Jeg kjenner ham ikke, kvinne! Søndag 2. uke i faste

Ca leselengde:
2 min

Tekst: Lars Eritsland

Publisert:


Mens Peter var nede i gårdsrommet, kom en av yppersteprestens tjenestepiker, dørvokter­sken, og da hun så Peter sitte ved ilden og varme seg, stirret hun på ham og sa: Også du var med denne nasareer, Jesus.

Men han nektet det for alle og sa: Jeg kjen­ner ham ikke, kvinne, og jeg forstår ikke hva du mener. Og han gikk ut i forgården, og ha­nen gol.

Men en annen pike så ham og begynte å si til dem som sto der: Også denne var med Jesus fra Nasaret. De sa til ham: Du skulle vel ikke være en av hans disipler du også? Og en annen sa: Du er en av dem. Men han nektet det atter, og det med en ed og sa: Menneske, jeg er ikke, jeg kjenner ikke det menneske.
Matt 26:69-74; Mark 14:66-68

Peters fornektelse var forferdelig. Og enda verre ble den for hver gang han måtte gjenta den. Det er nok alltid slik med løgnen. Den tåler ikke å gjentas uten å forsterkes. Vi merker denne stigningen i Peters fornektelse:

«Han nektet det for dem alle . . .»

«Han nektet det atter, og det med en ed.»

«Da ga han seg til å forbanne seg og sverge: Jeg kjenner ikke det menneske dere taler om.» Så var det altså ikke bare av sine fiender Jesus måtte lide mye, han måtte også lide mye av sine venner. Det er alltid tungt å bli sviktet.

Men det er tyngst å bli sviktet av sine nærmeste. Og aller tyngst å bli sviktet av dem når en tren­ger dem mest. I denne natten dryppet Peter bitre dråper i Jesu lidelses beger.

For noen timer siden nektet Peter å tro at noe slikt kunne hende. Ikke engang Jesus kunne overbevise ham om at dette var mulig, så full­stendig utenkelig syntes han det var. Men nå var det altså hendt allikevel. Og Peter fikk se at det var muligheter i ham til verre ting enn han visste.

Men i dette stykke er ikke Peter noe ene­stående tilfelle. Vi har alle del i den samme natur, selv om vi ikke har Peters temperament. Bibelen sier: «Svikefullt er hjertet, mer enn noe annet, og ondt er det; hvem kjenner det?» I de stille tider kan en ha vanskelig for å tro at det er så ille, for da synker slammet til bunns. Men kommer det et uvær som lager grunnbrott i sjelen, da kan en bli like skremt av seg selv som Peter ble. For vi er ikke bedre enn han.

Derfor trenger vi en Frelser som er ren og hel til grunnen i sitt vesen med en kjærlighet som aldri svikter og en trofasthet som aldri skuffer. Vi trenger Jesus. Må Gud hjelpe oss til å våke og be, så vi alltid ser dette klart og holder oss nær til ham.


 

Relatert