Da kalte Pilatus yppersteprestene og rådsherrene og folket sammen og sa til dem: Dere har ført denne mann fram for meg som en som forfører folket til frafall; og se, jeg har tatt ham i forhør for deres øyne, men jeg har ikke funnet denne mann skyldig i noe av det dere klager på ham for; Herodes heller ikke; for jeg sendte dere til ham; og se, han har ikke gjort noe som fortjener døden. Derfor vil jeg refse ham og så gi ham fri.
Lukas 23:13-16
Pilatus hadde en linje som han fulgte i saken mot Jesus: Han ville holde seg nøytral og ikke ta parti for noen. Han gjennomskuet jødenes løgn, men ville ikke slå et slag for sannheten. Mangfoldige ganger bedyret han Jesu uskyld, men han ville ikke ta risikoen ved å gi ham fri.
Derfor prøvde han hele tiden å skyve avgjørelsen fra seg og over på andre, først på det høye råd, så på Herodes og så på folket.
Ingen stilling til Kristus tiltaler et naturlig menneske mer enn den Pilatus prøvde å innta. Ikke imot, ikke med, men nøytral. Men hos Pilatus ser vi også hvor umulig den er i praksis. Pilatus’ linje var sirkelens. Han gikk i ring. Igjen og igjen kom han tilbake til utgangspunktet, for valget var ikke til å komme utenom. Men mens han gikk slik i ring utenom avgjørelsen, oppnådde han to ting: Han snørte seg fastere og fastere inn i menneskefryktens garn, og han forbrøt seg stadig grovere mot Kristus.
Du gjør vel aldri som Pilatus? Han har nemlig mange følgesvenner i dag og. Men Pilatus’ standpunkt er både umandig og urealistisk. Umandig fordi det bunner i frykt for å følge sin samvittighet. Urealistisk fordi det er umulig å stå nøytral overfor Jesus. Han står nemlig ikke nøytral overfor oss, men han angriper vår samvittighet og stiller oss på valg. Derfor er det like umulig å stå nøytral overfor ham som det er å stille seg nøytral til sin samvittighet. Vi må ta standpunkt til ham. Og da har vi bare to muligheter, sier han. "Den som ikke er med meg, er imot meg."
Kjære venn! Er du med ham?
