Ja, jeg er enig. Overskriften er litt vel tabloid. Men jeg tror den treffer noe vi må snakke om. Hva vi lærer om Gud, troen og livet i en gudstjeneste er for viktig til å overlate til tilfeldigheter og kulturelle tendenssvingninger. Derfor ønsker vi å fremelske et høyt syn på forkynnelsen. Men skulle vi ikke jobbet med hva vi synger også?
Det er mye sang og musikk i en gudstjeneste. Hvis en legger sammen tiden vi bruker på sang under en gudstjeneste, vil det være omtrent like mye tid vi bruker på forkynnelsen. Hvorfor det?
Det er gode grunner til å synge sammen. Musikken er nemlig ikke møtefyll. Den har stor verdi. La meg få komme med noen påstander om hva musikk i kristne sammenhenger er:
Påstand 1: Sang og musikk er formativt
Det vi synger, former kulturen og har potensiale til å endre paradigmer. For eksempel har Lady Gaga sin «Born this way» vært med på å forme tanker om kjønn for ungdomsgenerasjonen. Musikk fester seg i menneskenes hjerte. Vi husker det vi synger. Det bor i våre hjerter og former oss.
Kanskje kan vi tillate oss å si at du blir det du synger?
Det aksiomet er nok et langskudd når det gjelder hverdagslige ting. Men jeg tror det er sant om livet i menighetene våre. Der er musikken jo pakket inn i en kontekst som skal være sannhet og som vi ønsker at skal forme oss.
Kanskje er det da rettere å si at vi blir det vil lovsynger? Tilbedelse er formativt.
Under reformasjonen jobbet Martin Luther ut fra tanken om at sang og musikk former mennesker. I et forord til en samling av Georg Rhaus komposisjoner fra 1538 skriver Luther «...nest etter Guds ord, er den noble kunstformen musikk den største skatten på denne jord. Den kontrollerer våre tanker, sinn, hjerte og ånd…"
I et brev til Georg Spalatin skriver Luther at «Evangeliet skal gjennom sang feste seg i folkets bevissthet.»
Jeg tror Luther er inne på noe viktig. Ikke fordi jeg kan så mye om musikk, men fordi jeg merker at musikk kan bevege meg og vekke følelser som enkelte ganger informerer tankene mine om hva som er vakkert og dermed hva jeg vil bruke tid på, beundre og la meg forme av. Noe i musikken formidler meg en sannhet som mine følelser ser på som skjønnhet fordi jeg dypest nede i min ånd eller ved Den hellige ånd er overbevist om at er sant og frigjørende.
En annen grunn til at sanger var viktig for Luther var at mange ikke kunne lese. Da kunne sangene som ble sunget være en måte å lære bibelske sannheter på.
I vår tid kan de fleste lese. Men mange i våre kristne fellesskap har dessverre mindre teologisk kunnskap enn tidligere tider. Da kan sangen vi synger være noe som bærer med seg sannheter og former tanken om hva en tror på.
Sang og musikk kan være disippelgjørende faktorer i våre liv. Vi synger sannheter inn i hjertet vårt. Da er det viktig at vi er bevisst hva vi synger.
Kol 3: 16 La Kristi ord få rikelig rom hos dere! Undervis og rettled hverandre med all visdom, syng salmer, hymner og åndelige sanger til Gud av et takknemlig hjerte.
Påstand 2: Sang i det kristne fellesskapet er forkynnende
Hvem synger du til i en gudstjeneste? Den tilbedende sangen er forhåpentligvis rettet mot den treenige Gud. Og samtidig lærer, formaner og oppmuntrer vi hverandre gjennom det vi synger. Det som formidles gjennom det vi synger sammen er forkynnelse i sangform. Vi forkynner for hverandre, for besøkende, for lidende og glade. Sangene vi bruker representerer ikke bare hva vi tror på, men er en formulering av hva vi tror på.
Hvis en er enig i dette, må nødvendigvis prinsippene for sangvalg være at sangene vi bruker formidler sannheter fra Bibelen.
Den som velger ut sanger til en gudstjeneste, er dermed en viktig brikke i hva som undervises og læres i løpet av gudstjenesten. Det er et stort ansvar, og her trengs utrustning, refleksjon, ydmykhet og visdom.
Påstand 3: Sang i det kristne fellesskapet er tilbedelse
Dette er påstanden som nok faller oss mest naturlig når vi snakker om kristen sang og musikk. Dette har vi både fra Salmenes bok i Bibelen og fra den moderne lovsangs-kulturen. Med sangen i fellesskapet ønsker vi å rette en lovprisning og takk til Gud.
Dersom vi ser i Bibelens salmer, ser vi at denne tilbedelsen rommer både gode og vonde tider. Da er det viktig at vi har sanger som speiler livets poler. Det er lett å havne i en grøft der sangene våre reflekterer et enkelt liv uten motstand. Men på galleriet sitter kanskje en med en nylig kreftdiagnose som ikke kjenner seg igjen i sangtekstene.
For å bruke Christopher Ash sine ord: "Vi synger ikke fordi nåtiden er hyggelig, men fordi fremtiden vår er herlig.» («We sing not because the present is enjoyable, but because the future is glorious.")
Sjelesørgerisk tilbedelse har alltid en grunn i Guds karakter, hans gjerninger og fremtiden han skaper for oss. Skinner dette igjennom i sangtekstene, vil de være forkynnende tilbedelse i gode tider og bærende sannheter i vonde tider.
Påstand 4: Sang i det kristne fellesskapet er responsiv
Tilbedelse er en respons på det Gud har gjort for deg. Men sanger kan også være respons på flere elementer i gudstjenesten. Det kan være bekjennelse av synd etter en ransakende tale. Det kan være et ønske om å omvende seg eller en bekjennelse av tro. Sanger kan være en respons på et kall forkynnelsen har gitt eller et uttrykk for glede og jubel over evangeliet. En sang kan også være en innbydelse til et møte med Gud, et ønske om å leve gudfryktig og det kan være en utsendelse av menigheten.
Kort sagt; Sanger kan være reaksjoner på og bønner om å få leve etter budskapet en hører gjennom gudstjenesten. Slik kan de være med å sy sammen en rød tråd i det vi formidler når vi samles.
Disse tankene stammer fra en gammel liturgisk tradisjon. Fra kirken kjenner du kanskje til Kyrie – et rop om nåde ved gudstjenestens start. Det er et element som går igjen i gudstjenester verden over. Det samme er Bekjennelse av synd, tilsigelse av syndenes forlatelse, Gloria og Credo.
For mange i den lavkirkelige tradisjonen er dette fremmede ord. Men vi kan med god grunn ta eierskap til dem. De formidler gjennom gudstjenesten en fortelling om synd, bekjennelse, nåde, takknemlighet og tro som vi godt kjenner igjen fra vår lavkirkelighet.
Så trenger ikke disse liturgiske elementene nødvendigvis å være slik de finner sin form i en tradisjonell liturgisk gudstjeneste. Vi kan bruke sanger som formidler det samme og dermed gi gudstjenestene våre en rød tråd om den gode fortellingen.
Hva så?
Dersom disse påstandene er sanne, vil de ha relevans for hvilke sanger som velges ut til en gudstjeneste. Det er ikke likegyldig hva vi synger i en menighet.
De som tjener en menighet gjennom sang og musikk bruker et filter når en velger ut sanger til gudstjenesten. Det kan være et filter man bevisst har formet seg med nøye gjennomtenkte prinsipper, og det kan være et mer eller mindre tilfeldig filter som forandres med tendenser og strømninger. Filteret brukes likevel.
Basert på påstandene over har jeg lyst til å komme med noen refleksjoner som forhåpentligvis kan være nyttige for å vurdere og evaluere sitt filter.
Refleksjon 1: Hvis sang er forkynnende, er det vesentlig at tekstene er klare, forståelige og tydelige
Musikk former tankene og teologien vår. Vi synger sannheter inn i hjertene våre. Derfor er det viktig at vi ikke er lettfeldige med hva vi synger. Å velge sanger er ikke venstrehåndsarbeid, det er et arbeid som er med på å forme tankene og teologien til forsamlingen. Det er et viktig åndelig ansvar.
Sangen kan være en av flere måter der vi sammen som forsamling:
- Bevarer Guds ord i hjertet, gjentar dem for våre barn og snakker (synger) om dem. (5 Mos 6,6-9)
- Bærer Guds ord i hjerte og i sinn. (5 Mos 11,18-21)
- Grunner på Herrens lov dag og natt. (Sal 1,2)
- Tar vare på Guds ord og gjemmer dem i hjertet. (Sal 119,9-11)
- Lar Kristi ord få rikelig rom hos oss. (Kol 3,16)
- Blir i Jesus og hans ord blir i oss. (Joh 15)
Det er løfter knyttet til dette. De som tar vare på Guds ord og lar det få rom er som tre plantet ved rennende elver som bærer frukt i rett tid (Sal 1), de holder sin sti rein og går seg ikke vill (Sal 119,9-11). Ordet er virksomt i den som tror (1 Tess 2,13) og gjør at vi bærer frukt til Guds ære (Joh 15).
Dersom vi velger sanger som reflekterer Guds ord, vil disse løftene være relevante. Da blir sangen i fellesskapet et møte med den levende Gud. Sangvalg er med på å forme menigheten du går i, hvordan ordet får bo i forsamlingen og hvordan Gud kan virke gjennom det.
Derfor vil jeg oppmuntre lovsangsledere til å velge sanger som både klart og eksplisitt reflekterer, gjenforteller og poetisk fremstiller Bibelske sannheter.
Refleksjon 2: Vil du ha frukt? Dyrk frøene
Noen sanger er veldig jeg-sentrerte. Tekstene handler om hva jeg vil gjøre for Gud. Eller de bekrefter at vi er i ferd med å tilbe. Nå tilber jeg. Jeg lovsynger deg nå. Teksten handler altså om det du gjør her og nå – mens du synger.
Dette skal ikke problematiseres ut av proporsjoner. Slike sanger har sin plass. Det tror jeg vi kan finne i Bibelen også. Men bli med på en uferdig refleksjon.
Takknemlighet, glede og tilbedelse er en frukt. En frukt av evangeliet.
Noen ganger prøver vi å presse frem frukten selv. Det kan virke som om noen sangtekster er en maning etter å greie å sette seg selv i en posisjon der vi er takknemlige og glade og jublende.
Men når Ånden vil skape glede og takknemlighet i oss, virker det som om veien går gjennom å peke på Jesu gjerning for oss. Ved evangeliet varmes våre hjerter og takknemligheten stiger opp til Gud.
Dersom du som lovsangsleder ønsker å skape begeistring, takk og tilbedelse, vil jeg oppmuntre deg til å finne sanger hvor tekstene legger vekt på Jesu gjerning og evangeliet. Jeg tror at takken og jubelen da vil stige næret av Den hellige ånd. Det blir en frigjørende og sann tilbedelse.
Synger vi sanger som prøver å presse og mane frukten tilbedelse ut i våre liv? Eller synger vi sanger om budskapet som vil bære denne frukten organisk? Vil du høste frukten, må du så de riktige frøene.
Kanskje er du uenig med meg her. Kanskje skriver jeg ut fra min egen erfaring og preferanse. Det er vanskelig å være helt nøytral. Men ta med deg tanken og grunn videre på den selv.
Refleksjon 3: Du kan gi folk bærebjelker i livet
Som tidligere pastor har jeg besøkt døende medlemmer på sykehus og sykehjem. Det slår meg ofte at det som hentes frem ved livets slutt er sangstrofer i bønn, i vitnesbyrd og i påkallelse til Gud, henter eldre mennesker frem sanger og salmer som de har levd med hele livet og som ved livets slutt bærer dem hjem på sterke vinger. De har lært seg sanger som bærer gjennom hele livet.
Ikke alle sanger har denne kvaliteten. Men slike sanger med kraft til å bære gjennom livet finnes både i gamle sangbøker og i nyere blekker på nett.
Tenk for et privilegium det er å utruste menigheten din med slike sanger! Sanger du velger og som du lærer menigheten å bruke kan potensielt være det som hentes frem fra ved livets slutt. Det kan være sangene de nynner for seg selv natten før den store operasjonen. Trøstende, bærende og trygge ord og noter.
Sannheter du gir til forsamlingen i form av sanger kan feste seg i hukommelsen deres og være hvileskjær i livets stormer. For en gave du kan gi dem!
Velg sanger som rommer spennet i livet. Gleden over å være nybakte foreldre som bærer et barn til dåp, fortvilelsen av å være ensom, gleden over relasjoner og fellesskap, men sorgen over å ha mistet en kjær. La oss synge sanger som rommer livet. Utrust fellesskapet med sangskatter som kan bære gjennom livet.
Refleksjon 4: Å tjene noen er å sette dem foran deg selv
Når Paulus skal formulere det kristne livet til noe praktisk, bruker han ofte ett prinsipp: Vi skal sette andre mennesker foran oss selv.
Fil 2,3-5: Gjør ikke noe av selvhevdelse og tom ærgjerrighet, men vær ydmyke og sett de andre høyere enn dere selv. Tenk ikke bare på deres eget beste, men også på de andres. La samme sinnelag være i dere som også var i Kristus Jesus!
Rom 15,2-3 Hver enkelt av oss skal tenke på det som er godt for vår neste, det som bygger opp. For Kristus tenkte ikke på seg selv.
Å sette andre mennesker foran seg selv er et kjennemerke på et fellesskap som er preget av evangeliet. Det gjelder i diakonale tjenester, det gjelder i praktiske tjenester, i relasjoner og det gjelder også i musikalske tjenester.
Det innebærer at vi av og til må gjøre kompromisser for å tjene fellesskapet.
En tanke når du skal velge sanger til gudstjenesten er: Hvordan kan jeg tjene mine søsken gjennom sangvalgene mine denne gudstjenesten?
Hva er det som treffer forsamlingen? Hvordan kan jeg hjelpe dem inn til Gud? Passer ordene og musikken til min forsamling?
Din tjeneste handler ikke om deg, bandet eller musikkstil. Det handler om at menigheten skal bygges opp. Og skal du bygge opp menigheten, må du vite hvem de er.
Velg sanger som passer forsamlingen du skal lede i sangen, ikke hvem du skulle ønske de var. Vær trofast mot den flokken som Gud har gitt deg.
Hvem er de du skal lede i sang? Hva treffer dem? Er de unge? Eldre? Norskspråklige eller også engelsktalende? Hvilket toneleie får dem til å synge ut med frimodighet? (For de fleste vokalister betyr dette at toneleiet må litt lavere enn det du pleier.) Er melodien allsangvennlig?
Og.
For å vise hvor vanskelig det kan være å velge sanger til en gudstjeneste, skal jeg nå si imot meg selv. Det vil si: kanskje er det to tanker vi skal ha i hodet på en gang. Hvem er menigheten og hvem er de svake i menigheten.
Et annet prinsipp Paulus bruker om det kristne fellesskapet er at de sterke må ta hensyn til de svake. Jeg tror det finnes noen i enhver menighet som trenger et mer tilrettelagt musikalsk uttrykk enn andre. Ett eksempel kan være unge studenter som har vågd seg over i en er tradisjonell familieforsamling. De vil kanskje kjenne på en form for gjestfrihet om det velges sanger de kjenner i en musikkform de er vant med. Det kan hende det vil være enklere for dem å bli værende i menigheten dersom de kjenner seg «hjemme» i sangvalgene. Det vil være en kostnad for de som har hørt til forsamlingen i mange år, men de vil med større sannsynlighet være «sterke» med flere bånd som binder dem til fellesskapet.
Sett andre foran deg selv og ta hensyn til de svake. Hvordan vil denne balansen se ut i den menigheten du tjener?
Refleksjon 5: Forstyrrende elementer er…. forstyrrende
Kanskje har du en sang som gjør at det skurrer litt for deg? Den gjør at der er vanskelig å være til stede i tilbedelsen.
For noen handler dette om grammatikk. Rett og slett tekster hvor innholdet kan være bra, men grammatikken forstyrrer. Det kan også være en dårlig tekst eller en lite sangbar melodi. Klønete formuleringer i teksten og sanger som går for lyst eller for mørkt kan være forstyrrende elementer og skape irritasjon eller forstyrrelser.
Den som velger sanger har en jobb i å sørge for at kvaliteten er god både teologisk, tekstmessig og rent musikkteknisk. Dersom du eliminerer forstyrrende elementer, hjelper du forsamlingen til enklere å være med deg å synge.
To grøfter å gå i
Mange menigheter i storbyer har flere gudstjenester med forskjellige målgrupper. Et vanlig tilfelle er at en har en gudstjeneste med studenter som målgruppe og en gudstjeneste med en bredere målgruppe fra krybbe til grav.
Som regel er det slik at en har mer ressurser til sang- og musikktjenesten hos studentene. Der er det flere musikere, flere vokalister og flere teknikere. Det gjør at musikksjangeren er forskjellig på de to gudstjenestene. Hos studentene finner vi gjerne et mer moderne og «profesjonelt» preg enn søndagen.
Jeg har vært pastor i en slik menighet og det er mange velsignelser med det. Men også en stor utfordring. Vi ønsket at studenter som etablerte seg i byen etter hvert tok steget over på generasjonsgudstjenesten. Dette er et fellesskap som er mer stabilt over tid og som har søndagsskole.
Etter flere år så jeg at det var vanskelig for mange å ta det steget. Mange valgte andre menigheter, men noen valgte også bort menighet i det hele tatt. Formen var ikke slik de håpte. Det var ikke «trøkk» nok på generasjonsgudstjenesten.
Da slo det meg: Har vi disippelgjort disse menneskene til form og uttrykk og ikke til Jesus?
Men vi kan også spørre andre veien: Er vi ikke gjestfrie og inkluderende nok ved å legge til rette for at overgangen blir enklere?
Her må broen bygges fra to sider, tror jeg.
Det må kommuniseres at tilbedelse ikke handler om form, men om hjerte. Og ikke må det bare kommuniseres, det må også eksemplifiseres. Vi må trenes til å kunne tilbe i andre former enn den vi er mest komfortabel med. Og vi må kommunisere at et kristent fellesskap skal strekke seg for å inkludere hverandre.
Til slutt: Et nyttig verktøy
Et verktøy som kan hjelpe forsamlingen i sang- og musikkarbeidet er at de som har tjenesten og nådegaven til å lede forsamlingen i sangen kan bli enige om å ha en sangbank som er særegen for akkurat deres menighet. Sanger som menigheten kjenner og kan godt.
Dette kan være sanger en har snakket gjennom og kvalitetssikret og som menigheten blir glade i. Med jevne mellomrom kan en legge til nye sanger og luke ut sanger som ikke er i bruk lengre.
Jeg vet. Det vil være en stor jobb, men det kan også gjøre det jevne arbeidet lettere. Jeg tror også at kvaliteten på sangen i forsamlingen blir bedre.
En sangbank sikrer at dere som leder arbeidet har snakket gjennom at dere har sanger som dekker hele Guds råd. Sanger om treenighet, skapelse, synd, inkarnasjonen, kall, misjon, omvendelse, korset, oppstandelsen, gjenkomsten, dommen, kirke, Den Hellige Ånd, evigheten og frelsen. En bank som kan følge menigheten fra krybbe til grav som medlemmene blir glade i og som kan være strofer de henter frem i livets stormer.
Kanskje kan det også være til hjelp på den måten at det er enklere for deg å velge sanger uten at din preferanse blir en del av filteret?
