Josef–historien gir oss mer enn konturer. Ved tydelige streker skisserer bibelteksten Josefs livsløp for oss – fra han var 17 år gammel. Ytre forhold klargjøres. Men også Josefs og brødrenes indre liv males. Følelsesladede relasjoner får ekstra sterke farger.
Josef blir skoleeksempelet på at gode etiske holdninger kan overleve både i dype kriser og på maktens tinder. I så måte er Josef blant Bibelens største idealer.
Som tenåring var han vel nesten naiv i sin idealisme: Sladret på brødrene. Fortalte uten blygsel om drømmene sine. Men han vokste i alder og visdom. Guds livslover ble hans orienteringspunkt. Hans nei i fristelsens stund var gudsfrykt i praksis (1 Mos 39:9).
Og han bevarte verdigheten når livet virket helsvart. Det vakte hedningenes interesse. Han lot heller ikke oppturen gå seg til hodet. Han ble en klok politiker. Og han bearbeidet sine indre sår. Han regisserte oppgjøret med brødrene slik at konflikten endte med ekte omfavnelser. Den bitre roten fikk ikke vokse og volde ny skade (Heb 12:15). Her er mye å lære av Josef.
Gjennom årene fikk han se sin fornedrelse og opphøyelse som et ledd i Guds store plan. «Dere tenkte å gjøre ondt mot meg, men Gud tenkte det til det gode, for han ville gi liv til et stort folk, slik vi ser i dag» (1 Mos 50:20).
Jeg undres: Er det ikke noe profetisk her? Noe som peker fram mot Jesus?
Jo. Sannelig.
Josefs fornedrelse og opphøyelse kan betraktes som et forbilde. Et bilde på forhånd. Vi ser konturene av Jesus, Bibelens hovedperson.
Josefs brønn var dyp. Faraos fengsel var mørkt. Men Jesus ‘sank i vår jammer ned så dypt som ingen vet’. «… pint under Pontius Pilatus, korsfestet, død og begravet». Det var Guds plan. Noen uker senere sto han med naglemerker i hendene og sa: «Meg er gitt all makt …» (Matt 28:18). På Kristi himmelfartsdag kronte Gud selv ham med ære og herlighet (Heb 2:9).
Josefs brødre bøyde seg for Josef. Vi kan som ‘brødre’ bøye oss for Jesus. Følgende strofer er skrevet både med Josef og Jesus i tankene.
Du elskede sønn av vår Fader,
vi svek deg i tanker og ord,
vi handlet imot deg i ondskap,
vår synd er ufattelig stor.
Angerens ord.
Din død ble til liv for oss brødre,
du seiret i prøvelsens stund,
du oppsto fra dødens fengsel
og rakte oss livets brød,
vi var i nød.
Vår bror og vår høyeste Herre
som frelste et hungrende folk,
vi bøyer oss ned for din trone,
vi tilber – og følger din vei,
vil tilhøre deg.
