Publisert

Fariseernes hykleri Fredag 2.uke i faste


Ca leselengde:
2 min

Tekst: Lars Eritsland



Men jødene gikk ikke selv inn i borgen, forat de ikke skulle bli urene, men kunne ete påske. Pilatus gikk da ut til dem og sa: Hva klagemål fører dere mot denne  mann? De svarte og sa til ham: Var dette ikke en ugjerningsmann, da hadde vi ikke overgitt ham til deg. Pilatus sa da: Ta dere og døm ham etter deres lov! Jødene sa da til ham: Vi har ikke rett til å avlive noen - forat det Jesu ord skulle  oppfylles, som han sa for å gi til kjenne hva slags død han skulle dø.

Men de begynte å føre klagemål imot ham og sa: Denne har vi funnet villeder vårt folk og forbyr å gi keiseren skatt og sier om seg selv at han er Messias, en konge.
Joh 18:28-32; Luk 23:2

Jesus sa en gang at fariseernes surdeig er hykleri. Her får vi et skremmende innblikk i hykleriets gjennomsyrende makt. Med kaldt blod hadde disse menn betalt Judas for å svike sin mester. Så skaffet de falske vitner til å lyve på Jesus forat de kunne få noe å domfelle ham for. Og da Pilatus ikke uten videre ville strø sand på deres dødsdom, de hadde jo dømt ham til dø­den for gudsbespottelse, så diktet de fort og fikst opp et trefoldig klagemål som passet for romer­retten: Han villeder vårt folk, forbyr å gi keiseren skatt og sier om seg selv at han er Messias, en konge.

At de hele veien brøt Guds klare bud anfektet dem tydeligvis ikke det minste. - Men derimot kunne ingen makt få disse menn til å gå inn i borgen til Pilatus. For da ville de nemlig bli urene, så de ikke kunne ete påske!

Slik kan begrepet synd og urenhet bli full­stendig forvrengt når hykleriets synd gjennom­syrer ens liv og tenkemåte. Det er rent uhyg­gelig. Men det mest uhyggelige ved dette er at det ikke er et åndsfenomen som hører en fjern fortid til. Denne synden lever og trives midt imellom oss den dag i dag, selv om den ikke driver det så langt som den gangen. Og den ligger snublende nær for noen hver av oss. For vårt hjerte er svikefullt, sier Skriften, det vil si at det er disponert for fariseisme og hykleri.

Vi trenger derfor til å rense våre hjerter i lydighet mot sannheten fra all synd og all svik. Ellers kan vi snart ende som selvhjulpne spe­sialister på menneskebud mens Guds bud aktes for intet. Og så blir Kristi forsoning overflødig for oss, for vi klarer oss selv.

«Rens derfor ut den gamle surdeigen. For vårt påskelam er jo slaktet: Kristus.» 1  Kor. 5, 7. La oss ikke leve slik at hans død blir for­gjeves for oss.


 

Relatert