Nyreligiøsitet – et tilbakeblikk

Ca leselengde:
16 min

Tekst: Arne Helge Teigen

Publisert:


For mange år siden, jeg tror det må ha vært i 1988, stod jeg på flyplassen i Arequipa, og skulle sjekke inn på et fly til Juliaca. Begge byer ligger i Peru. Jeg var på den tiden misjonær, og skulle være et par uker i Juliaca der det ble gjennomført et bibelkurs.

Køen frem til skranken var lang, og det gikk som vanlig sent med innsjekkingen. Det lå streik, trøbbel og forsinkelser i lufta. Slik var det ofte i dette urolige landet på den tiden.

Foran meg i køen stod tre kvinner. De diskuterte hvordan de skulle klare å sjekke inn – og de snakket sammen på norsk. De hadde oppdaget at de ikke kom noen vei med engelsk, og spansk kunne de ikke.

Jeg lot dem vente til de var helt fremme ved disken. Først da stakk jeg hodet frem og spurte om de trengte hjelp. Jeg har vel aldri vært gjenstand for slik spontan begeistring som jeg ble i dette øyeblikket. Jeg hjalp dem å sjekke inn, og vi ble sittende sammen på flyet.

Heks, postdame og Ottar

Det viste seg at de var på en reise rundt jorden. De hadde vært innom flere land på det amerikanske kontinentet allerede, og hadde planer om å besøke andre kontinenter etter at de hadde vært i Peru. Hvem var de, og hva var formålet med deres reise? Den ene fortalte at hun var healer og heks. De andre hadde mer beskjeden status, en jobbet i posten, og en opplyste at hun var medlem i kvinnegruppen Ottar.

Religiøst interesserte var de alle sammen. Særlig heksen. Hennes hensikt med reisen var å oppsøke gamle religiøse kultsentre og la seg fylle av den kraften hun mente var på disse stedene. Slike steder er det mange av i Peru, og de hadde besøkt flere allerede. Nå stod et berømt sted i nærheten av Juliaca for tur.

Jeg hadde vært i Peru ca. tre år på den tiden, og jeg tenkte på hva som var i ferd med å skje i Norge. Nyreligiøse retninger kjente jeg selvsagt til før jeg reiste ut i 1985. Transcendental meditasjon og Hare Krishna bevegelsen hadde sine tilhengere.

Nå kommer det altså en heks fra Norge, som oppsøker de religiøse kultstedene i Peru, tenkte jeg. Hun var forresten ikke den første som reiste med slike formål i Peru på den tiden. Europeere og amerikanere på religiøse pilegrimsreiser var ikke helt ukjent.

Den nyreligiøse bevegelse i Norge

Da jeg kom hjem til Norge i 1989, fant jeg at den såkalte New Age bevegelsen hadde begynt å gjøre seg gjeldende og at åpenhet for religioner som kunne være et alternativ til kristendommen var sterkere enn før.

Ateismen som preget mange på 1970 og 80- tallet, var definitivt på vikende front. Religionsvitere og teologer snakket om den nye religiøse bølge i Vesten. Beskrivelsene av bredden og dybden i denne nye tendensen var kanskje noe overdrevet. Likevel, det var neppe tvil om at det var skjedd en slags kollektiv mentalitetsendring.

Flere enn før søkte mot det overnaturlige, og var åpne for å prøve ut nye religiøse metoder. De som var interessert i alternativ åndelighet var ikke lenger ensidig orientert mot Østens religioner, slik tilfellet var på sytti tallet. Nå søkte man bredere, for eksempel til naturreligioner og sjamanisme, astrologi, okkultisme og spiritisme. En bred og nærmest selektiv prøve og teste ut holdning preget manges forhold til religionen.

I det følgende vil jeg gi et lite og litt selektivt innblikk i den ny-religiøse bevegelsen, og peke på enkelte årsaker til at den fikk gjennomslag i vesten. Jeg vil også gi noen eksempler på hvordan bevegelsen har gjort, og stadig gjør seg gjeldende.

Jeg har naturligvis ikke ambisjoner om å gi en helhetlig forklaring på den ny-religiøse bevegelse. Jeg ønsker kun å fokusere på enkelte deler av den og peke på noe av det jeg mener er viktige årsaker til at den kom. Først en liten avklaring av selve ordet ny-religiøsitet. Hva menes med dette uttrykket?

Hva betyr ny- religiøsitet?

Går vi til nettutgaven av Store norske leksikon finner vi følgende definisjon:

Ny-religiøsitet er betegnelse for i hovedsak nye religioner og nye religiøse trender i Vesten, særlig om religioner som i og for seg er gamle, men som er nye når det gjelder å ha tilhengere i Vesten.

Denne definisjonen er for så vidt grei, men jeg tror den kan utvides noe. Det bør føyes til at "de ny-religiøse" på den ene side søker til de gamle religionene, og fanger opp grunnleggende trosoppfatninger og praksis fra disse. Den religiøse troen og tilhørende praksis blir imidlertid endret og tilpasset den vestlige kultur.

Mitt og andres møte med ny-religiøse søkende i Peru, bekrefter en slik definisjon. Det gjør også den ny-religiøse aktiviteten som gjorde seg gjeldende innen hippiebevegelsen allerede på 1970- tallet.

Enkelte av mine jevnaldrede reiste på den tiden til India, til hinduistiske sentre, for å få religiøs erfaring. De religiøse ideer og erfaringer man fikk, ble tilpasset vestlig kultur, behov og tenkemåte. Spørsmålet blir så hvordan dette fenomenet kan forklares. Jeg vil si litt om det nedenfor. Først må det føyes til at den ny-religiøse bevegelse har skiftet noe karakter gjennom årene. La oss se nærmere på dette i det følgende.

Tilbakeblikk

Det kan diskuteres når den nyreligiøse bevegelsen egentlig begynte. Mange vil føre den tilbake til antroposofien som ble grunnlagt av Rudolf Steiner (1861 – 1925). Den nyreligiøse bevegelse ble likevel ikke tydelig som kulturfenomen før på 1970- tallet. Da vokste den frem som en bevegelse preget av frigjøring og virkelighetsflukt.

Man søkte seg bort fra den vestlige kulturs røtter. Samtidig var det mange som lette etter alternative samfunnsordninger, og alternativ livsstil. Enkelte svermet for marxistisk revolusjon, andre for eksistensialistisk individualisme. Nyreligiøsiteten kom som en bevegelse i tillegg til dette.

I begynnelsen prøvde mange ut yoga og transcendental meditasjon. Fremover mot 1990- tallet ble den nyreligiøse bevegelse preget av større bredde. En vifte av forskjellige former for religiøs praksis og tro ble tilbudt på livssynsmesser og i media. Sjamanisme, totemisme, astrologi, og forskjellige former for okkultisme.

Folkementaliteten var ikke lenger så sterkt preget av frigjøringstendenser. Folk i Vesten hadde falt mer til ro, og var ikke i samme grad som før på jakt etter helhetlige livssynsalternativer. I stedet søkte man å mette velstandsmagen.

Religionen skulle være nyttig, den skulle utløse energi, lære folk å slappe av, eller den kunne benyttes for å oppnå fordeler og lykke. Forventningene om at menneskene selv skulle endre sin tilværelse ble skrudd ned, og nærmest erstattet med en forventning om at tilværelsen ville endres av seg selv.

New Age

Nettopp slike forhåpninger preget New Ages bevegelsen slik den fremstod på 1990- tallet. La oss si noen ord om den. New age bevegelsen ville nettopp samle og integrere de mange nyreligiøse retningene. Den gav plass både for naive unge som søkte noe nytt og spennende, og en fremragende fysiker som Fritjof Capra, som allerede i 1975 gav ut boken The Tao of Physics.The Tao of Physics: An Exploration of the Parallels Between Modern Physics and Eastern Mysticism. 

New Age bevegelsens ledere stimulerte en multireligiøs mentalitet. Samtidig utviklet de en helhetlig tenkning om historiens utvikling. De proklamerte at verden snart ville forandres, og at helt nye tilstander ville oppstå. Religionene skulle finne sammen, og menneskene skulle fylles av en slags kosmisk ny kraft, og bevissthet.

Dette ble begrunnet med å vise til jordens kosmiske posisjon. Jorden befinner seg ennå i Fiskens stjernebilde, men skulle om kort tid beveges over i Vannmannens stjernebilde, hevdet de religiøst sakkyndige. Da ville vannmannens tid begynne, The Ages of Aquarius.

Nye kosmiske tilstander skulle altså oppstå, fordi jorden snart ville komme inn i et nytt stjernebilde. Fordi menneskets bevissthet skulle utvides og komme opp på et høyere nivå, ville kristendommens tid ("fiskenes tidsalder") da være over.

Det skulle komme en tid fri fra dogmer og faste normer. Menneskene ville komme til å handle riktig ut fra intuisjon. Yogi Bhajan, grunnleggeren av Kundalini Yoga bevegelsen og den såkalte Aquarian Humanology, lærte at Vannmannens tidsalder så smått begynte den 11. November 1991 og at jorden først skulle være ute av fiskens stjernebilde den 20. November 2011.

Hippiebevegelsen

Lignende oppfatninger gjorde seg gjeldende innen den såkalte hippiebevegelsen. Her var man allerede på 1970- tallet opptatt av at en ny tidsalder var i ferd med å bryte gjennom, og man mente at den gav seg uttrykk i nye verdier og en ny måte å leve på. Dette kom til uttrykk i den kjente åpningssangen under musikkfestivalen “Hair” i 1967 – tittelen på denne landeplagen var "The Age of Aquarius".

De første linjene i denne sangen sier noe, både med hensyn til hva man trodde om jordens stilling i universet, og om de tilstander man forventet skulle komme:

"When the Moon is in the seventh house, and Jupiter aligns with Mars; then peace will guide the planets, and love will steer the stars… This is the dawning of the Age of Aquarius… " .

Østens religioner og den nyreligiøse bevegelse

Det vi har sagt til nå, peker i en bestemt retning, hva angår opprinnelsen til den nyreligiøse bevegelsen. Det er ikke mulig å komme bort fra at den i stor grad ble påvirket av indisk mystikk og religiøs praksis med røtter i hinduismen.

Det er også tydelig at populære og innflytelsesrike band og artister ble vikte formidlere for nyreligiøsiteten. Særlig gjelder dette den gruppen som fikk mer oppmerksomhet enn noen annen på den tiden, nemlig The Beatles. La oss se litt på denne gruppens betydning i så måte.

I 1969, i bydelen Kristiania i København, skrev Beatles medlemmet George Harrison en sang med sterke religiøse overtoner, og et direkte religiøst budskap, nemlig; ”My Sweet Lord”. Lytter man til originalversjonen, for eksempel på Youtube, hører man et kor i bakgrunnen som først gjentagende synger "halleluja" for deretter å gå over til å synge "Hare chrichna Hare chrichna". Samtidig synger George Harrison følgende:

My Sweet Lord, I really want to see you I really want to be with you I really want to see you Lord but it takes so long – My Lord.

The Beatles og Maharishi Mahesh Yogi.

Hva kan grunnen være til at The Beatles, i tillegg til mye annet, formidlet østlig religiøsitet? Svarene er sikkert mange. Jeg vil peke på ett av dem i det følgende. Relativt tidlig i sin karriere, nærmere bestemt i 1967, oppsøkte The Beatles en indisk guru som hadde turnert verden over helt fra midten av 1950 tallet. Navnet hans var Maharishi Mahesh Yogi. Det ble opprettet en slags allianse mellom ham og gruppen, og dette bidro sterkt til at den religiøse virksomheten som Maharishi drev, fikk stadig sterkere innflytelse i Vesten.

Selv tror jeg at innflytelsen fra Maharishi Mahesh Yogi ble svært avgjørende for at den nyreligiøse bevegelse fikk fotfeste i Europa og USA på 1970- tallet. Jeg vil også tro at dette fikk stor betydning for New Age bevegelsen som kom noen år senere.

Hvem var egentlig Maharishi Mahesh Yogi, og hva stod han for? Han ble født i India i mellomkrigstiden. Eksakt fødselsår er ukjent, og det er en del uklarheter vedrørende hans oppvekst og opprinnelse. Han studerte fysikk og fullførte sine eksamener i 1941. Deretter skal han ha arbeidet som ingeniør i noen år.

Fra midten av femti tallet begynte han å gjøre seg gjeldende som omreisende guru, og vant snart mange tilhengere. Han underviste i en gammel meditasjonsteknikk som han angivelig skal ha lært av sin åndelige veileder, Brahmananda Saraswati.

Metoden Maharishi lærte ble kalt transcendental dybde meditasjon. Senere fikk den navnet Transcendental Meditasjon. Etter hvert fikk han ambisjoner om å utbre denne meditasjonsformen over hele verden. Han kalte sin bevegelse den Åndelige Utviklingsbevegelse, senere den åndelige gjenfødelsesbevegelse (fra 1957).

Turneer

I tidsrommet 1958 – 1968, gjennomførte Maharishi flere turneer verden over. De første gikk i østlige land, men allerede i 1959 besøkte han USA og Storbritannia. Han underviste i transcendental meditasjon, i Honolulu, San Francisco, Los Angeles, Boston, New York og London. Han fortsatte disse turneene i 1960 årene, og opprettet sentere verden over, der folk kunne praktisere hans meditasjonsmetode.

I USA opprettet han også et slags universitet. I 1960 besøkte han en rekke land i Europa, også Norge. I 1961 ble han under en turne i England, intervjuet i BBC, og han skal ha undervist 5000 mennesker i Royal Albert Hall.

I 1961 opprettet Maharishi også et TM senter i India (Rishikesh). Her tok han inn 60 deltagere fra forskjellige land. Disse lærte han opp til å bli vestlige yoga lærere, og ved dem ble virksomheten stadig utvidet i forskjellige deler av verden. Maharishis virksomhet tiltok stadig, og i 1970 gjennomførte han et opplæringskurs for TM-lærere med 1200 deltakere.

Senere samme år holdt han et lignende kurs på Humboldt State College i Arcata, California. Omtrent 1 500 personer deltok. Bevegelsen vokste også gjennom 1980- tallet, og Maharishi foretok etter hvert en rekke investeringer i eiendom, ikke minst i England. I USA, ble flere feriesteder og hoteller, kjøpt og omgjort til TM sentre.

Maharishi skal ha hatt sin siste offentlige opptreden i 1991, i Maastricht, Nederland. Vi som er gamle nok husker at hans ranscendentale meditasjon (TM) også fikk innflytelse i Norge.

Maharishis TM-teknikken var basert på såkalt neo-Vedanta metafysisk filosofi. Den var på flere måter tilpasset vestens kultur. I motsetning til mange asketiske hindutradisjoner hevdet han nemlig at det ikke var nødvendig å avstå verdslig virksomhet for å oppnå den nødvendige åndelige opplysning.

Enkelte forskere hevder at Maharishi Mahesh Yogi er en av mange indiske guruer som brakte en tilpasning av Veda hinduisme til vesten. Dersom dette er tilfelle betyr det at den vestlige tilpasningen var bevisst gjennomført av slike guruer som Maharishi.

Dette viser at vestlig-gjøringen av Indiske yogametoder ikke kan forklares som resultat av en kulturell prosess, der den hinduistiske praksisen glir smertefritt inn i vestlige gevanter. Den påvirkningen som skjedde var planlagt og villet, og det lå en klar strategi bak den.

Litt om andre ny-religiøse bevegelser

Jeg rekker ikke å si så mye om forskjellige andre ny-religiøse retningene som etter hvert har gjort seg gjeldende i vesten og i Norge. Hver av disse har sin egne historier. Felles for mange av dem er en panteistisk virkelighetsoppfatning.

Den Åndelige virkelighet gis primat i forhold til den materielle og synlige. Ofte anser man også den åndelige virkelighet for å være den egentlige virkelighet, mens den fysiske virkelighet oppfattes som illusorisk, eller som en virkelighet på et lavere nivå. Hensikten med de religiøse teknikkene er å få makt over den fysiske og materielle virkelighet.

Dette er noe som kan læres, og undervisningen som meddeles gjennom godt betalte kurs. Det tilbys metoder, som gir tilgang til den åndelige virkelighet, eller man kan tilby kontakt med mennesker som har en spesiell kontakt med den åndelige virkelighet.

Sjamanisme

Ett eksempel på dette er sjamanismen. Sjamanen er en person med spesiell åndelig utrustning, en som har lært seg en trommeteknikk som kan føre folk inn i transe. Religionshistorikeren Mircea Eliade beskriver sjamanen på følgende måte: ”En sjaman er et menneske som, sammen med sin åndehjelper, drar på en sjelereise til en annen verden (åndeverdenen), for at bringe hjelp og/eller kraft med tilbake til denne verden, til gagn for alle/samfunnet”. Sammen med New Age bevegelsen kom interesse og åpenhet for sjamanistisk virksomhet på 1990 tallet. Folk fra Europa, ikke minst fra Norge, reiste til Nord-Amerikas urbefolkning og lærte de gamle sjamanistiske metodene. La oss se litt på hvordan det kan foregå.

Det brukes ofte en tromme som fører folk inn i transe. Under seansen skal man visualisere en åpning i jorden, og der skal man i ånden gå inn. Når det skjer, befinner man seg i den virkelighet som vanligvis er skjult. Her skal man treffe sitt «totemdyr» og gjøre en pakt med dette dyret. Pakten er garanti for lykke og beskyttelse i livet. I Norge er det flere som tilbyr sjamanreiser. Markedet er stort nok til at man kan lage en forretningsdrift av det.

En annen bevegelse som også tilbyr metoder for å kunne styre den fysiske virkelighet, er de forskjellige okkulte bevegelsene. Også her tenker man med utgangspunkt i en todelt virkelighetsoppfatning. Den Åndelige virkelighet kan imidlertid bare oppleves dersom en utvikler åndelige sanser og metoder som visualisering, meditasjon og magi.

I denne sammenheng faller det naturlig å nevne spiritismen som en variant av slik aktivitet. Poenget med den er som kjent å søke kontakt med avdødes ånder, eller himmelske vesener. Her benyttes et såkalt medium, det vil si en person som angivelig har evnen til å få kontakt med de avdøde ånder.

Avslutning

Den ny-religiøse bevegelse er sammensatt og vanskelig å få oversikt over. Den ble synlig i vestlig kulturliv særlig på 1990- tallet, men gjorde seg gjeldende før dette. Her har vi først og fremst trukket noen linjer bakover for å forklare hvorfor denne bevegelsen kom.

Forhåpentligvis fører det til at noen lesere, særlig de som er født etter 1990- talet, har fått en oppdatering om ny-religiøse bevegelser. Et historisk tilbakeblikk gir som regel perspektiv og forutsetning for forståelse - selv om det i rammen av en artikkel blir noe mangelfullt og selektivt. Mye mer kunne med andre ord vært skrevet, både om dette og om hvordan  ny-religiøsitet gjør seg gjeldende i vår egen tid.

En ting håper jeg imidlertid å ha fått særlig klart frem: Gjennomslag for ny-religiøse bevegelser skyldes i stor grad betydningsfulle og strategiske lederskikkelser. Historien om Maharishi Yogi er oppsiktsvekkende i så måte. Hans betydning for den ny-religiøse omveltningen fortjener oppmerksomhet.


 

Relatert



Støtt foross.no
Ca leselengde
16 min
Ressurstype

  Aktuelt

Forfatter
forfatter_fotoSkrevet av: Arne Helge Teigen.
  Arne Helge Teigen er førsteamanuensis ved Fjellhaug Internasjonale Høyskole. Han er gift med Ellen, har tre barn og bor i Oslo.
  Flere ressurser av Arne Helge Teigen
Vil du støtte foross.no?

  Du kan gi via kredittkort

  Du kan benytte Støtt foross via Vipps! med Vipps-nummer: 70979

  Mer info og andre alternativ finnes på siden STØTT OSS.