Pilatus talte da atter til dem, fordi han gjerne ville gi Jesus fri, og sa: Hva vil dere da jeg skal gjøre med ham som dere kaller jødenes konge? Men de ropte igjen og sa: Korsfest, korsfest ham! Da sa han for tredje gang til dem: Hva ondt har da denne mann gjort? Jeg har ikke funnet noe dødsskyld hos ham; derfor vil jeg refse ham og så gi ham fri. Men de trengte på med sterke skrik og krevde at han skulle korsfestes; og deres skrik fikk overhånd.
Da Pilatus så at han intet utrettet, men at det bare ble større oppstyr, tok han vann og vasket sine hender for folkets øyne og sa: jeg er uskyldig i denne rettferdiges blod, se dere dertil! Og alt folket svarte og sa: Hans blod komme over oss og våre barn!
Luk 23:20-23; Matt 27:24-25
Det er utrolig så lite mennesker kan tenke når de kommer i flokk. Se hvor de i avsindig, meningsløst raseri kan korsfeste sin beste venn, han som gikk omkring og gjorde bare vel.
Det er også forferdelig hvor lite medfølelse mennesker kan eie når de kommer i flokk. Hvor ille Jesus ble mishandlet, så krevde massen mer. «Korsfest, korsfest ham!» lød ropet.
Og det er uhyggelig hvor skråsikre menneskene kan være når de kommer i flokk. Uten betenkning stilte denne flokken både seg selv og sine egne barn som kausjon for at dødsdommen over Jesus var rett. «Hans blod komme over oss og våre barn!» sa de.
Hvorfor? Ingen visste det egentlig. Alle de andre ropte: «Korsfest!» og så ble jeg og med. For da måtte det vel være rett.
«Deres skrik fikk overhånd.» Det fikk overhånd over all fornuft. For så lite tenkte de da ikke til hverdags. Det fikk overhånd over alt godt hjertelag. For til daglig var de da ikke så rå og hjerteløse. Det fikk overhånd over den dulmende uro i dommerens samvittighet. Skriket rev til sist alt med seg, hørtes det ut for. Det overdøvde alle protester og lammet alle betenkeligheter.
Fikk da massens skrik virkelig overhånd over alle? Rev det alle med seg inn i denne blodige synd? Nei, ikke alle. Det var noen som var av sannheten. De hadde hørt hans røst. Og den røsten frelste dem fra folkeforførelsen. Det gjør den også i dag.
Men der hans røst ikke blir hørt, der kan alle verdens fornuftige røster ikke demme opp for den store forførelsen. For fornuften farer selv vill og fører vill. Dette har verden så ofte bevist. Og det skal til overmål vise seg i endetidens forferdelige folkeforførelse. Da skal endog de utvalgte føres vill om det var mulig, sier Jesus. Så overbevisende samstemmig skal massens skrik lyde. Men de som er av sannheten skal også da få høre hans røst og bli bevart.
Herre! La meg hver dag få høre så mye fra deg at jeg aldri blir forført av majoritetens makt, men alltid lever under din ledelse.
