Jeg elsker grammatikk! Jeg elsker hvordan små forandringer i et ord, eller enkelte ord i en setning, kan endre hele meningen i det jeg sier. Noen ord kan gi en drastisk forandring, andre bare nyanserer betydningen litt.
Blant de mest fascinerende ordene i språket vårt er preposisjonene. De der små ordene som forteller noe om hvordan et ord eller uttrykk forholder seg til noe annet. Det er for eksempel forskjell på om ei bok er skrevet på/under/om/av/hos/i/til/fra noen. Noen av betydningene blir visstnok ganske absurde, andre forteller helt ulike, men like troverdige, ting om hva som har skjedd.
I det siste har jeg tenkt en del på hvordan ulike preposisjoner kan knytte sammen uttrykket «å glede seg» med ordet «julen». Kanskje skal du stoppe litt opp nå, og tenke gjennom selv. Hva er forskjellen på å binde sammen disse to med «til», «over» og «i»?
Å glede seg til julen
Jeg har alltid gledet meg til jul. Da jeg var mindre kunne jeg allerede om sommeren juble over at det bare var så og så mange måneder til jul. Så ekstremt er det ikke nå lenger. Men jeg gleder meg fortsatt – veldig – til jul.
Å glede seg til noe er et herlig uttrykk. Jeg sliter med å oversette det til enkelte andre språk, og det gjør meg bare enda mer glad i dette uttrykket. Det forteller noe om gleden man kan kjenne allerede før noe faktisk har skjedd. Det forteller om forventning og om optimisme.
Det er en utrolig velsignelse å få glede seg til noe i livet. Og jeg er utrolig takknemlig for at jeg får glede meg til jul. Det er sørgelig mange som ikke gjør det.
Jeg gleder meg til selve julefeiringen med familien, til alle de koselige og tåpelige tradisjonene, og til å være sammen med både nær familie og storfamilie.
Jeg har også gledet meg til ventetiden før jul, til advent. Jeg har gledet meg til å høre på julemusikk, til å planlegge og til å kjøpe julegaver, til å henge opp julestjerna i vinduet, til å være på julekonsert hvor sangene handler om Jesus, til å bake julekaker, og til å prøve å lære toåringen min noe om hvorfor vi feirer jul.
Jeg har ventet på det, og gledet meg til det. Og skulle julen bli helt ødelagt, har gleden fortsatt vært like reell. For å glede seg til noe er ikke avhengig av hva som faktisk kommer til å skje, men om forventningen til noe godt.
Å glede seg over julen
Jeg gleder meg også over julen. Med det mener jeg at jeg gleder meg over budskapet julen formidler. Når man gleder seg over noe, gjør tanken på dette «noe» at vi smiler, inni eller utenpå, og kjenner på en varm og god følelse i kroppen.
Jeg kjenner på en slik dyp, takknemlig glede når jeg tenker på at Jesus ble født, på at Gud sendte en frelser.
Jeg gleder meg for eksempel over hvordan de gode nyhetene ble forkynt for gjeterne på marken. Jeg har hørt flere andakter og prekener som forklarer hvordan gjeternes situasjon og anseelse var på den tiden. Jeg har hørt at de hadde en tidvis farlig og krevende, men dårlig betalt, jobb. De var nok ikke særlig vel ansett i samfunnet.
Og likevel, til akkurat disse var det englene først forkynte budskapet om frelseren som var født. Det er virkelig noe å glede seg over for alle oss som ikke føler oss helt gode nok.
I år har jeg også fått glede meg over noen andre som fikk besøke, og hylle, det lille barnet. De var nok mest sannsynlig ikke ved krybben sammen med gjeterne, men de møtte i alle fall Jesus som et lite barn og var sånn sett likevel blant de første som tok imot budskapet om at en konge, en frelseskonge, var født.
Disse var ikke blant de lavest rangerte i samfunnet. Tvert imot! De var, så vidt jeg har forstått, svært så høyt på strå. De var smarte, lærde, dypt studerende. De har blitt kalt både vismenn, magikere og konger, men kanskje ville vi i dag kalt dem akademikere?
Jeg har virkelig kjent på glede over at det ikke bare var ett bestemt samfunnslag som fikk være nær Jesus. Også de som egentlig kunne så mye, og «var» så mye, fikk knele for ham som er så enda mye mer.
I år fikk jeg delta på julevandringen «Veien til Betlehem». I den aller siste scenen får vi se hvordan vismennene kneler foran krybben og legger ned sine praktfulle gaver. Men så får også tiggerbarna, som tidligere i julevandringen har synliggjort noe av den elendigheten som var i Israel på den tiden, knele ned for Jesu krybbe og legge ned tiggerkoppene sine med småmyntene.
Og så kan vi publikummere stå der og se på, og glede oss over, at han som ligger i krybben ikke ser på verken status i samfunnet, gavens verdi, giverens utseende, kjønn eller etnisitet. Det vil si, han ser det alt sammen, men tar imot dem alle sammen. Og jeg gleder meg over at denne kongen, denne himmelsønnen, også tar imot meg.
Å glede seg i julen
Jeg har også blitt så glad i å tenke på at jeg får glede meg i julen. Dette bittelille ordet «i» er så utrolig vakkert. Det forteller oss at vi er omsluttet av noe. En person som svømmer i vannet, er omsluttet av vann. Når jeg sitter i en koselig stue, er denne stuen og dens gode atmosfære rundt meg på alle kanter. Og hva frister vel mer, når en hektisk dag er på hell, enn å synke dypt ned i en god, myk sofa.
Når jeg gleder meg i julen, er det en nokså passiv handling, noe jeg kan gjøre mens jeg sitter eller ligger i senga, mens jeg vandrer gjennom dalende snø, eller mens jeg vasker opp. Men jeg kjenner på gleden over at jeg får leve i julebudskapet, at jeg får bli omsluttet av Guds omsorg, av Guds storslåtte, og likevel nærmest bortgjemte, plan om å sende en frelser, en som skulle bli prøvd i alt og som derfor kan ha medlidenhet med oss i alle våre prøvelser. (Hebr 2:17; 4:15)
Og når jeg synes livet dytter og skubber litt hardt i meg, kan jeg synke så dypt ned i denne Guds omsorg-sofaen som jeg orker, og bare være akkurat der. Om jeg kjenner det eller ikke, kan jeg vite at hans omsorg omslutter meg, og at jeg får leve i den.
«Å glede seg» og «å være glad»
Kanskje er det også andre preposisjoner som kan gi oss flere nyanser. Men til slutt vil jeg heller nevne et annet grammatikalsk fenomen, «synonymer». Det er et begrep for ord eller uttrykk som betyr det samme, for eksempel «mor» og «mamma».
Men ifølge en (meget lærd) lærer jeg hadde i spansk grammatikk finnes det ikke ekte synonymer. Han hevdet at det alltid vil være bittesmå nyanser og ulikheter når det kommer til betydning eller bruk av to ulike ord eller uttrykk. Dersom en person for eksempel bruker både ordene «mor» og «mamma» i sitt dagligspråk, vil han nemlig ikke bruke dem i akkurat samme situasjoner og med akkurat samme betydning. Det vil ligge en, mer eller mindre bevisst, nyanseforskjell i hva ordene innebærer.
Ofte tror jeg at vi regner «å glede seg» som et synonym til «å være glad». Derfor synes vi det er vanskelig å skulle forstå og forholde oss helt til bibelvers som «Gled dere alltid i Herren!» (Fil 4:4 – merk forøvrig ordet «i»). For hvem klarer vel å være glad hele tiden?
Men jeg tror ikke disse to uttrykkene er synonymer. Og jeg tror at du også kjenner på at det er en viss forskjell mellom dem. Men akkurat hva den forskjellen består i skal du selv få gruble videre på!
