Og straks, mens han ennå talte, se da kom Judas, en av de tolv, og med ham fulgte en stor hop med fakler og lamper, sverd og stokker; han hadde fått med seg vakten og tjenere fra yppersteprestene og fariseerne og gikk foran dem. Men han som forrådte ham, hadde gitt dem et tegn og sagt: Den jeg kysser, ham er det; grip ham og før ham sikkert bort! Mark 14:43-44
Så skulle vår Frelser tåle dette også at en av dem han selv hadde utvalgt førte an i kampen mot ham. Judas hadde fått med seg en stor og væpnet hop. Han måtte være trygg for at Jesus ikke skulle slippe vekk. Så utleverte han sin Mester med et kyss! Og deretter gikk han og kasserte inn prisen – tretti sølvpenger. Det var "den verdsattes verdi". Matt 27:9. For den pris kjøpte man en trell.
Judas. – Selve syndens gru og uhygge ligger over dette navnet fordi han bar det. En gang var han kalt til apostel. Men senere måtte Jesus kalle ham en djevel. En gang var han rustet med kraft til å drive Satan ut. Nå var han selv besatt av Satan. En gang en Kristus-forkynner. Men nå ble han Kristus-svikeren.
Hvordan kan da slikt gå for seg?
Ja, det er syndens grufulle gåte. Hva kan ikke synden drive det til i det mennesket som den får rå med! Judas lukket en dag Jesus ute fra sitt hjerte. Den dagen ble han alene med sin synd. Og så gikk det fra nederlag til hykleri, deretter forherdelse og til sist besettelse.
Også dette skulle vår Frelser tåle i sin fornedrelse. Men Judas’ historie er skrevet til advarsel for oss.
Du sjel som har kjent og motteke Guds kall
og Frelsaren lydig har vore,
å lat ikkje verda deg føra til fall,
og lat hennar glim deg ei dåre!
Ho lokka så mange, frå Jesus dei tok,
han sårt dei laut sletta av himmelens bok,
ei lenger som sine dei kjenna.
