Sing lullaby!
Lullaby baby, now reclining,
sing lullaby!
Hush, do not wake the infant king.
Angels are watching, stars are shining
over the place where he is lying:
sing lullaby!
Sing lullaby!
Lullaby baby, now a-sleeping,
sing lullaby!
Hush, do not wake the infant king.
Soon will come sorrow with the morning,
soon will come bitter grief and weeping:
sing lullaby!
Sing lullaby!
Lullaby baby, now a-dozing:
sing lullaby!
Hush, do not wake the infant king.
Soon comes the cross, the nails, the piercing,
then in the grave at last reposing:
sing lullaby!
Sing lullaby!
Lullaby! is the baby awaking?
sing lullaby.
Hush, do not stir the infant king.
Dreaming of Easter, gladsome morning,
conquering death, its bondage breaking:
sing lullaby!
"
I førjulstida lytter jeg til NRK klassisk, «Lyden av historien»; De kjente og kjære julesangene, de store sakrale verkene som Bachs juleoratorium og Händels Messias.
Julegleden i Bachs juleoratorium utrykkes med trøkk i pauker og sprudlende polyfoni, men plutselig bryter melodien til en kjent påskesalme inn (O, Hoved høyt forhånet) i koralen.
Hvordan skal jeg ta i mot deg
og hvordan skal jeg møte deg?
O,du som hele verden venter på,
O, du, mitt hjertessmykke!
O, Jesus, opplys meg,
så jeg kan vite hva som behager deg?
Programlederen minner oss på at «det ender jo ikke så bra» med dette søte Jesusbarnet.
I høst har min yngste datter lest historie, det har gitt anledning til samtale og refleksjon, menneskenes historie er svært voldelig og blodig, også kirkens historie. Kristne mennesker har lidt martyrdøden, men de har også vært bødler og startet blodige kriger.
I den katolske kirke har det flammet kjetterbål. Hundre år før Luther, ønsket Jan Hus i Tsjekkia å reformere kirken, han ble lurt i et bakholdsangrep og brent på bålet. Luther gjenoppdaget evangeliet og troens grunnlag, skriften alene, troen alene og nåden alene. Mot svermerne ( anabaptistene) var han ikke så nådig, «drep dem som gale hunder».
I dødsåret for Luther brøt 30-årskrigene ut, som dels var en krig mellom katolikker og protestanter, dels ren maktkamp mellom keisere og konger i Europa.
Fra 1300-1600 tallet ble Europa hjemsøkt av pestepidemier ca hvert 20. år. På 1600-1700 tallet, da renessansen og opplysningstid hadde gjort seg gjeldende, oppsto det en epidemi av trolldomsprosesser gjennom hele Europa i både katolske og protestantiske land. Norge lå høyt på den statistikken. Heksebålene flammet, det finnes mye dokumentasjon fra rettsprosessene.
Her gjaldt intet prinsipp om at tvilen skal komme tiltalte til gode.
Mange av de gamle julesalmene er ganske realistiske og gir ikke bare utrykk for ren juleidyll.
I «Her kommer dine arme små» synger Brorson:
All verden stod i satans pakt
Da brøt vår Jesus frem med makt
Og rev oss ut med blodig hånd
Av alle våre fienders bånd.
Jesubarnets historie blir også en blodig historie, henrettet av Romerske soldater.
Men Guds dårskap er visere enn menneskenes.
Det ender ikke så dårlig som programlederen i NRK klassisk antyder.
Brorson synger også:
Her er nytt fra dødens porte,
Livet døde, syntes borte,
Men dog vant allikevel
Sion sjunger ham i møte:
Da vår Samson falt og døde,
Slog han døden selv i hjel.
Tross slangen! Hans hoved
fikk hva ham var lovet.
Her har vi nu mannen,
oppstanden, oppstanden,
Halleluja! Hallejuja!
Vår natt er platt forsvunden,
Vår tid er blid opprunnen.
Tross Satans hele leir!
Guds Lam fikk ham nu bunden,
Og vi deri har funden
en evig, evig seir.
Halleluja! Hallejuja!
Hallelujakoret hos Händels Messias utrykker til fulle dette framtidshåpet.
Så er vår juleglede hevet over de ytre forhold vi måtte oppleve denne julen.
I Händels Messias hører vi trøsterikt:
Ta mitt åk på og lære av meg for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet, så skal dere finne hvile for deres sjeler. Matt 11:29
Julen 1943 satt den tyske presten Dietrich Bonhoeffer i fengsel, han var en av de få tyskere som protesterte mot «det tredje riket».
Han trøstes av Paul Gerhards salmevers:
Herren våker når jeg sover
Og fornyer stilt mitt sinn
Så den nye morgen stråler
Bærer nåde til meg inn.
Var der ingen Gud som lot
Over meg sitt åsyn skinne,
Kunne ingen morgen rinne
Uten angst ved hjerterot.
Alt forgår, men ett jeg vet,
Evig er Guds kjærlighet.
