Bakteppet
Bli med meg tilbake i tid. Vi stopper opp ved første halvdel av 1700-tallet. Den industrielle revolusjon skal få vente i noen tiår og 13 kolonier på det nordamerikanske kontinentet, som senere skal danne USA, er underlagt Storbritannia på dette tidspunktet.
Norge er heller ikke selvstendig, men styres av kongen i København. Kaffe er ukjent for de aller fleste her til lands og vi har heller ikke begynt å dyrke poteter ennå. Gjennomsnittlig levealder i landet er rundt 35 år, mye på grunn av at barnedødeligheten er på hele 25 %.
Fra 1740 til 1742 er det svært kaldt i hele Nord-Europa, noe som gir katastrofale konsekvenser for avlingene. Det er så kaldt at fisk fryser i hjel i elver! Tiden er preget av hungersnød og to av landene som er aller hardest rammet er Norge og Irland.
Disse landenes store ulykke er at deres respektive konger holder hus langt borte og unnlater å sende hjelp til utsultede, fattige og hjelpeløse bønder som sitter igjen uten avling. I Dublin er fengslene overfylte av vanlige folk, arrestert for tyveri av mat. Deres nærmeste har ikke råd til å betale skylden deres. Det bryter ut smittsomme sykdommer i fengselscellene og det haster med å hjelpe disse menneskene, hvis eneste lovbrudd var å prøve å overleve.
Idéen
Den tyske komponisten George Friedrich Händel er veletablert i London nå. Han har de siste årene opplevd både framgang og anseelse, men har også karret seg gjennom både personlig konkurs og et slag som lammet den ene armen for en tid.
Han har 40 italienske operaer bak seg, men publikum har begynt å bli lei og slike produksjoner er omstendelige og dyre; de beste sangerne må hentes fra Italia og foruten kostbare solister krever oppsetningene gjerne kor og orkestre, imponerende kulisser og overdådige kostymer. En god sceneoppføring skal helst inneholde både røyk og fyrverkeri.
En venn av Händel, godseieren Charles Jennens, har bidratt med tekster til Händels tonesettinger ved flere anledninger tidligere og i 1741 sender han komponisten et nytt manuskript bestående av en rekke bibeltekster. I et brev til kameraten Edward Holdsworth skriver Jennens:
Jeg håper Händel vil bre ut hele sitt geni og sine evner i det, sånn at komposisjonen kan overgå alle hans tidligere komposisjoner, på samme måte som dette Temaet overgår alle andre Temaer. Temaet er Messias.
Jennens har nemlig en idé som kan gi komponisten inntekter i en tid som er økonomisk krevende i operabransjen: det ansees som upassende å la seg underholde av opera og andre lettsindige forestillinger i den hellige fastetiden, så hva med å sette opp et oratorium isteden?
Jennens tar for seg bibelvers fra både det gamle og nye testamentet og setter sammen tekster som peker på Jesus som Messias. Han overleverer manuskriptet til Händel for at han skal skrive musikk til teksten og delene kan settes sammen til et oratorium, et stort verk for kor, orkester og solister, men uten skuespillet og kulissene som vi finner på operascenen.
I 1738 ble oratorium definert i ei britisk ordbok for musikkuttrykk som «en slags åndelig opera, særlig benyttet i fastetiden, ofte med et tema hentet fra Skriften og musikken skal være av aller høyeste kvalitet».
Det var svært kontroversielt å blande kristen musikk med teateropplevelser. Mange prester forbød sine forsamlingsmedlemmer å underholde seg med musikk hvor Bibelen var sitert ettersom dette ble ansett som blasfemi. Det passet seg ikke å blande det hellige og det sekulære, hvor det samme teateret innbød til harselerende komedie én dag og oppbyggelig konsert den neste. Publikum satt ikke taust og andektig under forestillinger; det var skrål, drikking og kortspill og hvis du satt i et sete med lavere billettpris, var det ikke uvanlig med en og annen brann og slåsskamp, en ganske annerledes opplevelse enn når du og jeg tar turen på konsert i det 21. århundre.
Vi vet ikke hvor lenge Händel har librettoen, teksten fra Jennens, liggende før han tar seg bryet med å åpne konvolutten, men det kan ha tatt så mye som 18 måneder. Når Händel først går i gang med å komponere musikken til dette store verket, trenger han imidlertid kun 24 dager på å skrive det i sin helhet, med alle stemmer for de forskjellige instrumentene, samt solister og korstemmer!
Hurtigheten imponerer kanskje oss, men Jennens blir dypt krenket! Tenke seg til… Her har han gjort et så grundig forarbeid med librettoen og så investerer ikke komponisten mer enn et par uker i dette prosjektet som tekstforfatteren hadde håpet så mye på; et håp om både å vise Guds storhet og å betale Händels forfallende regninger! Skjødesløst!
Vi kan kanskje forestille oss at Händel opplevde Guds ledelse så sterkt at det var et under som skjedde da han skrev verket på så kort tid, men dette var faktisk Händels normale arbeidstempo og han har skrevet langt mer omfattende operaer på enda kortere tid!
Med et nytt partitur i kofferten takker Händel ja når Hertugen av Devonshire, hans høye beskytter, inviterer ham til å forlate et operamettet London til fordel for Dublin. Der er planen å arrangere veldedighetskonserter til hjelp for de mange lutfattige og utsultede menneskene som sitter fengslet.
I tillegg til fengslede gjeldsslaver finnes det nemlig en pengesterk kulturelite i Dublin, en by i stor vekst og økonomisk framgang. Det kan nok også hende at litt av Händels motivasjon for å urframføre verket her istedenfor i London er å holde de pietistiske, anglikanske prestene på avstand, i tillegg til at han får et nytt publikum å vise fram produksjonene sine til.
Det blidgjør ikke Jennens at Händel ikke bare har skrevet musikken i lemfeldig ekspressfart, men at han nå i tillegg stikker av fra deres felles hjemby og setter opp deres samproduksjon uten at førstnevnte vet om det.
Forberedelsene
De som vil kjøpe billetter til de første framføringene av Messias i Dublin våren 1742 er velkommen hjem til komponisten, hvor han selv sitter bak skrivebordet og tar imot betaling. Igjen kan vi bli slått av hvor annerledes ting fungerer i dag.
Händel er beryktet for temperamentet sitt; noen år før han skriver Messias kommer han i en krangel med en annen komponist fra Tyskland, Johann Mattheson. Stridens kjerne dreier seg om hvor de ulike musikerne skal sitte i orkestergraven, og krangelen utvikler seg utrolig nok til en sverdduell mellom de to komponistene! Ifølge historien tar en knapp på Händels jakkeslag støtet – bokstavelig talt – og berger livet hans, men hendelsen hindrer ikke komponistene i å anerkjenne hverandre som nære venner i etterkant. Hva er vel en sverdduell blant venner?
Også urframføringen av Messias byr på et fargerikt persongalleri: En dyktig bass ved navn herr Jansen er en av Händels utvalgte korister. Komponisten har forsikret seg om at alle som skal være med er dyktige sangere og kan lese noter, men sistnevnte går ikke så bra for Jansen. Det blir feil én gang, to og tre ganger og så smeller det. Den hissige Händel banner på fire eller fem språk og brøler med tykk tysk brytning. «Din døgenikt! Du påstod at du kunne lese noter!» Herr Jansen gir Händel et raskt, om enn uventet svar: «Ja, det kan jeg, men bare ikke på første forsøk!»
Den mest omtalte sangeren er allikevel den talentfulle kontraalten Susannah Cibber. Hun har skilt seg fra sin voldelige mann og lever nå i en utenomekteskapelig relasjon. Susannahs tidligere ektemann nekter henne å opptre så lenge hun ikke tar ham tilbake, han både stjeler eiendelene hennes og overvåker hennes nye samliv gjennom et hull i veggen. En slik synderinne kan vel umulig synge rett om Herrens salvede? Men på premieren, umiddelbart etter at Susannah har sunget et solostykke, reiser en prest seg fra salen og roper «Kvinne, for dette skal alle dine synder være tilgitt»!
Verket ble faktisk umiddelbart så populært at det skapte trafikale problemer og det måtte settes inn annonser i avisene:
Vi henstiller kvinner til å la de store underkjolene være hjemme og menn til å unngå å bære sverd, slik at vi kan unngå trafikkork i gatene, samt få plass til så mange som mulig i konsertsalen.
Når publikum verden rundt reiser seg når Hallelujakoret framføres, er det på grunn av en vandrehistorie som forteller at Kong George II skal ha gjort det da han hørte verket oppført i London.
Mesterverket
Vi har ennå ikke berørt hva det er som er spesielt med Händels Messias, men du som er interessert i selve musikken nærmer deg skatten nå. En musikkprofessor sa i et intervju at du som kun har hørt Hallelujakoret fra Messias har fått vite om Guds storhet, men ikke hva Han har gjort for deg. På bakgrunn av dette vil jeg invitere deg med inn i selve musikken.
Händel har sitt virke i siste halvdel av barokken og oratoriet bærer sterkt preg av å være skrevet nettopp i denne perioden. Barokken er full av virkemidler i alle kunstformer; det flommer over av kontraster, overdrivelser, dynamikk og følelser i både billedkunst, arkitektur, litteratur og musikk. Kingo gir oss et godt eksempel i en salme som er velkjent her til lands: Som den gylne sol frembryter gjennom den kullsorte sky. Det er hvitt og svart, lys og mørke, liv og død.
Händel gjør en god jobb i å koble tekst og melodi sånn at de passer sammen. Vi kan kjenne igjen sammenhengen mellom musikk og hva den sier oss også i dag, tenk for eksempel på hvilken type musikk du hører i en skrekkfilm. Du vil sannsynligvis oppleve musikken som ubehagelig og spennende med sine dissonante akkorder. De samme fiolinistene bruker derimot «hele buen» med nydelige harmonier mot slutten av en romantisk komedie. Du kan sette sammen teksten til Jeg er så glad hver julekveld med melodien til Musevisa, men det sømmer seg helt enkelt ikke og du vil mest sannsynlig bli plassert ved barnebordet på juleselskapet, som kanskje er det nærmeste vi kommer en lettvint og anvendelig gapestokk?
Musikk som er skrevet i barokken er ofte snirklete, men har en jevn rytme. Händels Messias er selve skoleeksemplet på et musikalsk virkemiddel som heter figurlære. Figurlære betyr at komponisten maler ut innholdet i teksten ved hjelp av melodien. Du skal få to eksempler:
Når koret synger Ære være Gud i det høyeste og fred på jord, er det høye toner når det handler om Gud i det høyeste, men legg merke til hva som skjer i sangen når det dreier seg om jorden: herrestemmene tar melodien ned en hel oktav, rett i kjelleren uten forvarsel. For så lav er nemlig jorden under den allmektige Gud i det høyeste! Selv uten tekst vitner altså melodien om Gud i det høyeste og vår lave stand her på jord.
Et annet tilfelle hvor figurlæren er markant, er hvor det lyder slik fra profeten Haggai: For så sier Herren, hærskarenes Gud: Enda en gang, om en liten stund, vil jeg ryste himmelen og jorden. Alle ord synges på én og én tone, bortsett fra ryste (shake), og det rister virkelig! Det er som om Händel strekker ut hånden til dem som ikke har vært oppmerksomme på hva som blir sunget. Alle må forstå, alle må få høre! Herren skal virkelig ryste himmel og jord!
Figurlære er et sterkt virkemiddel som Händel raust benytter seg av i oratoriet Messias og om du legger deg dette på minnet, vil du sikkert oppdage flere eksempler.
Hvis du ønsker å lytte til musikken, og ikke bare høre på den, kan du i tillegg være bevisst på når det går i dur eller moll, fort eller sakte, hvilke ord det legges vekt på og hva som gjentas. Hint: Hvis noe gjentas, er det nok viktig.
Jennens må ha vært vel bevandret i Skriften og teologien i verket er upåklagelig. Teksten i Messias består utelukkende av bibelvers, godt plassert i riktig kontekst. Gud blir presentert som både den hellige dommer på den ytterste dag og det selvoppofrende frelserhjertet som lengter etter sitt folk.
Oratoriet er tredelt og den første delen er rik på profetier om Herrens salvede som skulle komme. Her hører vi om Guds bankende hjerte for den fortapte menneskeheten og du finner en rekke gullkorn fra Jesaja, men det siteres også fra andre profeter, som Malaki, Haggai og Sakarja. Etter en instrumental innledning, er det første ordet lytteren får høre trøst, og det framstår som det aller viktigste ordet i hele verket å få kommunisert ut til publikum: Trøst, trøst mitt folk! sier deres Gud! (Jes 40:1)
Den mest kjente satsen i første del er kanskje For Unto Us a Child is Born. Også her besøker vi profeten Jesajas sterke profeti om Messias: For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herredømmet er på hans skulder, og han skal få navnet Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste (Jes 9:6). Mot slutten av oratoriets første del zoomer vi inn og lander på Betlehemsmarken, i Lukasevangeliets andre kapittel, bedre kjent som juleevangeliet.
I del to får vi høre hva Herrens salvede har gjort for å frelse oss, om hans lidelse, død og fullbrakte verk i oppstandelsen. I tillegg til flere ord fra profeten Jesaja får du en rekke sitater fra Salmenes bok før teksten beveger seg lengre fram i Bibelen, til Hebreerbrevet og Romerbrevet. Del to avsluttes med Hallelujakoret, som vitner om Guds allmakt slik det står skrevet i Johannes’ åpenbaring: Den allmektige Gud er Kongenes Konge og herrenes Herre! Halleluja! (Åp 17:14)
Du trodde kanskje at det var slutt etter hallelujakoret? En del konsertoppføringer av Messias setter strek etter to av tre deler. Ut fra et tidsperspektiv kan det være forståelig at konserten har vart lenge nok nå, men en lytter som blir kjent kun med de to første delene av verket, går glipp av budskapet om hva Jesu død og oppstandelse betyr for oss i dag.
Del tre av Messias begynner med en sopransolo som siterer den hardt prøvede Job: Jeg vet min gjenløser lever! (Job 19:25). I denne satsen får lytteren for første gang høre navnet til verkets hovedperson: Kristus! Nå er Kristus reist opp fra de døde! Og herfra nær sagt overøses lytteren med Paulus’ majestetiske oppstandelseskapittel, 1. Korinterbrevs kapittel 15.
Den aller siste satsen i Händels Messias er Amen og jeg kan ikke tenke meg et bedre punktum til verken oratoriet eller Guds budskap i sin helhet. Ja og amen. Legg merke til hvordan hele koret og orkesteret stopper opp rett før slutten, i en generalpause som nesten ikke er til å holde ut, før det siste, konkluderende, seirende Amen setter et verdig punktum.
Er Messias et verk som passer til jul? Ja.
Er det et verk som egner seg for påske? Ja.
Er det et verk for alle andre dager, fra din egen vugge, til grav? Så absolutt.
Din Messias
For deg som ønsker økonomivarianten av Händels Messias, vil jeg anbefale å høre på en av satsene som du finner link til i denne artikkelen, eller et annen selvvalgt parti. Som med all annen musikk, vil du som lytter få mer ut av satser du kjenner igjen og vet hva handler om. Du vil sannsynligvis like en sats bedre om du har hørt den før og det hjelper å få med seg teksten. Du finner librettoen til Messias i sin helhet her.
Jeg vil anse Messias for å være et ypperlig sted å begynne om du vil begynne å høre på oppbyggelig, klassisk musikk. Ettersom mange i vårt land forstår engelsk, oppleves verket gjerne mer tilgjengelig enn oratorier som er skrevet på andre språk på tross av at det er en veldig gammel bibeloversettelse som benyttes.
I linkene ovenfor finner du innspillinger som varierer i stil og størrelse på kor og orkester. Verket er opprinnelig skrevet for et beskjedent ensemble bestående av to fioliner, bratsj, cello, kontrabass, cembalo, pauker og to trompeter (som ikke får bli med før nesten helt til slutt). Det har til tider gått sport i å få så mange mennesker som mulig samlet på én scene. I 1869 ble Hallelujakoret sunget av 10.000 sangere i Boston!
Men er større nødvendigvis bedre? Du må finne ut av hva du selv foretrekker. De siste årene har vi sett en stadig økende trend i å bruke originale barokkinstrumenter, små ensembler og relativt små kor for å komme så nært som mulig framførelsene slik de fant sted på Händels tid.
Som vi var inne på ovenfor, er samtlige tekster i Händels Messias hentet fra Bibelen og det gjør at verket passer veldig godt for deg som vil lese Bibelen sakte og som berikes av ulike uttrykksformer. Du som er vel bevandret i Skriften, vil sannsynligvis kjenne igjen en rekke sitater og du som ikke er vant til å lese i Bibelen, vil forhåpentligvis få en vitamininnsprøytning og en introduksjon til hva den handler om.
Hvis du setter på Händels Messias, kan det hende at du bare vil høre på noe vakkert, og jeg tror ikke du vil bli skuffet. Om du tar deg god tid og virkelig lytter, tror jeg du vil finne dyrebare skatter. Uansett om du hører på musikken i konsertsal eller på en innspilling, hele verket eller et utvalg, tror og håper jeg at du vil oppleve at Jennens fikk rett: Händels Messias overgår alt annet. Jesus, Guds Messias, er den frelseren som profetene så langt borte og hilste (Heb 11:13). Som få andre verk viser oratoriet med overbevisning at hele Skriften vitner om frelseren som skulle komme, fra første til siste blad.
Händels Messias på Spotify finner du
Her finner du to forskjellige innspillinger av Händels Messias på YouTube:
