Publisert

Normløshet – den bitre frukten av normkritikken Årsaker til og konsekvenser av normløshet


Ca leselengde:
5 min

Svenska Akademiens nedgang

Enda en av de institusjonene i Sverige som har bygd opp nasjonen vår gjennom flere hundre år står overfor en alvorlig krise, om ikke sin umiddelbare undergang: Svenska Akademien. I likhet med Svenska kyrkan og det nasjonale skoleverket har kontinuiteten i ytre former, bygninger og titler vist seg å ha blitt forvandlet til et løvtynt habitat omkring mennesker som avskyr det som er plassert på dem. Når de – som i praksis holder historiske institusjoner for ikke å være viktige korrektiv til enkeltmenneskers mangel på fornuft og moral, men derimot som undertrykkende strukturer som enkeltmennesker og grupper må befris fra – får makten over ærverdige gamle innretninger, forminskes disse til slutt til et skall. En svær, gammel stol har sin form og farge men så kommer det en dag da den som setter seg i den smertefullt får oppleve at stolbenene ikke bærer lenger ettersom de har blitt redusert til tynne krater som skjuler ormenes hulganger.

Opplysningstid, modernisme og kulturmarxisme

Hvordan har det blitt slik? Har menneskene i dag mindre samvittighet enn tidligere generasjoner?

Mangel på moral er neppe et nytt fenomen; dobbeltmoralens historie er minst like lang som historien til folkeforbedrende institusjoner. Problemet er at den halvdelen av dobbeltmoralen som har blitt brukt til å skille galt og ondt fra rett og godt ser ut til å være brukt opp. Idéhistoriker Ingrid Wållgren, doktorgradskandidat i Lund, beskriver grunntankene i idéstrømningene i henholdsvis modernismen og postmodernismen i ”Kunskapssynen och pedagogiken” (Dialogos, Stockholm 2017). «Utmerkende for modernismen er troen på en universell menneskelig fornuft, toleranse, kritikk av religiøs dogmatikk og kritikk av autoritetstroen», skriver hun. De tankene hadde allerede begynt å dominere den lærde verden og de høyere samfunnslag da Kong Gustav III grunnla Svenska Akademien i 1786.

Opplysningstid og modernisme

Opplysningstiden og hennes datter, modernismen, siktet ikke til en oppløsning av normer men var overbevist om at den menneskelige moralen og dens normer ikke trengte noen guddommelig åpenbaring å støtte seg på. Til tross for den kritikk som opplysningstiden rettet mot den kristne kirken var det allikevel kristne normer som man i stor utstrekning hevdet som selvsagte grunnpilarer. Den radikale kampen for alle menneskers likeverd kan man betrakte som et direkte gjennomslag for kristen norm som fram til da hadde vært umulig å gjøre krav på.

Etterkrigstid

I de dype sår og spor etter andre verdenskrig, samt under trykket av den kalde krigen mellom øst og vest, samler en ny idévekkelse kraft i den vestlige verden. De som vet at den politiske marxismen er umulig å få gjennomslag for i vest, begynner isteden å samle seg mål og metoder i den akademiske verden som man har kommet til å betegne som kulturmarxisme. Om postmodernismens idéer skal forstås som mål eller metode er vanskelig å avgjøre, men man ser en enorm framgang for det kulturmarxistiske programmet som føres fram gjennom sine tilhengeres lange men diskré frammarsj gjennom de gamle institusjonene.

Postmodernisme

Wållgren skriver slik om postmodernismen: «Ifølge postmoderne teori er idéen om abstrakt og universell fornuft falsk. Den postmoderne analysens oppgave består i å avsløre eller ‘dekonstruere’ de maktpåstander som skjuler seg bak den nøytrale fornuften.» Ut fra en grunnleggende overbevisning om at hele den menneskelige tanke- og normverden er en konstruksjon for å undertrykke forskjellige folkegrupper, ble den såkalte normkritikken utviklet.

I seg selv drives normkritikken av et slags moralsk patos som går ut på å ville befri de undertrykte. Denne utfrielse kan imidlertid ikke lede mennesker til et «fritt land» ettersom man ikke har klart å samle seg for å konstruere et motbilde. Konsekvensen blir da at for eksempel kvinner – som man anså ble undertrykte av patriarkale normer og en velmenende ridderlighet som bare ble tolket som undertrykkende – eksponeres for en normløshet som baner vei for den uhemmede lysten og den råe styrken istedenfor.

Konsekvenser av normløsheten

I en verden som mangler orienteringspunkter, samt et skille mellom godt og ondt, står ofrene i den postmoderne normløsheten uten språk og grunnvoller for å hevde at de rammes av noe ondt. Å rammes av ondskap uten å ha tilgang til et verdensbilde og et språk der man med kraft kan hevde og få gehør for at man har blitt utsatt for normbrudd og overgrep, er det ytterste onde. Dette er normkritikkens normløshet og bitre frukt.

Man kan godt hevde at Det tredje rike var det første utslaget av postmodernismen, både i dét at den satte følelser over fornuft og i sin kritikk av den kristne etikken som den er gitt av Gud.

Hvordan skal kristne forholde seg til normkritikken?

En kristen er sjeldent i posisjon til å hevde en moralsk overlegenhet over andre. En kristen blir imidlertid opplyst om at virkeligheten omkring oss ikke er et menneskelig påfunn, men Guds skaperverk, og at vårt sinn og fornuft er justert for å utforske denne virkeligheten: det er faktisk mulig å nå inn til objektive sannheter og kunnskaper. En kristen vet gjennom sin samvittighet og ved å lese Guds lov at ikke alle verdisett er like. Noen holdninger er onde og dem skal vi stå imot. Andre verdier er gode og dem er vi kalt til å forsvare og å følge. Vi kristne har på denne måten muligheten til å bygge opp nytt og restaurere det som andre har brutt ned på en holdbar og bærekraftig måte. «Bygge opp, ei bryte neder, er en kristens plikt og heder.» (Svenska Psalmboken nr 519)


 

Relatert



Støtt foross.no
Ca leselengde
5 min
Ressurstype

  Aktuelt

Forfatter
forfatter_fotoSkrevet av: Fredrik Sidenvall.
  Fredrik er svensk prest og rektor for de kristne friskolene L M Engströms Gymnasium i Göteborg og Johan Movingers Gymnasium i Stockholm. Han er ansvarlig redaktør for avisen Kyrka och Folk, som foross.no har et godt samarbeid med.
   Ressurser av Fredrik Sidenvall
Vil du støtte foross.no?

  Du kan gi via kredittkort

  Du kan benytte Støtt foross via Vipps! med Vipps-nummer: 70979

  Mer info og andre alternativ finnes på siden STØTT OSS.