Da nå Jesus hadde fått eddiken, sa han: Det er fullbrakt.
Og Jesus ropte igjen med høy røst og sa: Fader, i dine hender overgir jeg min ånd! Og da han hadde sagt dette, bøyde han sitt hode og oppga sin ånd.
Joh 19:30; Luk 23:46
"Det er fullbrakt!"
Soneren er ved veis ende. Den lange, tunge lidelsesveien er fullført. Han har trådt persekaret alene. Men nå er det fullbrakt.
Alt er fullbrakt.
Lovens krav har skjedd fyldest. Guds vredes dom er fullendt. All rettferdighet er fullbyrdet. En gang i tidens morgen lød det første fullbrakt over en nyskapt jord: "Og Gud fullendte på den sjuende dag det verk som han hadde gjort." men etterpå kom synden inn og forstyrret hele det herlige verket.
Fra Golgata kors lyder det fullbrakt for gjenløsningen. Det Adam brøt ned har Kristus gjenreist. Den soningen vi aldri ble ferdige med, har Kristus fullført. Gud er forsonet. Adgangen inn i helligdommen er fri for hver den som vil møte Gud gjennom Kristus. Himmelen er åpen.
Den seieren vi aldri vant har Kristus vunnet. Verdens fyrste er slått. Ondskapens makter er avvæpnet. Syndens makt er brutt og dødens velde tilintetgjort.
Det er fullbrakt!
Nå kan Menneskesønnen overgi sin ånd i Faderens hender. Himmelen åpner seg over Stedfortrederen og over den slekt han gikk i borgen for. Og Guds faderhender strekker seg ut mot de fortapte for å finne og favne alle.
Det er fullbrakt. Ingen kan måle den fylde av frelse, av salighet og herlighet som ligger i disse ordene. Gjennom både tid og evighet skal han holde på med å utfolde for våre undrende øyne det de inneholder. Når du har stridd deg trett til døden under lovens krav og kjenner at den allikevel vil knuse deg med sin harde dom, for du har ikke fullbyrdet den, da hvisker han inn i din trette sjel: "Det er fullbrakt." Og du får se at i dette ligger din rettferdighet for Gud. Når du har kjempet deg trett og motløs og ikke ser noen vei ut av dine nederlag, da sier han igjen. "Det er fullbrakt." Og nå får du se at i dette ligger også kraften til det hellige liv. Når døden kaster sin skygge over veien din, og du gruer for graven, da kommer det atter til deg: "Det er fullbrakt." Og nå får du se klarere enn før hva det betyr at Jesu seier også gjelder i dødsriket. Så kan du juble ut: "Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier?" Når jordens grunnvoller skjelver og himmel og jord forgår, da skal han igjen utfolde noe nytt av det som ligger i disse mektige ordene: "Det er fullbrakt." For da stiger den nye jord ut av verdensbrannen. Der er det nye paradis. Der skal Gud selv bo midt iblant sitt folk, og de skal se hans åsyn. Der er ikke døden mer, ikke sorgen heller, ikke skrik, ikke pine. Synden er for evig renset ut. Der er han alt i alle.
Alt dette vant han for oss ved sin seier på Golgata. Alt dette og mer enn vi kan si og ane. For gjennom all evighet vil han vise oss nye ting.
Så er det håp for oss som står med alt det mislykte og ufullendte i vårt liv. Vår stedfortreder mislyktes ikke. På hans fullbrakte verk skal vi grunne vår frimodighet, og i det får vi hente vår kraft. Og når vår time kommer, vil vi i tillit til det han fullførte for oss overgi vår ånd i Faderens hender.
Jeg har vunnet, Jesus vant,
døden oppslukt er til seier,
Jesus mørkets fyrste bandt,
jeg den kjøpte frihet eier.
Åpen har jeg himlen funnet,
Jesus vant, og jeg har vunnet!
