Publisert

Barabbas eller Jesus? Onsdag 3.uke i faste


Ca leselengde:
2 min

Tekst: Lars Eritsland



Men på høytiden pleide landshøvdingen å gi folket én fange fri, hvem de ville. Nå hadde de den gang en vel kjent fange som hette Barabbas, en røver, han var kastet i fengsel sammen med noen opprørere som hadde gjort et mord under et opprør i byen.

Og folket kom opp og begynte å be Pilatus om det som han alltid pleide å gjøre. Da svarte han dem og sa: Hvem vil dere jeg skal gi fri, Barabbas eller Jesus, jødenes konge, som dere kaller Messias? For han visste at det var av avind yppersteprestene hadde overgitt ham til ham.

Men mens han satt på dommersetet, sendte hans hustru bud til ham og lot si: ha ikke noe med denne rettferdige å gjøre! For jeg har lidt meget i drømme i dag for hans skyld.

Men yppersteprestene og de eldste overtalte folket til å be om å få Barabbas fri, og Jesus avlivet. Landshøvdingen tok nå til orde og sa til dem: Hvem av de to vil dere jeg skal gi dere fri? De ropte da alle som én: Bort med denne, men gi oss Barabbas fri!
Matt 27:15-21; Mark 15:7-10; Luk 23:18

Forkastet, det er et tungt ord, fylt av ydmykelse og smerte. Forkastet av dem en elsker, det er tyngst av alt.

Hvem av oss tåler vel å bli satt til side til fordel for en som er bedre enn oss? Men Jesus måtte tåle å bli forkastet til fordel for en røver. Og det av det folket som elsket og som han hadde gjort bare godt imot. Nå ropte de: «Bort med denne, men gi oss Barabbas fri!»

Så dyp var hans ydmykelse. Så bitter hans lidelse. Men så stor var hans kjærlighet at han også bar dette uten å bli bitter. Ja, her får vi se det er sant at kjærligheten blir ikke bitter. 1.Kor 13,5

Hebreerbrevets forfatter forteller oss at Jesus, for den glede som ventet ham, led tålmodig korset uten å akte vanæren. Hebr 12,2. Han hentet altså kraft til disse tunge timene i tanken på den glede som ventet ham. Var det den glede å få komme til himmelen? Nei, han kunne gå til himmelen uten å gå om korset. Det var Frelserens glede ved å kunne frelse det fortapte han tenkte på.

Så byttet han plass med røveren. Og røveren var ikke bare opprøreren Barabbas, men alle oss som har gjort opprør mot Gud. Vår Frelser fant seg med glede i å bli bundet når vi dermed kunne bli løst. Han fant seg med glede i å bli forkastet når vi dermed kunne bli antatt hos Gud.

Hva Barabbas følte da han slapp fri for Jesu skyld, vet jeg ikke. Men jeg vet at jeg kan ikke få takket ham nok verken i tid og evighet for at jeg slapp fri for hans skyld.

 


 

Relatert