For noen år siden var jeg i Bolivia på besøk. Det var førjulstid. Her spilte jomfru Maria en stor rolle. Det gjør hun forresten gjennom hele året. Mange tror at hun, som Jesus, var uten arvesynd fra det øyeblikk hun ble unnfanget.
Og hun var jomfru, biologisk sett, både før og etter Jesu fødsel. Evig jomfru. Hun fikk ikke andre barn enn Jesus og hadde ikke noe ekteskapelig samliv. Til slutt ble hun opptatt til himmelen med kropp og sjel. Mange ber Maria gå i forbønn for seg hos Gud. Hun er «medforløserske», altså forløser sammen med Jesus. De tilber henne som himmelens dronning og feirer henne ved ulike Mariafester.
I det siste har jeg igjen lest og meditert over tekstene om Maria. Og jeg må gi Maria-dyrkelsens kritikere rett: Tekstene gir ikke noe grunnlag for disse forestillingene, de er direkte i strid med Bibelen.
Likevel er det ikke uten grunn at Maria har fått sin plass i trosbekjennelsen! Vi kommer ikke forbi henne! Tekstene om henne er så ekte, så fascinerende, så oppløftende. Hun opplevde tilværelsens største under. I engelen Gabriels ord vrimler det av uttrykk fra de gamle frelsesløftene. Den Hellige Ånd skal overskygge deg. Davidssønnen, løftenes Messias, skal unnfanges. Uten manns medvirkning. Og barnet er Guds egen sønn. Maria, du er den utvalgte. Utvalgt til å bære fram verdens frelser. Nå skal han komme, han som skulle komme. Og han kalles i profetien veldig Gud, evig far, fredsfyrste.
Det er ikke det spor merkelig at Marias gamle slektning, Elisabeth, brøt ut i spontan jubel da Maria kom på besøk:
Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten i ditt morsliv. Men hvordan kan det skje at min Herres mor kommer til meg? Luk 1:42-43
Maria, du er min Herres mor!
Ja, endatil hennes eget ufødte barn (døperen Johannes) reagerte med samme fryd:
For da lyden av din hilsen nådde øret mitt, sparket barnet i magen min av fryd. Luk 1:44-45
Marias forsørger i hennes eldre år, apostelen Johannes, skrev senere høystemt om det som begynte i hennes morsliv:
Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss … Joh 1:14
Det svimler for tanken.
Sammen med medkristne har jeg ofte stått i en kirke eller et bedehus og bekjent: “Unnfanget ved Den hellige ånd, født av jomfru Maria”. Nå på Maria budskapsdag bør disse leddene ha en særlig plass i vår tro. Bli med meg en tur til Nasaret og lev deg inn i den takknemlige forundringen Maria følte på. Og be om at mange både i Bolivia og Norge må lære ham å kjenne, han som er Marias glede. Verdens frelser.
Du smiler nå, Maria, med øyne fylt av fryd.
Og føttene de springer, vi hører jubellyd.
En sang profeter nynnet i riktig gammel tid,
den bryter fram fra hjertet ditt
med kraft og energi.
Du synger i din glede, en herlig julesang.
Du repeterer teksten som engelen bar fram.
Du kjenner barnet sparke i takt med sangen din.
Du takker Gud som tok deg inn
i frelsesplanen sin.
Du smiler nå, Maria, og hvisker barnets navn.
For han skal hete Jesus, det er et frelsernavn.
Guds sønn bor i ditt morsliv, Guds egen løftesønn.
Og trær og fjell ved Nasaret
er fylt av takk og bønn.
Du skal bli med barn
Men engelen sa til henne: «Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud. Hør! Du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus. Han skal være stor og kalles Den høyestes Sønn, og Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone. Han skal være konge over Jakobs hus til evig tid; det skal ikke være ende på hans kongedømme.»
Maria sa til engelen: «Hvordan skal dette kunne skje når jeg ikke har vært sammen med noen mann?» Engelen svarte: «Den hellige ånd skal komme over deg, og Den høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal barnet som blir født, være hellig og kalles Guds Sønn. Luk 1:31-35
