Hagars flukt
La oss ta et langt skritt tilbake i historien, til fortellingen om Hagar slik vi finner den i Første Mosebok. I kapittel 16 og 21 møter vi Sarai og den egyptiske slavekvinnen Hagar.
På Sarais oppfordring går Abram inn til Hagar, og hun blir med barn. Trekantdramaet som følger er tidløst, og ender med at gravide Hagar flykter ut i ørkenen. Hun har ingen å rådføre seg med, ingen å klage til.
Men hun er sett, og snart blir hun funnet. En engel hilser henne med navn og konfronterer henne med to skjellsettende spørsmål: Hvor kommer du fra? Hvor går du hen? Det blir realitetsorientering og reorientering for Hagar: Vend tilbake. Bøy deg under og aksepter.
I tillegg får hun vite at hun er inkludert i et veldig løfte:
Stor vil jeg gjøre din ætt, så stor at den ikke kan telles. Se, du er med barn og du skal føde en sønn. Du skal gi ham navnet Ismael. 1. Mos 16:10f
Hagars historie ender ikke her. Sara føder. Så snart Isak er avvendt, blusser misstemningen mellom de to kvinnene opp på ny. Hagar ender enda en gang utenfor leiren, og hun går seg vill i ørkenen. I armene hennes ligger Ismael, Abrams førstefødte.
Hagar bærer løftet i armene, men det er slutt på drikkevannet barnefaren sendte med og hun er nedkjørt. Fortvilet legger hun løftesønnen fra seg under en busk og setter seg et stykke unna. Hun kniper igjen øynene, kanskje holder hun seg også for ørene for å stenge guttens gråt ute.
På ny lyder det usentimentalt fra himmelen: Hva er det med deg? Reis deg! Løft gutten opp! Øynene hennes åpnes, og hun får se en vannkilde.
Hvordan Gud er
Historien om Hagar taler tydelig om forholdet Gud – menneske. Første gang Hagar blir funnet overveldes hun av en erkjennelse av å være sett av Gud. Hvorfor ser Gud Hagar? Fordi hun er blitt urettferdig behandlet? Fordi hun er ensom, fortvilet og redd? Utvilsomt gode grunner, men Herrens blikk hviler ikke på Hagars situasjon, det henger ved løftet hun bærer i morslivet, Ismael, den første kimen til Abrams tallrike ætt.
Andre gang Hagar blir funnet sitter hun og gråter høyt. Et pilskudd unna ligger gutten hennes, også han gråter. Heller ikke nå er det Hagars fortvilte gråt som tiltrekker seg Guds oppmerksomhet.
Teksten presiserer at det er løftesønnen Herren hører. Og engelen henvender seg til Hagar – påfallende direkte: Hold gutten fast i hånden! Det er deg dette hylende løftet er betrodd. Vær ikke redd!
Patriarken Abram fikk to løftesønner. Gjennom Hagar ble han stamfar til en villfaren ætt. Den delte seg i mange grener, og ble senere i én sveip gitt gruppenavnet «hedninger». Dette er vår bakgrunn. Lengselen etter å bli sett og hørt ligger som en nedarvet klangbunn i våre liv.
Det er som om Gud i usentimental omsorg møter også oss med realitetsorientering og reorientering – Hvor kommer du fra? Hvor går du hen? Lik Hagar er du betrodd et løfte. Derfor er du sett og hørt. Hva innebærer dette? Fest det innadvendte blikket på løftet. Ikke slipp taket!
Den virkelige Løftesønnen, Jesus, knytter dette sammen i Fadervårs første bønn: La navnet ditt helliges. Hva betyr det? Herre, hold navnet ditt hellig: Stå ved Dine løfter!
