Vi har mistet noe langs veien. Noe viktig. Noe om hvile. Kort hvile og lengre hvile.
Som en afrikansk teolog slo fast under en tale til et kirkemøte i datidens Vest-Tyskland i 1989: Dere arbeider mer enn Gud. Han hvilte på den sjuende dagen etter sitt skaperverk og instituerte den til hviledag og helligdag.
Jeg har nettopp avsluttet et sabbatsår. Mitt første. Etter over førti år i arbeidslivet. Det var en viktig prioritering og en rik erfaring. 25-30 år for sent. Jeg har hatt kortere tjenestepauser tidligere – både til studier og på grunn av kortvarig sykdom, men aldri et helt år.
Alle som står i heltidstjeneste i Guds rike vil ha stort utbytte av å koble seg av etter ti-femten år for en stund. En tjenestepause. Minst et halvt år. Gjerne et helt. For å gjøre noe annet. Studere. Reise. Ta en annen jobb – midlertidig. Eller bare ha et friår.
Jeg kommer ikke på dette av meg selv, men har det fra andre. Andre som har lengre og rikere erfaring med dette enn meg. Og jeg har det fra vår viktigste kilde, Gud selv.
I den gamle pakts tid anbefales hvert 7. år som en sabbatshvile – og ikke bare for folket, men for hele landet. På Sinaifjellet sier Herren til Moses:
Tal til israelittene og si til dem: Når dere kommer inn i det landet jeg vil gi dere, skal landet holde sabbat for Herren. (…) I det sjuende året skal det være sabbat, et hvileår for landet, en sabbat for Herren. Da skal du verken så åkeren eller beskjære vinstokkene. 3 Mos 25:1-4
Hva er hensikten med sabbatshvile, enten det handler om den ukentlige eller den lengre? Ifølge Guds diktat til Moses, skal den være «for Herren» (v 2 og 4). Og den skal være hellig. Av sammenhengen skjønner vi at sabbat – enten det er en dag, en uke, en måned eller et år – best kan beskrives med ordet fordypning. Fordypning av relasjonen mellom oss og Gud, fordypning av våre menneskelige relasjoner, fordypning i selvinnsikten og fordypning av vårt forhold til resten av skaperverket.
Fordypning og røtter hører sammen. Skal en plante utvikle seg godt og sunt, må røttene trenge ned i jorda og feste seg. Den må slo rot. Og røttene må søke ned til grunnvannet, livskilden. Fordypning. Det forutsetter at den får stå i ro og får nok tid på seg. Det samme gjelder oss. Vi må finne tilbake til sabbatshvilen, både den kortvarige og den lengre.
Den danske psykologi-professoren Sven Brinkmann skrev i 2014 en tankevekkende bok med tittelen «Stå imot», hvor han problematiserer nåtidens høye livs- og aktivitetstempo ved å skildre travelhetens «føtter» med langsomhetens og stillhetens «røtter». Han skriver: Som tittelen på denne boka antyder, kan vi øve oss i å bli stående. Kanskje vi med tiden til og med kan slå røtter. (s 18)
Slik tenkte også de bibelske forfatterne. Inspirert av Herrens Ånd innledes bibelens store bønnebok, Salmene, med følgende skildring om hvem som har sin glede i Herren og er salig:
Han er lik et tre plantet ved rennende vann. Det gir frukt i rett tid, og løvet visner ikke. Alt han gjør, skal lykkes. Sal 1:3
Nøyaktig samme tanke tar profeten Jeremia opp noen hundre år senere, men forsterker og utdyper bildet:
Han er lik et tre som er plantet ved vann og strekker røttene mot bekken. Det frykter ikke når heten kommer, løvet er grønt. Det engster seg ikke i tørketider og slutter ikke å bære frukt. Jer 17:8
Hviledagen og sabbatsåret kaller på oss – til fordypning i alle relasjoner. Mest i forhold til Gud. Hører du kallet?
