Publisert

Yom Kippur Fire synsvinkler på den store forsoningsdagen


Ca leselengde:
10 min

Yom Kippur

I denne artikkelen skal vi undersøke litt nærmere den dagen som heter Yom Kippur – den store forsoningsdagen. Vi skal se på Yom Kippur fra fire synsvinkler.

  1. Yom Kippur i jødedommen i dag
  2. Yom Kippur i Det gamle testamentet
  3. Yom Kippur i Det nye testamentet
  4. Yom Kippur i messiansk jødedom i dag
Yom Kippur i jødedommen i dag

I Israel er det en dag som er ganske annerledes alle de andre dagene. En dag hvor alt står stille. Hvor det ikke er biler i gatene. Ingen TV-sendinger. Denne dagen kan vi godt kalle for gjør-ingenting-dagen. Offisielt heter dagen Yom Kippur, og er den viktigste helligdagen for jøder.

Denne dagen er synagogene fulle. Man ber og faster. Det er tid for oppgjør. Dagen er også kjent under botsdagen eller forsoningsdagen. Feiringen skjer over ett døgn, fra solnedgang til solnedgang. I jødisk tradisjon symboliserer Yom Kippur siste mulighet til å få tilgivelse fra Gud for handlinger en har begått det siste året. Dette henger sammen med at jødene feirer nyttår, Rosh Hashanah, ti dager tidligere. I år falt Rosh Hashanah på datoene 6-8. september, mens Yom Kippur falt på datoene 15-16 september. Det nye året begynner dermed med bot, forsoning og tilgivelse.

Yom Kippur feires av jøder over hele verden den dag i dag. Man ofrer verken okse eller bukker, for rabbinerne lærer at offerritualene krever en helligdom (tempel), og det jødiske folk har ingen tempel i dag. Derfor ofres det ikke, slik som det er beskrevet i Toraen (3 Mosebok 16). Men hvordan feirer jødene Yom Kippur i dag?

1 Lystenning i hjemmet

Mange innleder Yom Kippur med å tenne to lys, noen også et tredje lys for å minnes de som har gått bort det siste året. Å tenne lys er den vanligste måten i jødedommen å signalisere et skille mellom vanloge dager og helligdager. Når lysene tennes sier man at nå starter helligdagen, nå starter Yom Kippur.

2 Tilgivelse og anger

Yom Kippur handler i jødedommen både om å få tilgivelse fra Gud, men vel så mye å få tilgivelse og gjøre opp med mennesker. I jødedommen ligger det sentralt at dårlig oppførsel skaper et skille mellom Gud og mennesker, og mennesker imellom. Tshuva (hebraisk) betyr å returnere, eller vende tilbake. Yom Kippur handler om å vende tilbake til Gud ved å gjøre bot og beklage sin dårlige oppførsel. Samtidig lærer man at før man kan be Gud om tilgivelse, må man be de man har såret om tilgivelse.

På Yom Kippur kan det derfor godt være at man får en telefon, hvor noen vil be om unnskyldning for det han eller hun gjorde i året som gikk. På en konkret måte skal man be sine medmennesker om tilgivelse for det man har gjort mot dem. Dette er en viktig og sentral del av Yom Kippur. Etter at man har tatt ett oppgjør med sine medmennesker, skal man dedikere seg til å gjøre opp med seg selv og Gud.

3 Bønn

Det er mye bønn i jødedommen, og Yom Kippur er intet unntak. På Yom Kippur står selvsagt anger og ønske om tilgivelse sentralt i bønnen og ritualene i synagogen. Man innleder Yom Kippur i synagogen, og ber utover kvelden. Så kommer man tilbake til synagogen neste morgen, og fortsetter å be nesten hele dagen. Det er kun noen timers «bønne-pause» midt på dagen.

4 Faste

Yom Kippur er også en faste dag. Denne dagen skal fokuseres på bønn og tilgivelse, og man unnlater dermed å spise mat. Her finnes det unntak for de som er i en risikogruppe, eller av andre årsaker ikke kan faste.

Yom Kippur i Det gamle testamentet

Yom Kippur har røtter langt tilbake i tid, og vi leser om dagen i 3 Mosebok 16.

Forhistorien er at Nabad og Abiu, de to sønnene til øverstepresten Aron og nevøer til Moses, en dag gikk inn i det aller helligste i Tabernaklet. Det var nemlig flere rom i Tabernaklet. I det innerste rommet var paktkisten – det aller helligste – , hvor Herren selv var. Gud hadde ikke befalt Nabad og Abiu å gå inn i det aller helligste, og da de kom fram for Guds ansikt kom det ild som drepte dem. En ganske dramatisk fortelling, som står i 3 Mosebok 10. Etter at dette hadde skjedd, talte Herren til Moses og sa:

Si til din bror Aron at han ikke til hvilken som helst tid skal gå innenfor forhenget i helligdommen, fram til soningsstedet som er lokket på paktkisten, for da må han dø. For jeg viser meg i skyen over soningsstedet. 3 Mos 16:2

Dernest følger en beskrivelse av hvordan Aron skal kle seg før han går innenfor forhenget i Tabernaklet, til det aller helligste. Han skulle også vaske seg grundig før han tok på seg disse klærne. Så skulle han ha dyr til offer. Først skulle han ofre en okse for sine egne og hele sin families synder. Dette måtte skje før noe annet. I tillegg til oksen for sine egne synder, skulle Aron ha med seg to bukker.

Disse to bukkene er viktige. Den første bukken skulle Aron slakte. Det var syndofferet for hele israelsfolket. Etter at ritene var gjort ved Tabernaklet, og både oksen og bukken var ofret som syndoffer, skulle Aron ta fram den andre bukken. Over denne bukken skulle Aron legge hendene sine, og bekjenne israelsfolkets synder over den. Etter at dette var gjort, skulle bukken sendes ut av israelittenes leir. Bukken skal bære alle deres synder ut i villmarken. Bukken skal sendes ut i ørkenen (3 Mos 16:22)

Det som er beskrevet i kapittel 16 i 3 Mosebok er Yom Kippur – forsoningsdagen. Det skulle være en evig for israelittene, og én gang om året skal det gjøres soning for israelittenes synder (3 Mos 16:34). Denne dagen skulle ingen gjøre noe arbeid, for den dagen skal det gjøres soning for dere så dere blir rene. Dere skal renses fra alle syndene deres for Herrens ansikt (3 Mos 16:30). Dagen skulle være som en sabbat for israelsfolket, og Yom Kippur er faktisk den eneste jødiske helligdagen som holdes selv om den faller på en vanlig sabbat.

Yom Kippur i Det nye testamentet

Vi finner Yom Kippur i Det nye testamentet også. Her blir forsoningsdagen forstått og sett i lys av Jesus Messias, han som alle Guds løfter har fått sitt ja og amen i (jf 2 Kor 1:20).

I Det nye testamentet lærer vi at Jesus både er:

  • Øverstepresten
  • Offeret for synd
  • Syndebukken

Ja, Jesus er Yom Kippur.

1 Jesus er øversteprest og verdens syndoffer

Hebreerbrevet vier flere kapitler til Jesus som øversteprest og offer (Hebr 4:14-10:18). I disse kapitlene blir Yom Kippur både lest og forstått i et messiansk lys. Her kunne vi skrevet mye, men en kort oppsummering kan se slik ut:

  • Jesus er prøvd i alt – og kan dermed lide med oss som øversteprest (Hebr 4:14-16)
  • Jesus er Guds sønn, og slik utvalgt til å være Messias og den store øverstepresten (Hebr 5:1-10)
  • Jesus er den evige konge og prest (Hebr 7:1-26)
  • Jesus trenger ikke ofre for egen synd, slik de tidligere øversteprestene måtte (Hebr 7:26-28)
  • Jesus bærer dermed fram seg selv som offer (Hebr 7:27)
  • Jesus er mellommann mellom alle mennekser og Gud (Hebr 8:6-13)
  • Jesus gikk inn i den himmelske helligdommen, og åpnet en vei til Gud for alle mennesker (Hebr 8:11ff)

Konklusjonen er:

Men der det er tilgivelse for syndene, trengs det ikke lenger noe offer for synd. Så har vi da, søsken, frimodighet ved Jesu blod til å gå inn i helligdommen, dit han har innviet en ny og levende vei for oss gjennom forhenget, som er hans kropp. Hebr 10:18-20

2 Jesus er hele verdens syndebukk

Så langt har vi sett at Jesus både er øversteprest og offer. Men hva med den siste bukken – syndebukken?

Da døperen Johannes ser Jesus sier han: Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd! (Joh 1:29). I en jødisk kontekst, som Johannes tross alt talte i, er det umulig ikke å tenke på Yom Kippurs syndebukk.  Johannes leder folkets tanke rett over på den andre bukken – syndebukken. Det er som han sier: Nå kommer han som er den virkelige og endelige syndebukken.

Yom Kippur i messiansk jødedom i dag

De fleste jøder tror ikke at Jesus er Messias. Derfor er ikke Jesus en del av den jødiske Yom Kippur. Det vil si, det finnes en liten, men stadig voksende, jødisk bevegelse som tror at Jesus er Israels Messias og verdens redningsmann. Deres Yom Kippur blir dermed radikalt annerledes enn den jødiske majoritets feiringen. Det er de messianske jødene.

Messianske jøder er jøder som tror at Jesus er Messias. På den største messianske nettsiden i Israel står følgende om Yom Kippur: “There are many ways in which the Biblical ordinance of Yom Kippur, the Day of Atonement, foreshadows the greatest atonement of all: the sacrifice of the Messiah himself.”[1]

Nylig la en av de mest fremtredende messianske jødene i Israel, Eithan Bar, ut et offentlig Facebook innlegg om Yom Kippur. Eithan Bar skriver blant annet:

On Yom Kippur, the High Priest may have been there for us to make sacrifices for the sins of Israel, but these bulls and goats did not really do so out of love,  self-sacrifice, or even from their own will, but were forced to sacrifice their souls to atone for our sins and mistakes. And behold, the friend (Yeshua) whom each of us longs for has not waited for our affection, our love, or even our recognition of him, to take the step and give his own soul for us — to be a sacrifice for our sins — on his own initiative […] I've been redeemed. May all of us, Israel, will also allow our Messiah to redeem. What a friend we have in Christ! Please pray with us for the salvation of Israel!”

De messianske jødene i Israel forstår Yom Kipper i et radikalt annet lys. De forstår Yom Kippur i lys av Jesus Messias. Det forandrer mye. Ja, det forandrer alt. Jesus er soningen, som har åpnet en evig vei for Israel og folkeslagene inn til Gud. Og det har han gjort én gang for alle.

Samtidig er de messianske jødene opptatt av å bruke Yom Kippur som en misjonsdag – en bønn til Gud om at hele Israel skal komme til tro på han som er deres øversteprest, offer for all synd, og deres syndebukk. Uten Jesus er det ingen virkelig Yom Kippur. Uten Jesus blir det ingen tshuva (tilbakevending til Gud).

Derfor stiger bønnene fra de messianske jødene i disse dagene opp til Gud. Bønner om vekkelse. Bønner om at Israel skal vende om til sin Gud, og ta imot deres Messias. De ber om at Israel virkelig skal gjøre tshuva, og Guds vei for både Israel og folkeslagene er Jesus Messias.

Kanskje vi også skulle bruke Yom Kippur til å be. Be for Israels frelse, be for folkeslagenes frelse. For Jesus er i sannhet Israel og folkeslagenes øversteprest, mellommannen mellom Gud og mennesker.

Og kanskje skulle vi bruke Yom Kippur til å be om tilgivelse til de vi har gjort urett mot?


[1] https://www.oneforisrael.org/holidays/yeshua-in-yom-kippur/


 

Relatert



Støtt foross.no
Ca leselengde
10 min
Ressurstype

  Aktuelt

Emne

  Forsoningen

Forfatter
forfatter_fotoSkrevet av: Vegard Soltveit.
  Vegard kommer fra Radøy i Hordaland. Han har mastergrad i Det gamle testamentet og i historie, har arbeidet som ungdomsarbeider og er i dag generalsekretær i Den Norske Israelsmisjon.
   Ressurser av Vegard Soltveit
Vil du støtte foross.no?

  Du kan gi via kredittkort

  Du kan benytte Støtt foross via Vipps! med Vipps-nummer: 70979

  Mer info og andre alternativ finnes på siden STØTT OSS.