Det vanskeligste med å skulle holde en tale er ofte å vite hvordan en skal komme i gang med planleggingen. For meg har det vært nyttig å finne frem til en skjematisk måte å gjøre det på. Som en relativt ung pastor har jeg selvfølgelig ikke alle svarene, men jeg deler gjerne mine tips.
Først er det viktig for meg å si noe om talerens åndelige liv. For meg er det svært tydelig at det er lettest å gi andre åndelig påfyll når en selv er fylt opp av Jesus. Forberedelse til å forkynne skjer lenge før en forespørsel om å tale kommer. Det er viktig at talerstolen ikke leder oss til Bibelen, men at Bibelen får lede en til talerstolen. Jeg tror det beste grunnlaget for at bibeltekstene kan jobbe i våre tilhørere, er at de først har jobbet i oss som talere.
Så til mine sjekkpunkter når jeg forbereder en tale. Her er det viktig å understreke at det følgende skal skje i og med bønn.
1 Finn et tema eller en tekst
Det første du må gjøre er å finne et tema eller en tekst. Det kan være lurt å velge noe du brenner for å snakke om, eller noe du har lært om Gud eller kristenlivet i den siste tiden. Personlig vil jeg anbefale å velge en tekst fremfor et tema. Da har du noe konkret å ta utgangspunkt i, og det er Bibelen som får sette agenda for talen. Det er fort gjort å glemme at vi ikke skal forkynne vår egen agenda, men at Bibelens tekster får tale gjennom oss.
2 Å skrive andakt tar lengre tid enn det tar å skrive den ned
Jeg begynner alltid forberedelsene mine med å lese teksten(e) flere ganger og i god tid i forveien. Dette gjør at teksten får ligge i bakhodet mitt og kverne. Dersom poenger og tanker dukker opp, noterer jeg dem ned. Etter hvert kommer den mer konkrete planleggingen. Da leser jeg teksten grundig, og lar den jobbe med meg. For å hjelpe seg selv her, kan det være nyttig å ha noen spørsmål å stille seg når en leser teksten:
– Hva er det som sies i teksten?
– Hvilken sammenheng står teksten i?
– Hvilke implikasjoner har det for ditt kristenliv?
– Hvordan kan dette forstås inn i vår tid?
– Hva sier teksten om Jesus? – Jeg er av den oppfatning at alle tekster og temaer i Bibelen til syvende og sist kan lære oss noe om Jesus.
Disse spørsmålene fører til tanker og ideer. Noter ned alle tanker og videre spørsmål du måtte ha til teksten.
3 Hva har andre tenkt?
Det finnes mange bra poenger i enhver tekst, og det er garantert at du ikke kommer på alle helt selv. Et viktig arbeid i forberedelse av en tale er å høre eller lese hva andre har å si om teksten/temaet ditt. Her finnes mange gode hjelpemidler.
Du skal ikke stjele heter det. Men når det kommer til taler, er det lov å stjele gode poenger og illustrasjoner fra andre talere. Vær likevel påpasselig med å bruke dine egne ord. Kopiering blir ikke alltid avslørt, men en greier sjeldent å kommunisere andres ord på en overbevisende måte.
Jeg tror det er viktig å gjennomføre punkt 2 før en går til punkt 3. Det er bra hvis tekstene får jobbe med deg før du henter inn allerede drøvtygde poenger fra andre. Det er tross alt deg Gud vil bruke til å kommunisere sitt ord. Da er det viktig at du med din personlighet og refleksjon får jobbe litt med tekstene uten at andre får påvirke den prosessen.
4 Finn hovedpunktene til talen
Før jeg skriver selve talen, setter jeg meg ned og tenker:
– Hva er det Bibelen vil formidle gjennom denne teksten eller temaet?
– Hva sier teksten/tema om Jesus?
– Hva vil jeg at folk skal sitte igjen med etter talen?
– Hva er tekstens anvendelse i det kristne livet?
Etter jeg har funnet svaret på disse spørsmålet, setter jeg opp en disposisjon. Deretter seg jeg gjennom notatene mine og kutter ut alt som ikke hjelper med å formidle hovedpoengene. Dette hjelper meg til å korte ned talen til det mest nødvendige. Det kan være smertefullt å kutte ut gode poenger i en tale, vi har jo en trang etter å fremstå som intellektuelle. Men dersom et poeng er bra, men ikke hjelper den røde tråden, er det stor sannsynlighet for at det er tjenlig å kutte poenget fra talen. Spar det til en annen gang. En godt forbered tale er alltid kortere enn en tale tatt «på sparket», den er også lettere å følge med på for tilhøreren.
På dette tidspunktet er det også viktig å se for seg hvilke tilhørere som skal lytte til talen. Er det folk som har vært kristne hele livet, er det nyfrelste, eller er det ikke-kristne? Her må en tenke på ordbruk og formuleringer som treffer målgruppen. Ofte er det flere målgrupper, vær da bevisst på hvordan du adresserer de forskjellige tilhørerne.
5 Skriv ned et fullt manus
Jeg pleier å skrive ned et fullt manus. Det er ikke fordi jeg skal lese opp talen monotont, men fordi jeg vil være sikker på at jeg har gått gjennom det endelige innholdet flere ganger. Jo lenger jeg får jobbe med et ferdig manus, jo mer mottagelig er jeg for å lytte til hvordan Den hellige ånd leder meg under talen. Det er et paradoks: jo mer jeg har terpet på manuset, jo mer fri er jeg på talerstolen.
Et manus vil også hjelpe deg til å holde en rød tråd i talen. Dersom du bare vil ha stikkord, er det fullt mulig å bruke stikkord i margen på manuset. Et fullt manus gjør det dessuten lettere å huske talen til en annen gang på et nytt sted. (Ja, det er lov å ha samme tale flere steder.)
6 Evaluering
Etter en tale sitter jeg ofte med mange tanker om hva jeg gjorde bra og hva jeg gjorde mindre bra. Det er viktig å ta vare på disse tankene og reflektere over dem. Spør også om en som er på et litt annet sted i livet enn deg kan evaluere deg.
Vi vet at Guds ord ikke vender tilbake før det har gjort sin jobb. Men det betyr ikke at vi ikke skal ta vare på og utvikle nådegaven Gud har gitt oss. Det å evaluere, forbedre og ta vare på den nådegaven det er å forkynne, er en gudfryktig gjerning Gud har glede i.
Til slutt vil jeg gjerne anbefale boken "Preaching: Communicating Faith in an Age of Skepticism" av Timothy Keller. Den er til stor hjelp for de som taler i en moderne kultur. Han gir også et skjematisk forslag til hvordan en kan arbeide med tekstutleggende taler helt i slutten av boken.
