Det spennende med å lese i Bibelen er at man oppdager stadig nye ting. Man kan ha hørt en bibelhistorie mange ganger og har skjønt poenget med den, men plutselig ser man sider ved historien som man ikke har lagt merke til før.
Jeg hadde nettopp en slik opplevelse med Jesu lignelse om tolleren og fariseeren i Lukas 18:9-14. Lukas forteller:
Til noen som stolte på at de selv var rettferdige, og så ned på alle andre, fortalte Jesus denne lignelsen: «To menn gikk opp til tempelet for å be. Den ene var fariseer og den andre toller. Fariseeren stilte seg opp for seg selv og ba slik: ‘Gud, jeg takker deg for at jeg ikke er som andre mennesker, de som svindler, gjør urett og bryter ekteskapet, eller som den tolleren der. Jeg faster to ganger i uken og gir tiende av alt jeg tjener.’ Tolleren sto langt unna og ville ikke engang løfte blikket mot himmelen, men slo seg for brystet og sa: ‘Gud, vær meg synder nådig!’ Jeg sier dere: Tolleren gikk hjem rettferdig for Gud, den andre ikke. For hver den som setter seg selv høyt, skal settes lavt, og den som setter seg selv lavt, skal settes høyt.» Luk 18:9-14
Jeg har alltid tenkt at poenget med lignelsen er at «Tolleren gikk hjem rettferdig for Gud». Lignelsen handler om Guds nåde for synderen. Dette er jo virkelig et viktig punkt i denne lignelsen, men for ikke lenge siden oppdaget jeg et annet viktig poeng.
Jeg oppdaget det da jeg så hvem Jesus fortalte denne lignelsen til. Det står at Jesus fortalte denne lignelsen til «noen som stolte på at de selv var rettferdige, og så ned på alle andre». Denne gruppen mennesker lignet ikke på tolleren i lignelsen, men på fariseeren, som er selvgod. Herav kommer skjellsordet: Fariseisk.
Jeg har også hørt denne lignelsen utlagt der man har prøvd å si hvem denne fariseeren er i dag. Den gruppen jeg oftest har hørt blitt karakterisert som fariseiske er frelste og fromme mennesker. I sin frelsthet er de selvrettferdige, selvgode og selvopptatte.
Men ved å si dette så overser man Jesu poeng med lignelsen. Blant kristne kan man selvfølgelig finne selvgode mennesker, men selvgode mennesker finner man overalt, i alle type grupperinger.
Jesu budskap er at denne lignelsen kan ikke brukes mot andre mennesker. For i det øyeblikket man ser ned på andre som er selvgode har man selv blitt selvgod.
Jesu lignelse blir en utfordring til den enkelte, til meg og deg. Vi vet jo så godt at selvgod ikke er noe vi har lyst til å være, men det er så lett å havne i den grøften. Derfor må vi gang på gang la oss utfordre av Jesus og stille oss spørsmålet: Er jeg som fariseeren eller er jeg som tolleren?
