I den nåværende Evangelieboken i Sverige, som ble vedtatt i 2002, finnes fem tekster fra de apokryfe bøkene i Det gamle testamente: Tobits bok, Salomos visdom, Jesu Syraks visdom og Manasses bønn. De kalles også noen ganger deuterokanoniske bøkene.
Det kan diskuteres hvorvidt disse lesningene bør finnes i en evangeliebok, spesielt ettersom tekstleseren sier «Så sier Herrens ord», som etterfølges av menighetens svar «Gud vi takker deg». Men det hindrer oss ikke i å lese dem og tolke dem. Tvert imot! Luther kalte dem «god og nyttig lesning, men ikke som bøker som kunne danne grunnlaget for kirkens lære».
Man kan derfor spørre hvorfor disse viktige bøkene for mange evangeliske kristne i vår tid er nesten ukjente?
Det har ikke alltid vært slik – disse bøkene har spilt en stor rolle for troende og vi har all grunn til å følge i deres fotspor.
Det gamle testamente ble lest på gresk
Slik er det: De første kristne som ikke var av jødisk avstamning, leste det vi nå kaller Det gamle testamente i en gresk oversettelse av De hebraiske skrifter. Den ble kalt Septuaginta og inneholdt noen flere bøker skrevet på gresk. I den ortodokse og romersk-katolske kirke har de alltid vært regnet blant bøkene i Det gamle testamente – men etter reformasjonen ble det stilt spørsmål ved dette. Noen ganger var de inkludert i bibelutgavene og andre ganger ikke.
Fungerte som eksempelhistorier
Og vi vet at de ble lest. Ikke minst i løpet av 1600- og 1700-tallet og langt ut på 1800-tallet. Spesielt viktig for mange var boken Jesu Siraks visdom, men Tobits bok ble også mye lest.
Noen ganger ble det også forkynt om dem og de ble fremhevet som nyttige og viktige gjennom sitt moralske innhold og forbildene blant folk det ble fortalt om. Det er et stort tap at de har forsvunnet fra bevisstheten til mange. Slå dem opp og les dem! Det er mange små detaljer og du forstår at folk, ikke minst i det tradisjonelle bondesamfunnet, kjente seg igjen og tok lærdom!
Vi har mye å lære
Som inspirasjon til lesing tar jeg Tobits bok som eksempel. Det som slår deg er de varme relasjonene mellom menneskene den forteller om. Hvordan behandle hverandre med respekt og vennlighet. Ja, det som er avbildet er et tradisjonelt patriarkalsk samfunn, men det er viktig å merke seg hvordan kvinnene fremheves og spiller en viktig rolle. Vi leser f.eks. om Edna og hvordan hun formaner svigersønnen Tobias med kjærlighet og forklarer at kona hans skal behandles med respekt og hvordan han aldri må skade henne. Og Tobias viser sin svigerfamilie sin respekt og takker dem for deres godhet for alt de har gjort for ham.
Det er umulig å unngå å tenke på hvordan dette er viktig selv i vår tid, og kanskje spesielt i vårt postmoderne samfunn, hvor klassiske normer og god moral blir stilt spørsmål ved.
Men Tobits bok inneholder så mye mer. Vi leser som sagt bare en liten del. I kanskje 2500 år har folk vært fascinert av historien og lært av den. Vi tar det fra begynnelsen.
Tobit nektet å gi etter
Faren til Tobias het Tobit og det er navnet hans som brukes om boken. Det sies at han og kona Hanna levde på en tid da hele Naftalis hus hadde sluttet å gå opp til Guds hus i Jerusalem. I stedet ble en oksekalv ofret i Dan og på andre fjell i Galilea, men Tobit fortsatte å reise til Jerusalem i henhold til Skriftens evige befaling.
Han gjorde som han alltid gjorde, han hadde ikke behov for nye tolkninger og nye ordninger i religionsutøvelsen. Å tjene Gud var det samme som å holde seg til Guds ord, feire gudstjeneste slik han hadde befalt, og vise barmhjertighet og raushet som bestemor Deborah lærte ham!
Trofast også i eksil, men oppgitt
Når landet er okkupert, blir han ført til Ninive sammen med Hanna og sønnen Tobias. Han utmerker seg når han våger å trosse makthaverne og kongen ved å begrave sine døde landsmenn på den måten Skriften påbyr i opposisjon til makthaverne.
Han kjemper i motvind, men blir stadig mer sløv og deprimert og blir til slutt blind når for mye "dritt" faller på ham. Ja, det står faktisk slik: fuglene slapp avføringen på ham mens han lå utmattet mot en vegg. Han blir blind og gråter når han leser i profeten Amos bok: «Dine høytider skal bli til sorg, og alle dine sanger til klagesang».
Tobits gode kone har mange problemer med sin slitne, mismodige ektemann, som begynner å klage på det hun gjør og alltid er nedstemt. Men han får en skikkelig overhøvling av henne: "Nå er det tydelig hvordan du er i bunnen!" Ikke sitt her og klag! Stoler du ikke på Herren! Og Tobit skammer seg og roper sin nød til Herren.
Men hvordan skal det gå for dem, de ville bare tjene Gud, og hvordan vil det gå med sønnen Tobias? Vil han i fremtiden finne et sted å tjene Herren når forfallet har gått så langt og stadig flere snur Gud ryggen?
Så leser vi at engelen Rafael blir sendt til Tobit og Tobias samtidig som slektningen Sara, som tilfeldigvis var i nød og vanære, bad Herren om hjelp. Tobias vil reise til slektningene, som bodde et annet sted, og be om hennes hånd. Han vet fortsatt ikke at det egentlig er en erkeengel fra Gud sendt til ham – men han følger nøye hans instruksjoner.
Troens prøve
Tobias står overfor en enorm trosprøve. Skulle han våge å gifte seg med Sara? Hvorfor ville Herren det? Han forstår ikke at det blir hans egen og Saras families redning! Situasjonen hennes var helt håpløs. Det står at sju ganger hadde hun blitt gift, men alle brudgommene hadde dødd på bryllupsnatten før de kom nær henne!
Men Rafael sier at han ikke har noe å frykte og oppfordrer ham til å fortsette.
Tobias våger endelig å gifte seg med Sara, og de ber sammen i lang tid, minner Gud om løftene hans og utstyrt med galle, lever og hjerte til en stor fisk, driver han ut en demon som plaget Saras eksistens, selv om Saras far Reguel våget ikke å håpe, men begynte allerede å grave graven hans.
Alt endret seg da Tobias våget å følge engelen Rafaels ord til punkt og prikke, og Tobits vakre lovsang, eller gledesbønn, som finnes på slutten av boken oppsummerer det hele:
Herren slår, men har også barmhjertighet, han fører oss til dødsriket, til jordens bunn, han fører oss også opp fra tilintetgjørelsen … Gled deg og fryd deg med de rettferdige, for de skal alle samles og pris evighetens Herre.
Det var en fremtid for Sara og Tobias. Tobit hadde et langt og lykkelig liv, står det eksplisitt, og var glad for de syv barna som Sara og Tobias fikk. Hanna overlevde ham og ble gravlagt ved hans side. Tobias og Sara flytter deretter tilbake til Edna og Reguel og tar vare på dem til de dør!
Disse menneskene, deres ansvar for hverandre, har inspirert mennesker gjennom årtusener. Av dem lærte man frykten for Gud og at lydighet mot Guds ord betyr velsignelser.
Identifikasjonen
Dette var noe folk kunne identifisere seg med og lære av. Det er ingen tilfeldighet at historien om Tobit og Hanna, Tobias og Sara og lignende beretninger er bevart «og er nyttige å lese».
Før Tobias døde, fikk han oppleve løftet om en ny tid. Gud hadde talt og grepet inn og forbarmet seg. Den åttende brudgommen var den som reddet arven fra fedrenes tid.
Dette er bare utdrag fra denne fantastiske boken. Ta den ut og les og lær! Budskapet er klart – "for dem som frykter Gud, virker alle ting til det gode!"
Teksten er oversatt fra svensk.
