Hvordan forholder du deg til Gud i usikre tider? Hvem søker du din trygghet i? Hvordan ser hjerteforholdet med Gud ut for tiden? Er det preget av kalde ritualer eller varm kjærlighet?
Disse spørsmålene gjelder både deg i dag og israelittene i år 740 f.Kr, for Gud er den samme til alle tider.
Profeten Hosea taler til Israel midt i en usikker tid, akkurat som hos oss. For Israel var det storpolitiske allianser og kriger som skapte usikkerheten. For oss er det en pandemi som legger begrensninger og tyngende utrygghet over oss. Det er vanskelig både for Israel og oss å vite hvordan tiden fremover vil se ut. Israelittene har levd i avgudsdyrkelse og sammenblanding av guder. Og de lever bare med et skinn av gudsfrykt. De gjør sin vanlige offerpraksis, men elsker ikke Gud av hjertet. Da sier Gud gjennom profeten Hosea, kapittel 5 og vers 14:
Sannelig, jeg er som en løve mot Efraim,
som en ungløve mot Judas hus.
Jeg, jeg river i stykker og går min vei,
jeg sleper bort, og ingen berger.
Jeg vil vende tilbake til mitt sted
inntil de erkjenner sin skyld
og søker mitt ansikt.
I sin nød skal de lete etter meg. Hos 5:14-15
Videre leser vi tre vers senere:
Hva skal jeg gjøre med deg, Efraim?
Hva skal jeg gjøre med deg, Juda?
Kjærligheten deres er som en morgensky,
lik dugg som blir tidlig borte.
Derfor har jeg hugget dem ned ved profetene,
drept dem med ord fra min munn.
Min dom skal gå opp som lyset.
For jeg vil ha kjærlighet, ikke slaktoffer,
gudskjennskap framfor brennoffer. Hos 6:4-6
Vi hører her Guds nød og desperasjon. Vi hører ham nærmest rope: «Hva skal jeg gjøre med deg? Din kjærlighet er som en morgensky. Som dugg for solen.»
Det er gode bilder. Vi skjønner at kjærligheten er alt annet enn trofast eller varig. Gud fortsetter: «Du elsker meg ikke som du skulle. Du svikter meg med måten du lever på. Jeg vil ha kjærligheten din, ikke slaktoffer eller kalde ritualer uten hjertelag.»
Det store åndelige problemet i Israel på denne tiden var avgudsdyrkelsen og sammenblandingen av guder. De ofret og gjorde sine vanlige tjenester, men uten hjertelaget, uten kjærligheten!
Andre steder i Hosea kan vi lese at de søker andre stormakter i sin nød, ikke Gud. Det er selve hovedsynden mot Gud. Vi stoler ikke på Ham lenger. At han skal ordne opp. At han skal gripe inn.
Ja, vi stoler jo alltid på Gud, kan vi si. Men egentlig er det andre ting vi legger vår trygghet i. Så kommer Gud på toppen og fyller ut det som mangler.
Den enkleste måten å finne ut om du har Gud som Gud og ikke avguder som Gud, er ved å se på hva eller hvem du stoler på når ting blir vanskelig og usikkert. Søker du først sikkerheten i pengene, familien eller jobben? Eller går du først til Gud og forventer alt godt og stoler fullt og fast på ham? Enten går du til Assur, en utnyttende stormakt, slik Israel gjorde, eller så går du til den nådige og kjærlige Far som ønsker deg alt godt.
Som vi leste: Gud er som en løve mot dem som bryter sin pakt med ham og søker andre guder over ham. Han sier: «Jeg vil vende tilbake til mitt sted inntil de erkjenner sin skyld og søker mitt ansikt. I sin nød skal du lete etter meg.»
Det er dramatisk og alvorlig. Dette er dødens ord, Gud dreper oss ved sitt ord. Det er dommens ord at Gud vil forlate oss! Men vi finner også her en mulighet, det står «inntil». Viktig ord. Inntil de erkjenner sin skyld og søker mitt ansikt.
Vil du med profeten Hosea bekjenne og si sammen med ham:
Kom, la oss vende om til Herren!
For han rev i stykker, men vil helbrede oss,
han slo, men vil forbinde oss.
Han gjør oss levende etter to dager,
den tredje dagen reiser han oss opp,
så vi kan leve for hans ansikt.
La oss lære å kjenne Herren,
la oss jage etter å kjenne ham!
Sikkert som soloppgangen kommer han,
han kommer til oss lik regnet,
lik vårregnet som væter jorden. Hos 6:1-3
Er det noe du kan være sikker på så er det soloppgangen. Også regnet er sikkert at vil komme en dag. Så sikkert er det at Herren vil komme med helbredelse, og forbinde våre syndesår.
Soloppgangen og regnet er ikke bare sikre, men livgivende. Han gjør oss levende igjen, vi som var døde på grunn av våre overtredelser, synder og avgudsdyrkelse. Det er Han som kommer, det er Han som helbreder og det er Han som reiser oss opp til et nytt liv ved ham. Amen.
