men, sier Augustin, mannen er egentlig Adam, som er på vei til Den himmelske stad (Jerusalem), på veien blir han angrepet av djevelen og hans engler (røverne), som frarøver mannen hans udødelighet og frister han til synd. Den gamle pakt (presten og levitten) kan ikke hjelpe, men det kan Jesus (den barmhjertige samaritanen). Videre er herberget et bilde på kirken, dagen etter på oppstandelsen, og verten på apostelen Paulus. Hver sak i lignelsen tilsvarer noe annet enn seg selv, og lignelsen handler til slutt ikke om en barmhjertig samaritan, men om hele frelseshistorien - pluss litt til.

Helt siden Jülisher på slutten av 1800-tallet reagerte kraftig på denne måten å tolke lignelser på, har det vært en diskusjon i fagmiljøet om hvor allegorisk lignelsene faktisk er. Har hver lignelse bare ett kontaktpunkt mellom bilde og virkelighet (ett poeng), har de ett per person, eller har de mange? Forsøker lignelsen om den bortkomne sønnen å bare formidle oss noe om Guds barmhjertighet, eller kan den samtidig fortelle oss noe om egenrettferdighet og dårlige hyrder?

Alle lignelsene kan ikke tolkes likt

For å gjøre en lang diskusjon kort, så har flere kloke lignelsesfortolkere konkludert med at noen lignelser er mer allegorisk enn andre. Noen kan ha ett poeng, mens andre kan ha flere. Det er faktisk forskjell på hvordan man skal tolke lignelsen om ”Den bortkomne sønnen ”og den om ”Perlen i åkeren”. Dette tror jeg er en riktig måte å tilnærme seg lignelsene på, som også tar på alvor forskjellene mellom dem.

Hvordan avgjør man da hvor allegorisk en lignelse er? Jeg tror noe av det viktigste er å starte på rett sted. Startpunktet for tolkningen bør alltid være å avgjøre hvilken sammenhengen lignelsen står i. Om du starter med allegorien - med en punkt for punkt avklaring av hva hvert enkelt ledd i lignelsen tilsvarer i virkeligheten, ender du ofte opp i en tolkning som allegoriserer alt for mange deler av lignelsen. La meg komme med et eksempel fra Det gamle testamentet.

Et eksempel fra det gamle testamentet

Natan forteller David en lignelse i 2.Sam 12,1-4. Denne lignelsen er ganske lett å forstå ut i fra sammenhengen (jeg har i alle fall ikke hørt noen forklare den i særlig grad før). Vi har lest om hva David har gjort i forkant, og Natan tolker lignelsen for oss i etterkant. Konklusjonen er klar: På samme måte som denne rike mannen tok den fattige mannens ene lam når han fikk besøk, tok David den ene konen til Uria, selv om han hadde en overflod av koner selv. Sammenhengen er det styrende for hvordan vi tolker lignelsen, selv om vi kanskje ikke tenker over hva vi gjør.

Men hva skjer om vi begynner med allegorien, og avgjør hva hver enkelt del i lignelsen betyr først? David er den rike mannen. Uria er den fattige. Lammet er Batseba. Dette stemmer jo kan man tenke. Men i lignelsen er det jo lammet som dør, i virkeligheten er det Uria. Personene i lignelsen korrespondere dermed ikke 100% med de i virkeligheten. Og hva betyr egentlig koppen som lammet drakk av? Eller at lammet lå i fanget på eieren? Har disse en betydning i seg selv? Ut i fra sammenhengen er de med på å understreke hvor glad den fattige var i lammet sitt, og kanskje hvor glad Uria var i kona si. Men om man begynner med allegorien kan man raskt tillegge disse en betydning de egentlig ikke er ment å ha.

Sammenhengen er viktig!

Vi skjønner hva denne lignelsen vil formidle. Men hva om man går tilbake til lignelsen om Den barmhjertige samaritanen? Stiller vi spørsmål om hva sammenhengen er her? Hvorfor forteller Jesus egentlig lignelsen? Jo, Jesus forteller den som et svar på en lovlærd sitt ønske om å rettferdiggjør seg selv. En lovlærd sitt forsøk på å definere ”sin neste” på en måte som gjør at han slipper unna å hjelpe enkelte mennesker. Og vi må stille oss spørsmålet: Hva vil lignelsen formidle inn i denne samtalen og diskusjonen?

Jeg vil ikke gi noen fullstendig tolkning av Den barmhjertige samaritanen her, men jeg håper likevel å ha fått fram et poeng: Skal man forstå hvor allegorisk lignelsene er, må man lese sammenhengen de står i nøye. Man må være på jakt etter hva Jesus ønsker å formidle med lignelsene, og inn i hvilken situasjon han forteller dem. Begynner vi med dette spørsmålet, vil vi også lettere kunne avgjøre hvor allegoriske de er, og hvor mange punkt som tilsvarer noe annet i virkeligheten.


[1] Noen mener Jesus fortalte så lite som 37 lignelser, mens i andre enden vil noen si han fortalte 65. Det kommer litt an på hvordan man definerer lignelser og hvordan man teller dem (Snodgrass 2008:22).

 


 


Støtt foross.no
Ca leselengde
6 min
Ressurstype

  Aktuelt

Emne

  Fortolkning

Skrifthenvisning

  2. Samuelsbok  12: 1-4

Forfatter
forfatter_fotoSkrevet av: Vidar Pettersen.
  Vidar er teolog, kommer fra Senja i Troms og arbeider nå som prest i Beiarn kommune i Nordland. Han har blant annet vært lærer på Fjellheim Bibelskole i Tromsø.
   Ressurser av Vidar Pettersen
Vil du støtte foross.no?

  Du kan gi via kredittkort

  Du kan benytte Støtt foross via Vipps! med Vipps-nummer: 70979

  Mer info og andre alternativ finnes på siden STØTT OSS.